Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Overtok en liten blanding, som nå har fått påvist patella på begge bein, samt bløt gane. Sliter utrolig mye med dette, da jeg ser at livskvaliteten er dårlig. 
 

Det er ingenting han elsker mer enn å være med på tur, samtidig så er det bare kjipt å være på tur i vinterhalvåret da han sliter noe helt forferdelig med pusten. Han skremmer den andre hunden til skogs med pustebesværet sitt, og det er bare jevnt over en utrolig kjipt situasjon. 
 

Han er bare to år, og må jo da eventuelt operere begge bakbeina, samt ganen. Det vil bli en periode sammenlagt på vel over et år, der han må holdes i ro. Og jeg ser egentlig ikke at dette er gjennomførbart dersom jeg skal tenke på livskvaliteten også. 
 

Noen med erfaring vedrørende dette her? Det høres helt forferdelig ut, men tidvis ser jeg på avlivning som beste alternativ. 

Skrevet

Så trist å høre at dere er kommet i denne situasjonen, det er utrolig vanskelig. 

Hva sier veterinær om prognose for bedring etter ev. operasjoner? 

Ikke helt det samme, men vi avlivet vår staffordshire bull terrier grunnet albuedysplasi for noen år siden på samme type grunnlag som du beskriver her. Vi kunne prøve å operere albuene hans, men rehabiliteringstiden var på omkring 6 mnd pr bein og det var ingen garanti for at det skulle bli bra. Han var en aktiv hund, elsket å løpe rundt på tur i skogen, drive med agility og ellers være "i farta", så vi bestemte oss for å la han slippe å gå gjennom dette når det likevel ikke var noen garanti for bedring. 

Nå kjenner jo ikke jeg din hund og vet ikke om det er riktig for dere, vi snakket mye med oppdretter og dyrlegen vår før vi tok denne avgjørelsen og hadde alles støtte for å ta det valget vi tok, det hjalp jo ganske mye, for det er ingen god følelse å bestemme at kjæledyret ens ikke skal leve lengre når man ikke har prøvd "alt" for å fikse det. 

Lykke til, håper dere finner den beste løsningen for alle. 

Skrevet
10 timer siden, bie skrev:

Så trist å høre at dere er kommet i denne situasjonen, det er utrolig vanskelig. 

Hva sier veterinær om prognose for bedring etter ev. operasjoner? 

Ikke helt det samme, men vi avlivet vår staffordshire bull terrier grunnet albuedysplasi for noen år siden på samme type grunnlag som du beskriver her. Vi kunne prøve å operere albuene hans, men rehabiliteringstiden var på omkring 6 mnd pr bein og det var ingen garanti for at det skulle bli bra. Han var en aktiv hund, elsket å løpe rundt på tur i skogen, drive med agility og ellers være "i farta", så vi bestemte oss for å la han slippe å gå gjennom dette når det likevel ikke var noen garanti for bedring. 

Nå kjenner jo ikke jeg din hund og vet ikke om det er riktig for dere, vi snakket mye med oppdretter og dyrlegen vår før vi tok denne avgjørelsen og hadde alles støtte for å ta det valget vi tok, det hjalp jo ganske mye, for det er ingen god følelse å bestemme at kjæledyret ens ikke skal leve lengre når man ikke har prøvd "alt" for å fikse det. 

Lykke til, håper dere finner den beste løsningen for alle. 

Huff. Han er en ung hund som ikke har fylt to, aktiv kar som hadde hatt det helt forferdelig med å måtte være i ro så lenge etter en eventuell operasjon av knær. 
 

Vi er enda i tidlig fase, så ingenting er skrevet i stein enda. Knea hopper ut av ledd i tide og utide, men pustinga er det verste. Det er så utrolig kjipt å se hvordan han blir på tur, for han elsker det så voldsomt mye, men sliter så voldsomt. Jeg tror det er nære på å miste bevissthet, så ille er det faktisk. Det er dessverre ikke noen garanti for at det blir noe bedre etter operasjon av ganen heller. 
 

Fikk ett lite sammenbrudd etter tur i dag, for jeg føler jeg driver med dyremishandling med å holde liv i stakkaren. Samtidig så føles det voldsomt feil å skulle avlive en ung hund som man har blitt så glad i. 
 

Føler også at veterinæren min ønsker å operere uansett prognose. Så det gir meg også en uggen følelse oppå resten, for jeg kjenner på at hun er mer opptatt av pengene enn livskvaliteten 

Skrevet (endret)

Kanskje du skal prøve å høre med en annen veterinær, om de har en annen tilnærming til saken?

Ellers synes jeg det høres ut som veldig lenge for en hund å være rekonvalesent. Hunder har jo ikke evnen til å se fremover og skjønne at de har vondt nå fordi det skal bli bedre senere. Men det er en vanskelig avgjørelse!

Endret av Grønn
Skrevet
På 3/9/2021 at 10:16 AM, Grønn skrev:

Kanskje du skal prøve å høre med en annen veterinær, om de har en annen tilnærming til saken?

Ellers synes jeg det høres ut som veldig lenge for en hund å være rekonvalesent. Hunder har jo ikke evnen til å se fremover og skjønne at de har vondt nå fordi det skal bli bedre senere. Men det er en vanskelig avgjørelse!

Ja, har en veterinær jeg har blitt anbefalt vi skal stikke innom, samt en veterinær jeg har brukt på eldste jeg også skal ta turen innom. Vil ikke gjøre noe som helst forhastet ?

Nå sliter han dog bare bort til postkassa, så har begynt å begrense han kraftig allerede. Han får være med på tur selvsagt, men må være i bånd dersom eldste skal få være løs, samt at jeg må bære han mye for å unngå pustevansker. 
 

Utrolig vanskelig. Blir forbanna på alle som bare setter valper til livs fordi bikkja er søt og de ønsker å ha valpekull. Stakkars lille kunne mye heller vært det foruten. Det verste er vel det at de jeg fikk han hos da han var 15 uker betalte nærmere 25k. For en hund som lider. Som kommer av hunder med bekrefta skader og sykdommer. Idioti. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...