Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å slutte med piping for oppmerksomhet


Gjest010203
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vår kjære sosiale hund har i snart 8 år sovet sammen med oss på soverom i 2.etasje. Etter en operasjon i kneet velger vi at hun ikke skal "rase" opp og ned den trappa og har derfor sperret av trappa nede. Hun har godt med alternativer til soveplass, alt det er ivaretatt. Veldig tidlig på morgenen finner hun ut at vi ikke er der, hun står da nede i 1.etasje og piper og jamrer... Hver eneste dag! Noen som har tips til å trene bort dette? Å overse er jo ingen mulighet, vi må jo på et tidspunkt stå opp for å komme oss på skole/jobb ;) Hun kan gjerne pipe og holde på i opptil en time, så hun er ganske standhaftig. Men siden man må opp og stå på morgenen, får hun jo på en måte et resultat av oppførselen. Å time at en familie skal stå opp akkurat når hun IKKE piper er på grensen til umulig, så jeg syns det er veldig vanskelig å ikke gi henne en "belønning" for oppførselen, for hun vil jo bare at vi skal komme til henne og det gjør vi jo når vi står opp. Håper noen har en lignende erfaring og har noen tips til hvordan det kan løses :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det an å ha henne oppe, og heller sperre trappen øverst slik at hun ikke kan gå ned uten at dere er med? Forutsatt at hun tåler det, såklart. Du sier "velger", så jeg antar at dyrlegen har sagt at det er ok å gå i trapper etter den første rekonvalesenstiden.

En etablert vane i så mange år vil være krevende å endre. Det beste rådet jeg kan gi er å sette på klokka og stå opp før hun begynner å pipe, rett og slett. En kort tur og frokost da, før dere starter på "egen morgen".

Det kan eventuelt kombineres med at noen sover nede en kort periode og tar henne ut før hun begynner å pipe om morgenen, men jeg tror helt ærlig ikke at det vil hjelpe mye med en så etablert vane.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, KrisH skrev:

Hei!

Vår kjære sosiale hund har i snart 8 år sovet sammen med oss på soverom i 2.etasje. Etter en operasjon i kneet velger vi at hun ikke skal "rase" opp og ned den trappa og har derfor sperret av trappa nede. Hun har godt med alternativer til soveplass, alt det er ivaretatt. Veldig tidlig på morgenen finner hun ut at vi ikke er der, hun står da nede i 1.etasje og piper og jamrer... Hver eneste dag! Noen som har tips til å trene bort dette? Å overse er jo ingen mulighet, vi må jo på et tidspunkt stå opp for å komme oss på skole/jobb ;) Hun kan gjerne pipe og holde på i opptil en time, så hun er ganske standhaftig. Men siden man må opp og stå på morgenen, får hun jo på en måte et resultat av oppførselen. Å time at en familie skal stå opp akkurat når hun IKKE piper er på grensen til umulig, så jeg syns det er veldig vanskelig å ikke gi henne en "belønning" for oppførselen, for hun vil jo bare at vi skal komme til henne og det gjør vi jo når vi står opp. Håper noen har en lignende erfaring og har noen tips til hvordan det kan løses :)

Hvis hunden har sovet sammen med dere i 8 år finner jeg det helt naturlig at hun reagerer på å bli sperret ute . Hunden forstår selvfølgelig ikke hvorfor hun plutselig ikke får sove sammen med dere , som hun alltid har gjort. Det ville være merkeligere om hun ikke reagerte.

Med mindre hunden er av XXXL størrelse, så er vel den enkleste og snilleste løsningen og sperre av trappen med barnegrind og bære hunden opp og ned? Hunden får fortsatt sove der hun er vant og dere får sove lengre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...