Jump to content
Hundesonen.no

Valp og eldre hund


Recommended Posts

Hva er deres tanker om å skaffe valp når hund nr. 1 er gammel? 

Jeg har en senior i hus, han er 12,5 år nå. En eldre herremann med artrose og noe nedsatt syn/hørsel, noe man merker på tur. Han henger med på like lange turer som før, er sprek og glad. Samtidig er han jo begynt å bli gammel. 

Som hundeeier er jeg nok redd for at det skal bli veldig tomt den dagen den gamle er borte, samtidig som jeg kunne tenke meg en hund å trene mer med (typ LP, agility osv.). 

Hvordan har folk gjort det med gammel hund og valp? La den gamle leve en rolig pensjonisttilværelse som eneste hund i huset, eller ta inn en ny valp? Jeg har alltid tenkt at jeg skal la den eldre være eneste hund i huset, også litt fordi han har vært en håndfull til tider (ikke så glad i andre hunder blant annet). Samtidig er arbeidshverdagen min slik at det nok vil lønne seg å skaffe valp i sommerferien (har lang ferie). Så da begynner man jo å tenke litt - kanskje finnes drømmevalpen der i sommer? Kanskje må man vente et år til?

Noen tanker og erfaringer dere vil dele? :)

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker det ikke er ideelt, og at det krever mye tilrettelegging fra eier for å få det til å fungere bra for alle. Den eldre behøver mye ro og å bli skjermet fra pøbelvalp (spesielt en eldre hund som har begynt å få noe plager) og samtidig har eldre hunder et ekstra stor behov for kos og nærhet, og en valp/unghund jo krever mye trening og aktivisering. 

Det sagt selvsagt ikke umulig å få til å fungere, som nevnt handler står det på at det krever mer av eier for å klare å tilrettelegge for det på på en god måte.

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker at en så gammel hund, av en stor rase, og en hund som ikke er så glad i andre, skal få fred de siste årene sine. Hvis han hadde vært sosial med andre tenker jeg det kunne vært vurdert, men når han i utgangspunktet ikke liker andre så er det mye tilrettelegging og tilvenning, og uansett en belastning mer enn glede for ham de siste leveårene.

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Ta inn ny valp før gamle blir "for gammel" ( høres for sent ut) eller vente. Tenk at valp/ unghund tar to år ihvertfall . Jeg tok inn valp når gamle var 9 og ikke bar noen preg av senior. Nå er han 11 , ønsker det roligere rundt seg og uværet begynner å roe seg som to års. Det passet bra her, det hadde ikke vært snakk om å vente et år til med valp feks, da hadde jeg heller ventet til gamle ikke er mere

Link to post
Share on other sites

Jeg fikk valp mens min første hund var 13 år gammel. Hun var en sær dame som ikke var glad i valper, og hadde mye ressursforsvar rundt andre hunder, og det var få andre hunder hun likte. Det var et ******* de 3-4 første månedene, men etter det var det full tillit mellom de to, og det gikk helt supert. Minsten visste å ha respekt for gamlemor. Dersom du/dere er to, vil det gå bra tror jeg. Jeg satte bort gamlemor til søsteren min en periode fordi det var så slitsomt å skjerme henne mot den gale valpen, valpen ville bare plage og leke med henne, og jeg visste gamlemor ville fly på henne om valpen kom for nært. Men jeg vil jo si at det var verd det. Da minste bikket 4-5 mnd var hun blitt veldig grei, og de hadde funnet ut av det med hverandre. Det var aldri noe som helst problem mellom de to siden det. Utfordringen min var at gamlehunden hadde separasjonsangst, og som enslig var det vanskelig å fylle behovene til begge to. Yngste måtte ha tur, men det ble ikke så lange turer med mindre jeg fikk pass til den gamle. Sånnsett var det vanskelig, men om den gamle er grei med å være  alene, eller dere er to, går det fint an å bytte ltit på slik at begge for oppfylt behovene sine.  

Dette er kanskje rasebetinget, gamle var en cockerblanding, nye var en field spaniel. Yngste har alltid vært veldig ydmyk og forsiktig type, yppet aldri mot den gamle som tenåring. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Må vel si meg enig med @simira. Men @Orca viser jo og at det er mulig.

