Jump to content
Hundesonen.no

Valp og eldre hund


Recommended Posts

Hva er deres tanker om å skaffe valp når hund nr. 1 er gammel? 

Jeg har en senior i hus, han er 12,5 år nå. En eldre herremann med artrose og noe nedsatt syn/hørsel, noe man merker på tur. Han henger med på like lange turer som før, er sprek og glad. Samtidig er han jo begynt å bli gammel. 

Som hundeeier er jeg nok redd for at det skal bli veldig tomt den dagen den gamle er borte, samtidig som jeg kunne tenke meg en hund å trene mer med (typ LP, agility osv.). 

Hvordan har folk gjort det med gammel hund og valp? La den gamle leve en rolig pensjonisttilværelse som eneste hund i huset, eller ta inn en ny valp? Jeg har alltid tenkt at jeg skal la den eldre være eneste hund i huset, også litt fordi han har vært en håndfull til tider (ikke så glad i andre hunder blant annet). Samtidig er arbeidshverdagen min slik at det nok vil lønne seg å skaffe valp i sommerferien (har lang ferie). Så da begynner man jo å tenke litt - kanskje finnes drømmevalpen der i sommer? Kanskje må man vente et år til?

Noen tanker og erfaringer dere vil dele? :)

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker det ikke er ideelt, og at det krever mye tilrettelegging fra eier for å få det til å fungere bra for alle. Den eldre behøver mye ro og å bli skjermet fra pøbelvalp (spesielt en eldre hund som har begynt å få noe plager) og samtidig har eldre hunder et ekstra stor behov for kos og nærhet, og en valp/unghund jo krever mye trening og aktivisering. 

Det sagt selvsagt ikke umulig å få til å fungere, som nevnt handler står det på at det krever mer av eier for å klare å tilrettelegge for det på på en god måte.

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker at en så gammel hund, av en stor rase, og en hund som ikke er så glad i andre, skal få fred de siste årene sine. Hvis han hadde vært sosial med andre tenker jeg det kunne vært vurdert, men når han i utgangspunktet ikke liker andre så er det mye tilrettelegging og tilvenning, og uansett en belastning mer enn glede for ham de siste leveårene.

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Ta inn ny valp før gamle blir "for gammel" ( høres for sent ut) eller vente. Tenk at valp/ unghund tar to år ihvertfall . Jeg tok inn valp når gamle var 9 og ikke bar noen preg av senior. Nå er han 11 , ønsker det roligere rundt seg og uværet begynner å roe seg som to års. Det passet bra her, det hadde ikke vært snakk om å vente et år til med valp feks, da hadde jeg heller ventet til gamle ikke er mere

Link to post
Share on other sites

Jeg fikk valp mens min første hund var 13 år gammel. Hun var en sær dame som ikke var glad i valper, og hadde mye ressursforsvar rundt andre hunder, og det var få andre hunder hun likte. Det var et ******* de 3-4 første månedene, men etter det var det full tillit mellom de to, og det gikk helt supert. Minsten visste å ha respekt for gamlemor. Dersom du/dere er to, vil det gå bra tror jeg. Jeg satte bort gamlemor til søsteren min en periode fordi det var så slitsomt å skjerme henne mot den gale valpen, valpen ville bare plage og leke med henne, og jeg visste gamlemor ville fly på henne om valpen kom for nært. Men jeg vil jo si at det var verd det. Da minste bikket 4-5 mnd var hun blitt veldig grei, og de hadde funnet ut av det med hverandre. Det var aldri noe som helst problem mellom de to siden det. Utfordringen min var at gamlehunden hadde separasjonsangst, og som enslig var det vanskelig å fylle behovene til begge to. Yngste måtte ha tur, men det ble ikke så lange turer med mindre jeg fikk pass til den gamle. Sånnsett var det vanskelig, men om den gamle er grei med å være  alene, eller dere er to, går det fint an å bytte ltit på slik at begge for oppfylt behovene sine.  

Dette er kanskje rasebetinget, gamle var en cockerblanding, nye var en field spaniel. Yngste har alltid vært veldig ydmyk og forsiktig type, yppet aldri mot den gamle som tenåring. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Må vel si meg enig med @simira. Men @Orca viser jo og at det er mulig.

Selv fikk jeg valp da min daværende hund var 8 år gammel. Jeg var redd for at det var for gammelt, og det er en liten rase som lever lenge. Hun likte heller ikke særlig godt andre hunder, spesielt ikke valper. Heldigvis likte hun valpen tidlig og de ble fort gode venner. Jeg måtte passe på å skjerme den gamle selvsagt, men det gikk overraskende bra. De ble utrolig gode venner etterhvert, noe som var langt over hva jeg forventet da jeg skaffet meg hund nummer 2. 

