Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg: middelsstor turkamerat med lite jaktinstinkt?


Recommended Posts

Skrevet

Tiden for å skaffe seg ny hund nærmer seg, men når man ønsker en helt ny rase blir det brått vanskelig. ????‍♀️
 

Ønsker:

- Middels størrelse. Må ikke være for stor og fysisk sterk. Tenker i utgangspunktet 20 kg eller under. 

- Lite jaktinstinkt og mer førerorientert. Ønsker en hund som kan være løs «over alt», og som ikke stikker avgårde så fort ytterdøren står på gløtt.

-Må være sprek og sunn. Ingen kortnesehunder etc. Skal være med på fjellturer flere ganger i uken. 

- Allergivennlig. Dette må selvsagt testes ut... Men tåler f.eks. ikke schäfer eller den type pels. Tåler irsk setter, så dette er individuelt.

- Skal ikke brukes til noe spesielt annet enn turkamerat og hverdagslydighet, men til gjengjeld vil hunden få masse mosjon og være med der det skjer hele tiden. Vil være svært lite alene hjemme.

- Helst ikke for mye lyd.

 

Hunden skal bo hos erfarne hundeeiere med mange års erfaring. Har tenkt mye på mellompuddel, men er åpen for andre forslag. ? Er redd jeg har «kjørt meg litt fast» i puddelsporet og synes at det er vanskelig å komme på andre alternativ. Noen som har noen tanker eller forslag til rase? ?

Skrevet

Du har kanskje vært innom tanken allerede, og slått dem fra deg, med siden du er på puddelsporet så nevner jeg dem allikevel - lagotto eller spansk vannhund? En stødig utgave, av begge raser, tikker boksene, men, og det er et relativt stort men: en god del mentalt grums, så man må undersøke nøye. Kan i så fall også være vel verdt å kikke mot Sverige eller Finland for flere oppdrettere med større fokus på mental helse. Ellers er det nok lettere å finne en bra portugiser, men den utgår vel uansett på grunn av størrelse?

Skrevet

Nei, det er bare forslag til alternativer som også tikker de samme boksene som puddel. Og som jeg også skrev - mye mentalt grums, så er nok langt lettere å finne en bra puddel! Pumien er kanskje i samme lende også? Den kan jeg ikke så mye om.

Men siden @Artemis tåler irsk setter så er det for så vidt en del andre raser som også kan passe kriteriene, vel? Om man går utenfor de typiske "allergivennlige". 

Men ser heller ingen problemer med å bare gå for puddel. Tror kanskje jeg lander der om noen år selv :)

Skrevet (endret)

Takk for innspill. Kan vel presisere at det er mine foreldre som planlegger ny hund, og min mor er allergisk for noen hunder. Det har ikke hindret dem i å ha hund i alle år likevel, men nå har ønsker og behov endret seg, så da ser de etter ny rase. Blir sannsynligvis ikke ny hund før Nevø er borte(og han er 10 år og supersprek), så de har enda tid å planlegge. Han er en stor hannhund(over 30 kg), og min mor vil ha noe mindre neste gang som er lettere å holde igjen på tur om hunden ser en katt. ???
 

Sitter litt med samme inntrykk som Simira om spansk vannhund og lagotto, men jeg kjenner ikke rasene godt. Portugisisk vannhund kunne vært interessant med et eksemplar som ikke er veldig stort, kanskje en tispe? 
 

Vi kan ta også imot tips om raser som ikke er typisk allergivennlig, for det kan kanskje fungere likevel. ? 

Endret av Artemis
Skrevet

Pumi har masse lyd, og det samme med alle "gode" alternativer. En grei portis tispe kan nok være et ok alternativ.

Ellers er det fort vekk spanieler som oppfyller de andre kriteriene, og de er gjerne allergibomber. Noen allergikere reagerer mindre på glatthårede hunder dersom de børster og bader litt, men kommer ikke på noen åpenbare kandidater der heller.

Reagerer de på tykk, lang pels? Kan collie være et alternativ? For stor kanskje?

Ellers er det jo doodle da...

Skrevet
Just now, Artemis said:

Sitter litt med samme inntrykk som Simira om spansk vannhund og lagotto, men jeg kjenner ikke rasene godt. Portugisisk vannhund kunne vært interessant med et eksemplar som ikke er veldig stort, kanskje en tispe? 

Jeg kjenner ikke lagottomiljøet overhodet, men det er ihvertfall mulig å finne stødige spanjoler. Men, spørsmålet er om det er verdt innsatsen om man uansett får det man trenger fra en puddel. Så ja, et veldig ambivalent tips fra meg der, altså. Jeg kommer sannsynligvis ikke til å velge ny spanjol selv om noen år, med mindre jeg finner noen linjer og oppdrettere jeg virkelig har trua på innen den tid (har ikke akkurat vært på utkikk de siste årene).

Men ja, en portistispe er kanskje ikke så dumt, faktisk! Tispene jeg har møtt på her har vært veldig fine og hyggelige, og ikke avskrekkende mye større enn min lille spanske tispe.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...