Gå til innhold
Hundesonen.no

Bekymringspost


Kristina

Recommended Posts

2 av de 3 søsknene til Lunah som er rønket har fått HD grad A med artose. Er dette arvelig? Hva kommer dette av? Jeg trodde de bare fikk forkalkninger om de hadde HD i sterkere grad!?

2 av søsknene til Lunah er også avlivd, og kullet er litt over 1 år nå. Er det ikke vanlig at oppdretter informerer eierene til de andre kullsøsknene om dette?

Like etter jul sendte jeg en lang mail om hvordan det gikk med Lunah, og om hennes nervøsitet osv, men fikk bare ett kort 'takk for mail' tilbake uten noe svar på det jeg hadde lurt på. Bør ikke oppdretter ta seg tid til å svare på det jeg spør om, eller vil de ikke?

Hun virket så koslig når jeg hadde kontakt med henne før jeg nevnte alle 'problemene'.

Eller er det bare jeg som er litt for bekymra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare Lunah og en valp til igjen fra kullet?

Jeg synes det er dårlig at oppdretter ikke gidder å svare på spørsmålene dine i mailen. Jeg ville tatt en telefon til oppdretter og spurt henne direkte. En god oppdretter er tilgjengelig for valpekjøperne sine også forbi valpestadiet, og bør stille opp når det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, bekymringene mine var riktige.

I kullet til Lunah var det 8 valper. 4 av de er rønket, 2 er avlivd pga artose, en er fri og Lunah har vi ikke fått resultatene på ennå.

Jeg har prøvd å sende en mail til oppdretter, men får ikke noe skikkelig svar, så jeg kontaktet ei i Finland som kjøpte valp fra samme kull som meg. Hunden hennes var en av de 2 som måtte avlives pga store smerter fra 3mnd alder. Henne har også en hund til fra samme oppdrett (og samme foreldre som Lunah), og den har nå nettopp vært operert og fått satt inn 2 nye hoftekuler pga artose. Veterinæren hennes sa dette var et arvelig problem.

Denne hunden som er operert kommer fra R kullet, kullet som har samme foreldre som Lunah (som er fra S kullet), bare at dette R kullet var et halvt år før. Det er den eneste hunden fra dette kullet som er rønket.

De har også prøvd å kontakte oppdretter, men hun sa det var den eneste hunden med problemer i kullet. Hun gir heller ikke noe ordentlig svar til de - som om hun ikke vil tro det er sant.

Oppdretter sa også at valpene ikke trengtes forsikres før de var 2 år, fordi de var forsikret under moren, noe de IKKE er.

Nå er jeg utrolig bekymret for HD/AA resultatene til Lunah, jeg håper vi slipper å være igjennom mange operasjoner. ;)

Foreldrene til disse kullene er heller ikke AD rønket, selvom jeg spurte før jeg var intressert i valp ang AD, men fikk beskjed om at de var friske og rasetypiske.

Dette ble litt forvirrende kanskje.

Jeg har hvertfall mistet tilllitten til min oppdretter :D Vi hadde innmari god tone før, hun svarte med lange svar tilbake på hver mail jeg sendte. Etter jeg nevnte 'problemene' våre har jeg ikke fått noe fornuftig ut av det hun har skrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, bekymringene mine var riktige.

Nå er jeg utrolig bekymret for HD/AA resultatene til Lunah, jeg håper vi slipper å være igjennom mange operasjoner. ;)

Jeg skjønner godt at tilliten er borte, oppdretter virker lite seriøs!

Men nå må du prøve å ikke ta sorgene på forskudd (selv om det ikke er lett). Det er stor sjanse for at Lunah også er fri! Valpene som har artrose hadde jo alvorlige plager allerede fra de var veldig unge. Har du merket at Lunah har smerter eller ubehag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da, dette hørtes ikke noe særlig ut. Skjønner godt at du mister tilliten til oppdretter når slikt skjer. Oppdretter burde jo støtte opp uansett om det går bra eller dårlig. Krysser fingrene for at alt er bra med Lunah!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...