Gå til innhold
Hundesonen.no

Bekymringspost


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

2 av de 3 søsknene til Lunah som er rønket har fått HD grad A med artose. Er dette arvelig? Hva kommer dette av? Jeg trodde de bare fikk forkalkninger om de hadde HD i sterkere grad!?

2 av søsknene til Lunah er også avlivd, og kullet er litt over 1 år nå. Er det ikke vanlig at oppdretter informerer eierene til de andre kullsøsknene om dette?

Like etter jul sendte jeg en lang mail om hvordan det gikk med Lunah, og om hennes nervøsitet osv, men fikk bare ett kort 'takk for mail' tilbake uten noe svar på det jeg hadde lurt på. Bør ikke oppdretter ta seg tid til å svare på det jeg spør om, eller vil de ikke?

Hun virket så koslig når jeg hadde kontakt med henne før jeg nevnte alle 'problemene'.

Eller er det bare jeg som er litt for bekymra?

Skrevet

Er det bare Lunah og en valp til igjen fra kullet?

Jeg synes det er dårlig at oppdretter ikke gidder å svare på spørsmålene dine i mailen. Jeg ville tatt en telefon til oppdretter og spurt henne direkte. En god oppdretter er tilgjengelig for valpekjøperne sine også forbi valpestadiet, og bør stille opp når det trengs.

Skrevet

Okay, bekymringene mine var riktige.

I kullet til Lunah var det 8 valper. 4 av de er rønket, 2 er avlivd pga artose, en er fri og Lunah har vi ikke fått resultatene på ennå.

Jeg har prøvd å sende en mail til oppdretter, men får ikke noe skikkelig svar, så jeg kontaktet ei i Finland som kjøpte valp fra samme kull som meg. Hunden hennes var en av de 2 som måtte avlives pga store smerter fra 3mnd alder. Henne har også en hund til fra samme oppdrett (og samme foreldre som Lunah), og den har nå nettopp vært operert og fått satt inn 2 nye hoftekuler pga artose. Veterinæren hennes sa dette var et arvelig problem.

Denne hunden som er operert kommer fra R kullet, kullet som har samme foreldre som Lunah (som er fra S kullet), bare at dette R kullet var et halvt år før. Det er den eneste hunden fra dette kullet som er rønket.

De har også prøvd å kontakte oppdretter, men hun sa det var den eneste hunden med problemer i kullet. Hun gir heller ikke noe ordentlig svar til de - som om hun ikke vil tro det er sant.

Oppdretter sa også at valpene ikke trengtes forsikres før de var 2 år, fordi de var forsikret under moren, noe de IKKE er.

Nå er jeg utrolig bekymret for HD/AA resultatene til Lunah, jeg håper vi slipper å være igjennom mange operasjoner. ;)

Foreldrene til disse kullene er heller ikke AD rønket, selvom jeg spurte før jeg var intressert i valp ang AD, men fikk beskjed om at de var friske og rasetypiske.

Dette ble litt forvirrende kanskje.

Jeg har hvertfall mistet tilllitten til min oppdretter :D Vi hadde innmari god tone før, hun svarte med lange svar tilbake på hver mail jeg sendte. Etter jeg nevnte 'problemene' våre har jeg ikke fått noe fornuftig ut av det hun har skrevet.

Skrevet

Okay, bekymringene mine var riktige.

Nå er jeg utrolig bekymret for HD/AA resultatene til Lunah, jeg håper vi slipper å være igjennom mange operasjoner. ;)

Jeg skjønner godt at tilliten er borte, oppdretter virker lite seriøs!

Men nå må du prøve å ikke ta sorgene på forskudd (selv om det ikke er lett). Det er stor sjanse for at Lunah også er fri! Valpene som har artrose hadde jo alvorlige plager allerede fra de var veldig unge. Har du merket at Lunah har smerter eller ubehag?

Skrevet

Huff da, dette hørtes ikke noe særlig ut. Skjønner godt at du mister tilliten til oppdretter når slikt skjer. Oppdretter burde jo støtte opp uansett om det går bra eller dårlig. Krysser fingrene for at alt er bra med Lunah!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...