Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trenger sårt noen råd hva vi skal gjøre med vår Staffordshire Bull Terrier gutt på 6 år. For 7 mnd siden fikk vi en baby, og han er helt besatt av å passe på babyen. Han er på «vakt» hele dagen for hver minste lyd og skal være «først» til babyen f.eks hvis baby våkner fra dupp i vogna, vil ha hjelp til å snu seg på gulvet (hyler) og lei av å ligge på magen (hyler) og skal helst ligge helt inntil baby med snuten og er besatt av å sleike (dette får han ikke lov til). Hvis jeg skal løfte opp baby uansett fra hvor kommer han stupende, lager baby lyd og han er i et annet rom kommer han i racerfart og river ned ting på sin vei fordi han stresser med å være først. Det er først når ungen tar natt at han legger seg ned for å sove. Vi (jeg som er hjemme dagen lang i permisjon), korrigerer, korrigerer er konsekvent, roser når han gjør noe bra. Så er vi tilbake på «start» hver dag. Gruer meg til å gå ut av soverommet for å starte dagen for da er han i gang igjen. 

Vi har inkludert han og invitert han med siden dag 1. Synes det er vanskelig hvor jeg skal sette grensene, og det føles ikke riktig å jage han helt bort fra ungen (at han aldri får være i nærheten føles ikke riktig). Jeg er så utslitt av han, at vi vurderer hvor lenge vi kan holde på med han. Det hører med til historien at han har vært en utfordrende hund fra dag 1. Veldig vanskelig på mange områder, men vi prøver så godt vi kan.. dvs. hopper, sleiker, er helt vill når det kommer til besøk (klarer ikke å roe seg ned) - dette har vi slitt med i alle år. Har også hatt personlig hundetrener for noen år siden, ble litt bedre - men langt i fra bra nok. Jeg har lite kontroll på han når det er besøk i hus (han er helt tett i ørene) og med en baby på armen så ender det dessverre med at han må være på eget rom for å ikke plage besøket. Noen av besøket synes det er greit og vil «korrigere han selv», mens når vi har besøk av andre med babyer og småbarn så tør jeg ikke ha han løs fordi han er vill, kan hoppe og er tung hund (ikke vandt med barn før vi fikk selv). Da ender det med eget rom eller bur hvis han driver å skraper på døren. Men han ligger stort sett å uler der inne helt til besøket går - forferdelig slitsomt synes jeg, men prøver å overse det. Synes det er flaut rett og slett, men må bare jobbe med meg selv. Må legge til at samboer har bedre kontroll på han enn meg, men både jeg og han jobber hardt og mye med han.

De som passer han fast er vandt med hund, og har aldri vært borti en slikt energinivå som på vår hund - men de har bedre kontroll på han en det vi har, og synes han er en flott og veldig snill hund - men en spesiell hund som «er noe for seg selv». Det er viktig for meg å legge til at vi har litt kontakt med de som har hans søsken, de hundene er HELT lik så det må være litt genetikk dessverre.

Han har som sagt alltid vært en utfordring, men når livet hjemme med han nå også er vanskelig med baby i hus så blir det rett og slett for mye. Vet ikke hva vi skal gjøre mer..

 

Skrevet

Hvor mye aktivitet får han? Får han noe annet enn tur sammen med barnevogn? Det er jo en veldig energisk rase du har, som trenger å få brukt seg både fysisk og mentalt. Jeg tenker det er en forutsetning for å kunne jobbe med hunden for å lære den bedre vaner.

Du snakker mye om korrigering her, hvordan korrigerer dere? Korreksjon i hundetrening fungerer, men det må brukes riktig, konsekvent, og være sterkt nok, for å fungere. Her vil jeg heller anbefale å bruke tilrettelegging og belønning. Hvis dere korrigerer mye/feil i forbindelse med babyen risikerer dere også at hunden får en negativ assosiasjon til barnet etterhvert. Jeg ville heller aldri latt besøkende og "alle mulige andre" korrigere hunden, det er dere som skal oppdra ham og dere han skal høre på. Jo flere som skal "trene" og korrigere en hund jo mer risikerer du at han blir forvirret og usikker. Med en 6 år gammel hund med innarbeidede (u)vaner og 7 mnd "trening" i å passe på baby kommer det til å bli krevende å endre vaner uansett.

Først og fremst, sørge for at han for rikelig med fysisk og mental aktivisering, borte fra babyen. Løpe/sykkelturer, søk, lydighetstrening, eller hva dere nå liker å gjøre.

Jobb med at han skal ligge rolig på "plassen sin" inne, lær ham å gå dit på kommando og bli liggende. Dette vil ta tid! Gi ham gjerne noe å tygge på for å bli liggende og slappe av litt på plassen. Når dette sitter godt nok kan du bruke det som en kommando både når dere har besøk og når han styrer med babyen.

