Gå til innhold
Hundesonen.no

Bløt gane + patella


Recommended Posts

Hei!

Overtok en liten blanding, som nå har fått påvist patella på begge bein, samt bløt gane. Sliter utrolig mye med dette, da jeg ser at livskvaliteten er dårlig. 
 

Det er ingenting han elsker mer enn å være med på tur, samtidig så er det bare kjipt å være på tur i vinterhalvåret da han sliter noe helt forferdelig med pusten. Han skremmer den andre hunden til skogs med pustebesværet sitt, og det er bare jevnt over en utrolig kjipt situasjon. 
 

Han er bare to år, og må jo da eventuelt operere begge bakbeina, samt ganen. Det vil bli en periode sammenlagt på vel over et år, der han må holdes i ro. Og jeg ser egentlig ikke at dette er gjennomførbart dersom jeg skal tenke på livskvaliteten også. 
 

Noen med erfaring vedrørende dette her? Det høres helt forferdelig ut, men tidvis ser jeg på avlivning som beste alternativ. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre at dere er kommet i denne situasjonen, det er utrolig vanskelig. 

Hva sier veterinær om prognose for bedring etter ev. operasjoner? 

Ikke helt det samme, men vi avlivet vår staffordshire bull terrier grunnet albuedysplasi for noen år siden på samme type grunnlag som du beskriver her. Vi kunne prøve å operere albuene hans, men rehabiliteringstiden var på omkring 6 mnd pr bein og det var ingen garanti for at det skulle bli bra. Han var en aktiv hund, elsket å løpe rundt på tur i skogen, drive med agility og ellers være "i farta", så vi bestemte oss for å la han slippe å gå gjennom dette når det likevel ikke var noen garanti for bedring. 

Nå kjenner jo ikke jeg din hund og vet ikke om det er riktig for dere, vi snakket mye med oppdretter og dyrlegen vår før vi tok denne avgjørelsen og hadde alles støtte for å ta det valget vi tok, det hjalp jo ganske mye, for det er ingen god følelse å bestemme at kjæledyret ens ikke skal leve lengre når man ikke har prøvd "alt" for å fikse det. 

Lykke til, håper dere finner den beste løsningen for alle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, bie skrev:

Så trist å høre at dere er kommet i denne situasjonen, det er utrolig vanskelig. 

Hva sier veterinær om prognose for bedring etter ev. operasjoner? 

Ikke helt det samme, men vi avlivet vår staffordshire bull terrier grunnet albuedysplasi for noen år siden på samme type grunnlag som du beskriver her. Vi kunne prøve å operere albuene hans, men rehabiliteringstiden var på omkring 6 mnd pr bein og det var ingen garanti for at det skulle bli bra. Han var en aktiv hund, elsket å løpe rundt på tur i skogen, drive med agility og ellers være "i farta", så vi bestemte oss for å la han slippe å gå gjennom dette når det likevel ikke var noen garanti for bedring. 

Nå kjenner jo ikke jeg din hund og vet ikke om det er riktig for dere, vi snakket mye med oppdretter og dyrlegen vår før vi tok denne avgjørelsen og hadde alles støtte for å ta det valget vi tok, det hjalp jo ganske mye, for det er ingen god følelse å bestemme at kjæledyret ens ikke skal leve lengre når man ikke har prøvd "alt" for å fikse det. 

Lykke til, håper dere finner den beste løsningen for alle. 

Huff. Han er en ung hund som ikke har fylt to, aktiv kar som hadde hatt det helt forferdelig med å måtte være i ro så lenge etter en eventuell operasjon av knær. 
 

Vi er enda i tidlig fase, så ingenting er skrevet i stein enda. Knea hopper ut av ledd i tide og utide, men pustinga er det verste. Det er så utrolig kjipt å se hvordan han blir på tur, for han elsker det så voldsomt mye, men sliter så voldsomt. Jeg tror det er nære på å miste bevissthet, så ille er det faktisk. Det er dessverre ikke noen garanti for at det blir noe bedre etter operasjon av ganen heller. 
 

Fikk ett lite sammenbrudd etter tur i dag, for jeg føler jeg driver med dyremishandling med å holde liv i stakkaren. Samtidig så føles det voldsomt feil å skulle avlive en ung hund som man har blitt så glad i. 
 

Føler også at veterinæren min ønsker å operere uansett prognose. Så det gir meg også en uggen følelse oppå resten, for jeg kjenner på at hun er mer opptatt av pengene enn livskvaliteten 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skal prøve å høre med en annen veterinær, om de har en annen tilnærming til saken?

Ellers synes jeg det høres ut som veldig lenge for en hund å være rekonvalesent. Hunder har jo ikke evnen til å se fremover og skjønne at de har vondt nå fordi det skal bli bedre senere. Men det er en vanskelig avgjørelse!

Endret av Grønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/9/2021 at 10:16 AM, Grønn skrev:

Kanskje du skal prøve å høre med en annen veterinær, om de har en annen tilnærming til saken?

Ellers synes jeg det høres ut som veldig lenge for en hund å være rekonvalesent. Hunder har jo ikke evnen til å se fremover og skjønne at de har vondt nå fordi det skal bli bedre senere. Men det er en vanskelig avgjørelse!

Ja, har en veterinær jeg har blitt anbefalt vi skal stikke innom, samt en veterinær jeg har brukt på eldste jeg også skal ta turen innom. Vil ikke gjøre noe som helst forhastet ?

Nå sliter han dog bare bort til postkassa, så har begynt å begrense han kraftig allerede. Han får være med på tur selvsagt, men må være i bånd dersom eldste skal få være løs, samt at jeg må bære han mye for å unngå pustevansker. 
 

Utrolig vanskelig. Blir forbanna på alle som bare setter valper til livs fordi bikkja er søt og de ønsker å ha valpekull. Stakkars lille kunne mye heller vært det foruten. Det verste er vel det at de jeg fikk han hos da han var 15 uker betalte nærmere 25k. For en hund som lider. Som kommer av hunder med bekrefta skader og sykdommer. Idioti. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...