Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Posted

Hei!

Vår kjære sosiale hund har i snart 8 år sovet sammen med oss på soverom i 2.etasje. Etter en operasjon i kneet velger vi at hun ikke skal "rase" opp og ned den trappa og har derfor sperret av trappa nede. Hun har godt med alternativer til soveplass, alt det er ivaretatt. Veldig tidlig på morgenen finner hun ut at vi ikke er der, hun står da nede i 1.etasje og piper og jamrer... Hver eneste dag! Noen som har tips til å trene bort dette? Å overse er jo ingen mulighet, vi må jo på et tidspunkt stå opp for å komme oss på skole/jobb ;) Hun kan gjerne pipe og holde på i opptil en time, så hun er ganske standhaftig. Men siden man må opp og stå på morgenen, får hun jo på en måte et resultat av oppførselen. Å time at en familie skal stå opp akkurat når hun IKKE piper er på grensen til umulig, så jeg syns det er veldig vanskelig å ikke gi henne en "belønning" for oppførselen, for hun vil jo bare at vi skal komme til henne og det gjør vi jo når vi står opp. Håper noen har en lignende erfaring og har noen tips til hvordan det kan løses :)

Posted

Går det an å ha henne oppe, og heller sperre trappen øverst slik at hun ikke kan gå ned uten at dere er med? Forutsatt at hun tåler det, såklart. Du sier "velger", så jeg antar at dyrlegen har sagt at det er ok å gå i trapper etter den første rekonvalesenstiden.

En etablert vane i så mange år vil være krevende å endre. Det beste rådet jeg kan gi er å sette på klokka og stå opp før hun begynner å pipe, rett og slett. En kort tur og frokost da, før dere starter på "egen morgen".

Det kan eventuelt kombineres med at noen sover nede en kort periode og tar henne ut før hun begynner å pipe om morgenen, men jeg tror helt ærlig ikke at det vil hjelpe mye med en så etablert vane.

  • Like 1
Posted
1 time siden, KrisH skrev:

Hei!

Vår kjære sosiale hund har i snart 8 år sovet sammen med oss på soverom i 2.etasje. Etter en operasjon i kneet velger vi at hun ikke skal "rase" opp og ned den trappa og har derfor sperret av trappa nede. Hun har godt med alternativer til soveplass, alt det er ivaretatt. Veldig tidlig på morgenen finner hun ut at vi ikke er der, hun står da nede i 1.etasje og piper og jamrer... Hver eneste dag! Noen som har tips til å trene bort dette? Å overse er jo ingen mulighet, vi må jo på et tidspunkt stå opp for å komme oss på skole/jobb ;) Hun kan gjerne pipe og holde på i opptil en time, så hun er ganske standhaftig. Men siden man må opp og stå på morgenen, får hun jo på en måte et resultat av oppførselen. Å time at en familie skal stå opp akkurat når hun IKKE piper er på grensen til umulig, så jeg syns det er veldig vanskelig å ikke gi henne en "belønning" for oppførselen, for hun vil jo bare at vi skal komme til henne og det gjør vi jo når vi står opp. Håper noen har en lignende erfaring og har noen tips til hvordan det kan løses :)

Hvis hunden har sovet sammen med dere i 8 år finner jeg det helt naturlig at hun reagerer på å bli sperret ute . Hunden forstår selvfølgelig ikke hvorfor hun plutselig ikke får sove sammen med dere , som hun alltid har gjort. Det ville være merkeligere om hun ikke reagerte.

Med mindre hunden er av XXXL størrelse, så er vel den enkleste og snilleste løsningen og sperre av trappen med barnegrind og bære hunden opp og ned? Hunden får fortsatt sove der hun er vant og dere får sove lengre :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...