Valp og eldre hund

[Colibri]

Hva er deres tanker om å skaffe valp når hund nr. 1 er gammel? 

Jeg har en senior i hus, han er 12,5 år nå. En eldre herremann med artrose og noe nedsatt syn/hørsel, noe man merker på tur. Han henger med på like lange turer som før, er sprek og glad. Samtidig er han jo begynt å bli gammel. 

Som hundeeier er jeg nok redd for at det skal bli veldig tomt den dagen den gamle er borte, samtidig som jeg kunne tenke meg en hund å trene mer med (typ LP, agility osv.). 

Hvordan har folk gjort det med gammel hund og valp? La den gamle leve en rolig pensjonisttilværelse som eneste hund i huset, eller ta inn en ny valp? Jeg har alltid tenkt at jeg skal la den eldre være eneste hund i huset, også litt fordi han har vært en håndfull til tider (ikke så glad i andre hunder blant annet). Samtidig er arbeidshverdagen min slik at det nok vil lønne seg å skaffe valp i sommerferien (har lang ferie). Så da begynner man jo å tenke litt - kanskje finnes drømmevalpen der i sommer? Kanskje må man vente et år til?

Noen tanker og erfaringer dere vil dele?

[Stjerneskinn]

Jeg tenker det ikke er ideelt, og at det krever mye tilrettelegging fra eier for å få det til å fungere bra for alle. Den eldre behøver mye ro og å bli skjermet fra pøbelvalp (spesielt en eldre hund som har begynt å få noe plager) og samtidig har eldre hunder et ekstra stor behov for kos og nærhet, og en valp/unghund jo krever mye trening og aktivisering. 

Det sagt selvsagt ikke umulig å få til å fungere, som nevnt handler står det på at det krever mer av eier for å klare å tilrettelegge for det på på en god måte.

[simira]

Jeg tenker at en så gammel hund, av en stor rase, og en hund som ikke er så glad i andre, skal få fred de siste årene sine. Hvis han hadde vært sosial med andre tenker jeg det kunne vært vurdert, men når han i utgangspunktet ikke liker andre så er det mye tilrettelegging og tilvenning, og uansett en belastning mer enn glede for ham de siste leveårene.

[yurij]

Ta inn ny valp før gamle blir "for gammel" ( høres for sent ut) eller vente. Tenk at valp/ unghund tar to år ihvertfall . Jeg tok inn valp når gamle var 9 og ikke bar noen preg av senior. Nå er han 11 , ønsker det roligere rundt seg og uværet begynner å roe seg som to års. Det passet bra her, det hadde ikke vært snakk om å vente et år til med valp feks, da hadde jeg heller ventet til gamle ikke er mere

[Colibri]

Takk. Det samsvarer veldig med mine egne tanker, det jeg har tenkt hele tiden. Måtte bare høre det fra flere. Da slår jeg valpetanker fra meg. 

[Orca]

Jeg fikk valp mens min første hund var 13 år gammel. Hun var en sær dame som ikke var glad i valper, og hadde mye ressursforsvar rundt andre hunder, og det var få andre hunder hun likte. Det var et ******* de 3-4 første månedene, men etter det var det full tillit mellom de to, og det gikk helt supert. Minsten visste å ha respekt for gamlemor. Dersom du/dere er to, vil det gå bra tror jeg. Jeg satte bort gamlemor til søsteren min en periode fordi det var så slitsomt å skjerme henne mot den gale valpen, valpen ville bare plage og leke med henne, og jeg visste gamlemor ville fly på henne om valpen kom for nært. Men jeg vil jo si at det var verd det. Da minste bikket 4-5 mnd var hun blitt veldig grei, og de hadde funnet ut av det med hverandre. Det var aldri noe som helst problem mellom de to siden det. Utfordringen min var at gamlehunden hadde separasjonsangst, og som enslig var det vanskelig å fylle behovene til begge to. Yngste måtte ha tur, men det ble ikke så lange turer med mindre jeg fikk pass til den gamle. Sånnsett var det vanskelig, men om den gamle er grei med å være  alene, eller dere er to, går det fint an å bytte ltit på slik at begge for oppfylt behovene sine.  

Dette er kanskje rasebetinget, gamle var en cockerblanding, nye var en field spaniel. Yngste har alltid vært veldig ydmyk og forsiktig type, yppet aldri mot den gamle som tenåring. 

[MegaMarie]

Må vel si meg enig med @simira. Men @Orca viser jo og at det er mulig.

Selv fikk jeg valp da min daværende hund var 8 år gammel. Jeg var redd for at det var for gammelt, og det er en liten rase som lever lenge. Hun likte heller ikke særlig godt andre hunder, spesielt ikke valper. Heldigvis likte hun valpen tidlig og de ble fort gode venner. Jeg måtte passe på å skjerme den gamle selvsagt, men det gikk overraskende bra. De ble utrolig gode venner etterhvert, noe som var langt over hva jeg forventet da jeg skaffet meg hund nummer 2. 

Mistet hund nummer 2 dessverre alt for tidlig og satt da igjen med gamle mor som på det tidspunktet var 13 år gammel. Jeg syntes da at hun skulle få slippe å få en ny valp i hus, og skulle få leve ut sine eldre dager i fred.