Selv fikk jeg valp da min daværende hund var 8 år gammel. Jeg var redd for at det var for gammelt, og det er en liten rase som lever lenge. Hun likte heller ikke særlig godt andre hunder, spesielt ikke valper. Heldigvis likte hun valpen tidlig og de ble fort gode venner. Jeg måtte passe på å skjerme den gamle selvsagt, men det gikk overraskende bra. De ble utrolig gode venner etterhvert, noe som var langt over hva jeg forventet da jeg skaffet meg hund nummer 2. 

Mistet hund nummer 2 dessverre alt for tidlig og satt da igjen med gamle mor som på det tidspunktet var 13 år gammel. Jeg syntes da at hun skulle få slippe å få en ny valp i hus, og skulle få leve ut sine eldre dager i fred. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Noen videoklipp fra hva Rav og jeg har gjort frem til nå. Hun er nå 10 måneder, og vi har lagt et lite grunnlag til videre utdannelse.  Søk og markering på små fertbilder: https://youtu.be/fOhBkuwozvY Overværsøk og meldingstrening med løsbitt: https://youtu.be/UTwSv5aaLZE USAR (urban search and rescue) Søk i vanskelig miljø https://youtu.be/mMxAOnRZG3k Litt lydighet: https://youtu.be/JcenPSVO_A4 https://youtu.be/-9Id4yG9npE Frisøk med melding på gjenstand: https://youtu.be/wKU2yKnWstA
    • https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/3_tarmflora.html
    • Noen geniale tips for å få sikker måling av mankehøyde på hunden? Jeg har målt flere ganger i dag, fått han til å stå skikkelig stille helt inn mot veggen mens jeg har laget merke i veggen også. Men jeg får både litt varierende resultat og tror jeg måler litt for mye. 🤷🏻‍♀️
    • Min ene var mye hos eksen min da det kom valp i hus. Typ noen timer til noen dager av gangen. Han (verken hunden eller eksen) ga uttrykk for noen form for stressreaksjon på det, heller tvert imot. Hunden og eksen gikk veldig godt overens og hunden virket som han satte pris på litt opplegget med mer «one on one time» og mer variert hverdag. Men han her var en turbohund med turbohjerne som trengte mye mental stimuli. «Forandring fryder» gjelder helt sikkert ikke alle hunder, og den avstanden mellom hjemmene og lengden intervallene virker veldig drøy.  OT, men litt morsomt at den bittelille cavaliervalpen (RIP, ***** SM 😭) reagerte med territoriell aggresjon da jeg hentet ham hjem etter at hun hadde fått de første tre dagene med alenetid hjemme. Introduserte dem utendørs, og det gikk helt fint, men da vi kom inn var hun veldig tydelig på at dette var hennes hjem. ..og han lot henne tro det, så hun fikk truet ham unna sin egen matskål under måltid også, uten annen reaksjon enn et: «Hjelp meg!»-blikk til meg 😂
    • Jeg er i enig i mye av det du sier i dette innlegget men jeg vil spesielt kommentere denne biten. Min mening er at utstillinger i stor grad er skyld i de mange ekstreme trekk vi ser i dag på hunderaser. Svært mange raser er knapt gjenkjennelige fra det som var rasen opphav. Spesielle eksteriørdetaljer har blitt overdrevet og fremelsket til det ekstreme med påfølgende  uhelse  og  dårlig dyrevelferd som resultat. Lang pels blir til fotsid og mer, moderate vinkler blir til null vinkler, godt vinklet blir til bein plassert en halv kilometer bak bikkjen og kort ( det være seg snutelengde eller andre eksteriøre detaljer)  blir til ikke- eksisterende. Bare for  å ta noen få eksempler.    Er jeg helt i mot utstillinger? Nei, det er jeg ikke men problemet er konkurransebiten som jeg ser det, det er nettopp denne biten som fremelsker de ekstreme detaljene , på jakt etter flashy hunder som plasseres høyt av dommerene. Utstillinger skulle vært rene kvalitetsbedømninger og kun det, ingen konkurranse etter det. Nå tror jeg ikke at majoriteten av utstillerene eller klubbene hadde vært særlig interessert i en slik ordning, da det ville medføre bortfall av mulighet for selvpromotering via hundene med det resultat at påmeldingstallene antagelig hadde falt dramatisk og se det, det ville nok ikke vært i hundeklubbenes interesse.    Tyttebæra har forøvrig helt rett når h*n sier at det i mange tilfeller er rent kosmetiske hensyn som ligger bak ekskludering av hunder med ‘feil’ farge eller tegninger. Hvilket selvfølgelig utgjør et ekstra problem i raser med få individer / liten genpool og i noen tilfeller også utstrakt matadoravl. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...