Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagen til en hund


Lille_mor
 Share

Recommended Posts

Jeg ar en tibetansk terrie på 15 måneder. Jeg jobber fra 08.30-16.00 på hverdager. Hunden min får 20 min morgentur og mat før jeg drar på jobb, prøver å gjemme litt av tørrforet slik at han kan lete etter maten når jeg er på jobb. Når jeg kommer hjem blir det ca. 1-2t. tur og litt nesearbeid underveis, når vi kommer hjem lar jeg han slappe av. Etter midddag leker jeg med han (drakamp, trisk eller bare leke) i ca 30 min. Han får siste tur som varer i ca 30 min. Jeg er litt redd han blir understimulert, vi dro til hundeparken før, men etter at en annen hundeeier var ufin mot hunden min, stoppet vi å gå dit. Hvordan ser hverdagen deres med hunden deres ut? Har dere noe tisps og råd til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Jeg synes det høres ut som en veldig aktiv dag, både med fysisk mosjon og hjernetrim.

 

Hvorfor er du redd for at han blir understimulert?

Har fått høre det fra noen, men jeg kan ikke skjønne hva jeg har gjort galt. Også har jeg merket at han ikke blir helt utslitt som før, han ligger å 'slapper av', men sover ikke dypt, så jeg er redd det er tegn på understimulering. Han er heller ikke så interessert i å søke etter maten sin lenger, så av og til blander jeg tørrforet med litt godbiter for å få han til å søke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldige hund! Høres ut som han har det helt herlig når det gjelder aktivisering. Jeg ville bli overrasket om han er understimulert, om noe ville jeg heller trodd overstimulert. Det med at han sover "annerledes" kan ha med alder å gjøre, at han vokser til og hviler på en annen måte. Jeg ville ikke "mast" med å få ham til å søke om han ikke gidder heller, la ham bare slappe av når du er borte, om han vil det.

Det er ikke et mål å slite ut hunden hver dag, det eneste som skjer da er at de blir mer og mer aktive, helt til de blir utbrente. Valper er noe helt annet, de blir fort slitne av mye inntrykk, selv om de har tilsynelatende uendelig med energi innimellom. Det er jo akkurat som med barn, de kan gå fra 0 til 100 og tilbake igjen ganske fort.

Gutta her (pensjonister nå, men har ikke endret seg veldig) blir sluppet ut i hagen i 10 minutter om morgenen (eller så lenge de vil), så får de mat. I løpet av dagen er de kanskje ute i hagen en gang eller to, da jeg stort sett er hjemme. I løpet av dagen får de enten en til to timers tur, eller før de ble pensjonerte, en time eller to på kurs/hundetrening på ettermiddagen.

Det finnes et par tråder om "hvordan er hverdagen" her et sted, jeg skal prøve å finne dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...