Dyregod

Ja, har en veterinær jeg har blitt anbefalt vi skal stikke innom, samt en veterinær jeg har brukt på eldste jeg også skal ta turen innom. Vil ikke gjøre noe som helst forhastet ? Nå sliter han dog bare bort til postkassa, så har begynt å begrense han kraftig allerede. Han får være med på tur selvsagt, men må være i bånd dersom eldste skal få være løs, samt at jeg må bære han mye for å unngå pustevansker. Utrolig vanskelig. Blir forbanna på alle som bare setter valper til livs fordi bikkja er søt og de ønsker å ha valpekull. Stakkars lille kunne mye heller vært det foruten. Det verste er vel det at de jeg fikk han hos da han var 15 uker betalte nærmere 25k. For en hund som lider. Som kommer av hunder med bekrefta skader og sykdommer. Idioti.

Huff. Han er en ung hund som ikke har fylt to, aktiv kar som hadde hatt det helt forferdelig med å måtte være i ro så lenge etter en eventuell operasjon av knær. Vi er enda i tidlig fase, så ingenting er skrevet i stein enda. Knea hopper ut av ledd i tide og utide, men pustinga er det verste. Det er så utrolig kjipt å se hvordan han blir på tur, for han elsker det så voldsomt mye, men sliter så voldsomt. Jeg tror det er nære på å miste bevissthet, så ille er det faktisk. Det er dessverre ikke noen garanti for at det blir noe bedre etter operasjon av ganen heller. Fikk ett lite sammenbrudd etter tur i dag, for jeg føler jeg driver med dyremishandling med å holde liv i stakkaren. Samtidig så føles det voldsomt feil å skulle avlive en ung hund som man har blitt så glad i. Føler også at veterinæren min ønsker å operere uansett prognose. Så det gir meg også en uggen følelse oppå resten, for jeg kjenner på at hun er mer opptatt av pengene enn livskvaliteten

Hei! Overtok en liten blanding, som nå har fått påvist patella på begge bein, samt bløt gane. Sliter utrolig mye med dette, da jeg ser at livskvaliteten er dårlig. Det er ingenting han elsker mer enn å være med på tur, samtidig så er det bare kjipt å være på tur i vinterhalvåret da han sliter noe helt forferdelig med pusten. Han skremmer den andre hunden til skogs med pustebesværet sitt, og det er bare jevnt over en utrolig kjipt situasjon. Han er bare to år, og må jo da eventuelt operere begge bakbeina, samt ganen. Det vil bli en periode sammenlagt på vel over et år, der han må holdes i ro. Og jeg ser egentlig ikke at dette er gjennomførbart dersom jeg skal tenke på livskvaliteten også. Noen med erfaring vedrørende dette her? Det høres helt forferdelig ut, men tidvis ser jeg på avlivning som beste alternativ.

Ah, ja! Var på Hellestø med en venninne og hennes hunder helga som var. Fantastisk! Kunne fint flyttet til Stavanger, men det er absolutt ikke det samme uten egen hund. Får se om jeg ikke flytter han nedover med meg etterhvert!

Takk, og jeg må si at om det er din hund på bildet så smeltet jeg liiiitt altså Hehe! Ja, er meget fin natur her oppe, skal ikke klage på det ihvertfall! Nå er jeg bosatt i Stavanger(når jeg er i tjeneste) og hunden bor her nord. Så savner nord-norge mer enn en skulle trodd i blant altså!

Tusen takk, jeg er jo selvsagt fullstendig enig! Der traff du spikeren på hodet, naturen er så nord-norsk ut som du får det, bildene her er tatt i Troms

Er helt ny på forumet og tenkte å introdusere mitt livs kjærlighet, Dino. Dino er et resultat av et uhell(hell i uhell for min del). Hans mor er ren Border Collie av gode linjer, mens far er Border Collie/Gordon Setter, bare brukt som brukshund på gård. Dino har mest egenskaper og utseende fra Border Collie, ser lite til setteren med mindre det er fugl i bildet. Han er prinsen min, og elsker å bli brukt. Vi trener en del lydighet og spor, samt at vi er mye på fjelltur! Ellers er han en bedagelig herremann, født i Januar 2012, hatt han fra han var 9 uker gammel. Veier 20kg og kan enda legge på seg litt til! Går fint over ens med resten av dyrene i huset(katt, kanin, hamster), og fòres 100% rått(og trives godt med det). Kan desverre være litt skeptisk til fremmede mennesker og hunder(særlig mørke hunder). Dette med skeptisen til andre hunder kommer av at han har blitt angrepet ved to anledninger desverre, og det sitter enda, men vi jobber med det, og det virker til å bli bedre og bedre! Etterhvert tenker jeg å skaffe meg hund nummer to, men er enda litt usikker på hvilken rase jeg skal skaffe meg. Har heldigvis noen år på å tenke på det! Ellers er Dino en koselig herremann som har sansen for hunnkjønn, både når det kommer til hund og mennesker. Hans beste venn er en Tollerfrøken som han har kjent siden de begge var valper, samt en litt eldre Bichòn Frisè dame! Dino ønsker alle en videre fin påske!