Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror du at de som har trent Border Collie i en hundesport som for eksempel agility, rally eller lydighet, greier å gå "tilbake" og trene vanlige hunder og lykkes?

Det er jo ikke til å komme fra at BC er avlet for samhandling med mennesker på en måte som nesten ingen andre raser er. Så når man har trent og konkurrert flere BC'er og så kjøper man seg en Mops, Dalmatiner eller en Cobberdog eller lignende, tror du de vil lykkes? Og med å lykkes mener jeg mer at de liker å trene en "ikke-BC", og at de også konkurrerer med glede? (ikke at de nødvendigvis blir best)

Er det å gå kurs for instruktører som kun har hatt BC, bortkastet når man har en hund som må motiveres på en helt annen måte enn en BC? (og som ikke lærer så godt og raskt som en BC)

Jeg var observatør på et lydighetskurs en gang hvor de blant annen tok opp hvordan man skulle lære retrievere å ikke løpe på "retriever-måte", med litt hopp og glede i kroppen. Men mer rett frem som en BC. Joda, jeg vet at LP er BC sin hundesport, men når en ønsker at en retriever skal bli mer lik en BC i alt, så tenker jeg at kanskje instruktøren er for mye låst i forhold til sin rase?

Noen meninger? Eller erfaringer?

Skrevet
Just now, Wilhelmina said:

Jeg tenker at en god instruktør ser individet og legger opp treningen deretter, ikke ut i fra egen rase/hund.

Enig i dette. Og visst finnes det folk som har konkurrert med bc som trives med andre raser i etterkant! Men om det å konkurrere på høyt nivå er viktig så tenker jeg at det er dumt å velge en rase som ikke har potensiale innen den sporten ihvertfall. Da risikerer du å mistrives.

Men det jeg tror noen opplever er å dra på kurs med noen som har gjort det bra i konkurranser med en bc, og ikke kan hjelpe dem med schnauzeren, spanielen eller retrieveren deres. Dette er gjerne folk uten intruktørutdanning, eller ihvertfall ingen opplæring/trening i pedagogikk og metoder, noe som er vesentlig uansett hva man skal lære bort. Noen er såklart naturlig flinke på det området, men at du er flink i noe betyr ikke at du er flink til å lære det bort. Det gjelder også dette med å bruke de metodene man kan på ulike måter tilpasset ulike individer (det er vel en del av pedagogikken, strengt tatt).

Det finnes også veldig flinke instruktører som ikke har konkurrert i noe som helst, eller ikke på noe høyt nivå.

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Enig i dette. Og visst finnes det folk som har konkurrert med bc som trives med andre raser i etterkant! 

Jeg vet faktisk ikke om noen som har gått fra BC til «vanlig» hund og har fått det til å fungere når de fremdeles skal fortsette å trene hund. Men vet at noen som har avsluttet sin karriere med å trene og konkurrere hund, velger noe annet mindre krevende rase.

Jeg vet kun om en som har hatt 3 BC og som for noen år siden valgte en selskapshund. Hun angrer litt. Men det tror jeg er fordi hun prøver å trene den som om den er en BC, og det går ikke så bra gitt.

Jeg har gått kurs for dyktige instruktører som har, og er aktiv med BC. Kjempebra kurs, men så vet jeg at de selv har hatt andre rase før de endte opp med BC. Men som dere sier; dyktige instruktører tilpasser seg raser og forskjellige individer.

Skrevet

Det handler vell mer om at de fleste går fra BC til andre raser når de er ferdige med å konkurrere på høyt nivå, enn at de ikke får til fordi de har et verktøysett. De færreste startet med BC. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...