Mistet hund nummer 2 dessverre alt for tidlig og satt da igjen med gamle mor som på det tidspunktet var 13 år gammel. Jeg syntes da at hun skulle få slippe å få en ny valp i hus, og skulle få leve ut sine eldre dager i fred. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • For alle de skrekkeksemplene ved fôrvertavtaler, så finnes det sikkert flere titalls som har fungert slik de skal Avtalene varierer mellom oppdretter til oppdretter og hund til hund, både hva gjelder betaling, krav og rettigheter. Tradisjonelt sett, for tisper, er disse alternativene vanlige, alle med oppdretter som hovedeier.  Fôrvertavtale: 2 kull, hunden overdras vederlagsfritt Halvfôrvert/deleier: 1 kull, halv valpepris.  Noen velger å ta depositum som tilbakebetales ved overdragelse, jeg syntes ikke det høres fornuftig ut, men det blir gjort. Noen har avtaler om hvis hunden ikke skal fullbyrdet sine kull, så kjøper vert den ut av oppdretter (ved enkelte begrunnelser), andre over drar den vederlagsfritt. Noen oppdrettere er veldig strenge på alle krav i kontrakten, kan være alt fra fôrtype til tidspunkt, andre er mer løsslupne.  Nå har jeg min første hund ute på deleie (1 kull, halv valpepris, jeg hovedeier, hun deleier). Det viktigste punktet jeg føler vi satte i kontrakten var at det skulle være åpent for diskusjon av alle punkter etter avtaleinngåelse og alle bestemmelser vedrørende hunden, det er da avhengig av en god kontakt og kommunikasjon.   
    • Jeg forstår godt at oppdrettere ønsker å sette ut valper på for. De kan nesten ikke ha alle potensielle avlshunder hjemme hos seg selv. Da er det bedre at de vokser opp i normale hjem, og utvikle seg på best mulig måte der. Jeg skjenner kun ei som sier hun aldri skal bli forvert igjen. Og det er nok fordi oppdretter ikke forholdt seg til kontrakten. (Hun ville ha 3 kull på tispa istedenfor 2 som stod i kontrakten) Ei annen har kjempegod kontakt/samarbeid med oppdretter. Så ved den siste tispen hun hadde hjemme hos seg så gav hun beskjed at hun mente at tispen hun hadde, ikke var egnet til avl pga problemer med gemytt. Siden de har veldig god kontakt og stoler på hverandre, tok oppdretter denne informasjonen til etterretning. Og tispen skal aldri ha valpen (ble omregistrert til forverten) Det viktige er at de har god kontakt/samarbeid, og en god kontrakt.  (Ellers så vet jeg om oppdrettere som selger valper til full pris, og hvor det står i kontrakten at de skal kunne få bruke hunden i avl dersom oppdretter ønsker det. Eier av hund får da betaling for denne tjenesten)
    • Vi skal ha renraset SB. Linjen er ikke så aktiv som de andre forstod jeg. Da vi var hos oppdretter har vi fortalt hvem vi er og hva vi driver med. Så sa de at de hadde en kull på vei som passet oss. Altså, SB er fortsatt aktive hunder, men er noen hakk lavere fra den linjen. Så vi har bestemt for å go for it. Eneste er at vi har sau og høns i nærheten og jeg kjenner jeg er litt redd for at hunden kan stikke av ved et uhell. Er det avliving av hunden da? Eller holder det med å betale erstatning til bonden?
    • De fleste hunder går godt overens med barn om de blir vant til det fra tidlig av og på en fornuftig måte. Det viktigste er å passe på å skjerme barn og valp for hverandre så det ikke blir for voldsomt for noen av dem, og etablere regler for hva som er lov og ikke, både for barn og hund. Barna må lære å ikke forstyrre hunden når den sover eller spiser, eller signaliserer at den vil være i fred, og egentlg tilsvarende for hunden. Det kan være greit å bruke kompostgrinder for å dele av litt så valpen kan være sammen med dere uten å ha "tilgang" til barna, for eksempel.
    • TS; du skriver at dere ønsker en husky. Hva er det slags hund det er snakk om, siberian husky eller alaska husky?  Den førstnevnte er jo en renraset hund mens den andre kan være en mix av både det ene og det andre.. Hvis det er en sb , er det en valp fra showlinjer det er snakk om eller en trekkhund?    Siden jeg ikke har hverken småbarn eller husky av noe slag, skal jeg ikke si så meget om kompabiliteten mellom de to annet enn det generelle; la aldri hund og barn være alene sammen og pass på at barnet ikke plager hunden. Når folk snakker om at hunder er ‘barnevennlige’ er det vanskelig å skjønne hva de referer til, da noen mener at hunden skal finne seg i alt   fra poden uten å mukke ( hvis den gjør det, så er det enveis billett til dyrlegen..) mens andre har en mer fornuftig innstilling til saken. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...