Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror du at de som har trent Border Collie i en hundesport som for eksempel agility, rally eller lydighet, greier å gå "tilbake" og trene vanlige hunder og lykkes?

Det er jo ikke til å komme fra at BC er avlet for samhandling med mennesker på en måte som nesten ingen andre raser er. Så når man har trent og konkurrert flere BC'er og så kjøper man seg en Mops, Dalmatiner eller en Cobberdog eller lignende, tror du de vil lykkes? Og med å lykkes mener jeg mer at de liker å trene en "ikke-BC", og at de også konkurrerer med glede? (ikke at de nødvendigvis blir best)

Er det å gå kurs for instruktører som kun har hatt BC, bortkastet når man har en hund som må motiveres på en helt annen måte enn en BC? (og som ikke lærer så godt og raskt som en BC)

Jeg var observatør på et lydighetskurs en gang hvor de blant annen tok opp hvordan man skulle lære retrievere å ikke løpe på "retriever-måte", med litt hopp og glede i kroppen. Men mer rett frem som en BC. Joda, jeg vet at LP er BC sin hundesport, men når en ønsker at en retriever skal bli mer lik en BC i alt, så tenker jeg at kanskje instruktøren er for mye låst i forhold til sin rase?

Noen meninger? Eller erfaringer?

Skrevet
Just now, Wilhelmina said:

Jeg tenker at en god instruktør ser individet og legger opp treningen deretter, ikke ut i fra egen rase/hund.

Enig i dette. Og visst finnes det folk som har konkurrert med bc som trives med andre raser i etterkant! Men om det å konkurrere på høyt nivå er viktig så tenker jeg at det er dumt å velge en rase som ikke har potensiale innen den sporten ihvertfall. Da risikerer du å mistrives.

Men det jeg tror noen opplever er å dra på kurs med noen som har gjort det bra i konkurranser med en bc, og ikke kan hjelpe dem med schnauzeren, spanielen eller retrieveren deres. Dette er gjerne folk uten intruktørutdanning, eller ihvertfall ingen opplæring/trening i pedagogikk og metoder, noe som er vesentlig uansett hva man skal lære bort. Noen er såklart naturlig flinke på det området, men at du er flink i noe betyr ikke at du er flink til å lære det bort. Det gjelder også dette med å bruke de metodene man kan på ulike måter tilpasset ulike individer (det er vel en del av pedagogikken, strengt tatt).

Det finnes også veldig flinke instruktører som ikke har konkurrert i noe som helst, eller ikke på noe høyt nivå.

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Enig i dette. Og visst finnes det folk som har konkurrert med bc som trives med andre raser i etterkant! 

Jeg vet faktisk ikke om noen som har gått fra BC til «vanlig» hund og har fått det til å fungere når de fremdeles skal fortsette å trene hund. Men vet at noen som har avsluttet sin karriere med å trene og konkurrere hund, velger noe annet mindre krevende rase.

Jeg vet kun om en som har hatt 3 BC og som for noen år siden valgte en selskapshund. Hun angrer litt. Men det tror jeg er fordi hun prøver å trene den som om den er en BC, og det går ikke så bra gitt.

Jeg har gått kurs for dyktige instruktører som har, og er aktiv med BC. Kjempebra kurs, men så vet jeg at de selv har hatt andre rase før de endte opp med BC. Men som dere sier; dyktige instruktører tilpasser seg raser og forskjellige individer.

Skrevet

Det handler vell mer om at de fleste går fra BC til andre raser når de er ferdige med å konkurrere på høyt nivå, enn at de ikke får til fordi de har et verktøysett. De færreste startet med BC. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...