Når dere har besøk ville jeg hatt ham i bånd hos deg, så kan du få ham til å legge seg ved føttene dine eller ved siden av der du sitter. Dette må såklart belønnes jevnlig, mye i starten, men forhåpentligvis lærer han seg å bli liggende etterhvert.

For meg høres det generelt ut som en helt normal staff, som trenger rikelig med aktivitet og minst like mye rotrening for å kunne slappe av i ulike situasjoner.

  • Like 4
Skrevet
På 3/19/2021 at 1:15 PM, simira skrev:

Hvor mye aktivitet får han? Får han noe annet enn tur sammen med barnevogn? Det er jo en veldig energisk rase du har, som trenger å få brukt seg både fysisk og mentalt. Jeg tenker det er en forutsetning for å kunne jobbe med hunden for å lære den bedre vaner.

Du snakker mye om korrigering her, hvordan korrigerer dere? Korreksjon i hundetrening fungerer, men det må brukes riktig, konsekvent, og være sterkt nok, for å fungere. Her vil jeg heller anbefale å bruke tilrettelegging og belønning. Hvis dere korrigerer mye/feil i forbindelse med babyen risikerer dere også at hunden får en negativ assosiasjon til barnet etterhvert. Jeg ville heller aldri latt besøkende og "alle mulige andre" korrigere hunden, det er dere som skal oppdra ham og dere han skal høre på. Jo flere som skal "trene" og korrigere en hund jo mer risikerer du at han blir forvirret og usikker. Med en 6 år gammel hund med innarbeidede (u)vaner og 7 mnd "trening" i å passe på baby kommer det til å bli krevende å endre vaner uansett.

Først og fremst, sørge for at han for rikelig med fysisk og mental aktivisering, borte fra babyen. Løpe/sykkelturer, søk, lydighetstrening, eller hva dere nå liker å gjøre.

Jobb med at han skal ligge rolig på "plassen sin" inne, lær ham å gå dit på kommando og bli liggende. Dette vil ta tid! Gi ham gjerne noe å tygge på for å bli liggende og slappe av litt på plassen. Når dette sitter godt nok kan du bruke det som en kommando både når dere har besøk og når han styrer med babyen.

Når dere har besøk ville jeg hatt ham i bånd hos deg, så kan du få ham til å legge seg ved føttene dine eller ved siden av der du sitter. Dette må såklart belønnes jevnlig, mye i starten, men forhåpentligvis lærer han seg å bli liggende etterhvert.

For meg høres det generelt ut som en helt normal staff, som trenger rikelig med aktivitet og minst like mye rotrening for å kunne slappe av i ulike situasjoner.

Takk for fint og utdypende svar! Vil bare si at jeg har lest gjennom det flere ganger og startet å jobbe med tipsene dine allerede fredag. Jeg kommer med et bedre svar litt senere. ?

Tusen takk!

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet (endret)

Jeg er veldig sen å svare her, vi har hatt litt avlastning så hunden har vært hos sine faste passere i noen uker. Nå har han vært hjemme noen uker og han har vært litt bedre enn før han dro, vi trener på plass og han er ikke like «gal» etter å komme først til baby. Han vil fortsatt være først når baby lager lyd eller vi går bort til barnet, prøver å trene på plass og hvis han holder litt avstand og er roligere lar jeg det gå. 
 

Jeg er veldig redd for at vi trener feil slik at han får negativ assosiasjon til barnet. Det blir mye korrigering synes jeg, det er litt slitsomt for oss, men tenker spesielt på han at det ikke blir for mye eller feil korrigering. Barnet rører seg mye nå og er «over alt» så hunden er blitt litt mer vant men går bort ofte for å sleike eller ligge helt inntil (får ikke lov til det eller å sleike). Han har nylig startet med at han står over barnet som ligger på gulvet og «setter seg» på barnet!! Han setter seg ikke ned, men ser ut som han prøver sitte? Har prøvd å Google hva dette betyr, og håper ikke det er noe negativt - klarte ikke å finne ut om det betyr noe. Det er selvsagt totalt forbud, han får ikke lov å holde på slik - har gjort det 3 ganger i det siste. 
 

Det har som sagt gått mye bedre enn da jeg skrev innlegget og han er mer lydig når det gjelder på plass!

 

Endret av Blomster
Skrevet

For å legge til så har han brukt å sitte på fanget, og helst oppå meg og samboer - mulig «typisk staff»? Så det er ikke sikkert det betyr noe, men han får selvsagt ikke lov til det når det kommer til barnet!

Skrevet

Du skriver at det blir mye korrigering, hva består denne korrigeringen i? Hvis det du mener er at dere jobber med å lære ham å legge seg så ja, det er mye jobb å lære inn nye vaner på en voksen hund.

Kan dere skille av slik at hund og baby begge kan bevege seg og se hverandre, men at hunden ikke kommer bort til? Ved hjelp av babygrinder osv?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...