Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg: middelsstor turkamerat med lite jaktinstinkt?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Tiden for å skaffe seg ny hund nærmer seg, men når man ønsker en helt ny rase blir det brått vanskelig. ????‍♀️
 

Ønsker:

- Middels størrelse. Må ikke være for stor og fysisk sterk. Tenker i utgangspunktet 20 kg eller under. 

- Lite jaktinstinkt og mer førerorientert. Ønsker en hund som kan være løs «over alt», og som ikke stikker avgårde så fort ytterdøren står på gløtt.

-Må være sprek og sunn. Ingen kortnesehunder etc. Skal være med på fjellturer flere ganger i uken. 

- Allergivennlig. Dette må selvsagt testes ut... Men tåler f.eks. ikke schäfer eller den type pels. Tåler irsk setter, så dette er individuelt.

- Skal ikke brukes til noe spesielt annet enn turkamerat og hverdagslydighet, men til gjengjeld vil hunden få masse mosjon og være med der det skjer hele tiden. Vil være svært lite alene hjemme.

- Helst ikke for mye lyd.

 

Hunden skal bo hos erfarne hundeeiere med mange års erfaring. Har tenkt mye på mellompuddel, men er åpen for andre forslag. ? Er redd jeg har «kjørt meg litt fast» i puddelsporet og synes at det er vanskelig å komme på andre alternativ. Noen som har noen tanker eller forslag til rase? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har kanskje vært innom tanken allerede, og slått dem fra deg, med siden du er på puddelsporet så nevner jeg dem allikevel - lagotto eller spansk vannhund? En stødig utgave, av begge raser, tikker boksene, men, og det er et relativt stort men: en god del mentalt grums, så man må undersøke nøye. Kan i så fall også være vel verdt å kikke mot Sverige eller Finland for flere oppdrettere med større fokus på mental helse. Ellers er det nok lettere å finne en bra portugiser, men den utgår vel uansett på grunn av størrelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er bare forslag til alternativer som også tikker de samme boksene som puddel. Og som jeg også skrev - mye mentalt grums, så er nok langt lettere å finne en bra puddel! Pumien er kanskje i samme lende også? Den kan jeg ikke så mye om.

Men siden @Artemis tåler irsk setter så er det for så vidt en del andre raser som også kan passe kriteriene, vel? Om man går utenfor de typiske "allergivennlige". 

Men ser heller ingen problemer med å bare gå for puddel. Tror kanskje jeg lander der om noen år selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. Kan vel presisere at det er mine foreldre som planlegger ny hund, og min mor er allergisk for noen hunder. Det har ikke hindret dem i å ha hund i alle år likevel, men nå har ønsker og behov endret seg, så da ser de etter ny rase. Blir sannsynligvis ikke ny hund før Nevø er borte(og han er 10 år og supersprek), så de har enda tid å planlegge. Han er en stor hannhund(over 30 kg), og min mor vil ha noe mindre neste gang som er lettere å holde igjen på tur om hunden ser en katt. ???
 

Sitter litt med samme inntrykk som Simira om spansk vannhund og lagotto, men jeg kjenner ikke rasene godt. Portugisisk vannhund kunne vært interessant med et eksemplar som ikke er veldig stort, kanskje en tispe? 
 

Vi kan ta også imot tips om raser som ikke er typisk allergivennlig, for det kan kanskje fungere likevel. ? 

Endret av Artemis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pumi har masse lyd, og det samme med alle "gode" alternativer. En grei portis tispe kan nok være et ok alternativ.

Ellers er det fort vekk spanieler som oppfyller de andre kriteriene, og de er gjerne allergibomber. Noen allergikere reagerer mindre på glatthårede hunder dersom de børster og bader litt, men kommer ikke på noen åpenbare kandidater der heller.

Reagerer de på tykk, lang pels? Kan collie være et alternativ? For stor kanskje?

Ellers er det jo doodle da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Artemis said:

Sitter litt med samme inntrykk som Simira om spansk vannhund og lagotto, men jeg kjenner ikke rasene godt. Portugisisk vannhund kunne vært interessant med et eksemplar som ikke er veldig stort, kanskje en tispe? 

Jeg kjenner ikke lagottomiljøet overhodet, men det er ihvertfall mulig å finne stødige spanjoler. Men, spørsmålet er om det er verdt innsatsen om man uansett får det man trenger fra en puddel. Så ja, et veldig ambivalent tips fra meg der, altså. Jeg kommer sannsynligvis ikke til å velge ny spanjol selv om noen år, med mindre jeg finner noen linjer og oppdrettere jeg virkelig har trua på innen den tid (har ikke akkurat vært på utkikk de siste årene).

Men ja, en portistispe er kanskje ikke så dumt, faktisk! Tispene jeg har møtt på her har vært veldig fine og hyggelige, og ikke avskrekkende mye større enn min lille spanske tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...