Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som biter og jokker


Arilla
 Share

Recommended Posts

Hei

Har en samojed på litt over 3 måneder. 
Han er utrolig fin og lærer seg ting veldig fort.

Men jeg har et stort problem med han som gjør meg så frustrert at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. 
Noen ganger når vi er ute så slår han seg helt vrang, virkelig. Han biter i bein og ankler, bånd, hender, klær, alt han får tak i og nekter og slippe. Hvis jeg får han til å slippe så hopper han rett opp på meg og jokker på beina mine. Han biter veldig hardt. 

Jeg har nå prøvd flere tips jeg har fått. Ignorere han, si nei og dytte han forsiktig bort, løfte han opp og holde han inntil meg og kose med han,  men ingenting nytter. Det kan gjøre veldig vondt når han biter og er fryktelig frustrerende. 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre når han blir sånn. Det er helt umulig å få kontakt med han når han er i det lynnet, det er som om det svartner helt for han. Han kan finne på å gjøre det med andre også, men ikke like ille som med meg og samboer. 
 

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan få han til å roe seg ned når han er sånn?

Jeg elsker han, og han er så flink på alt annet. Det er bare dette som har blitt et stort problem.

Takk for alle svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette en liten stund uti turen?

Det høres ut som typisk overslagshandling, som kommer oftest når hunden er overstimulert eller overtrøtt. Det kan skje om han får for lite aktivitet, for mye aktivitet, for mye inntrykk osv. Hva dette skyldes spesifikt er vanskelig å si uten mer informasjon. Hvor mye aktivitet får han hver dag, i form av tur og mental aktivisering?

Tiltak. Prøv å forutse når det skjer, stopp litt før og tren litt rotrening. Selv om dere er ute på tur går det an å øve på å stå stille litt og bare ta det med ro. Sett deg på en benk om du har en i nærheten.

Ha med en tauknute, ball eller noe som du gir ham i munnen når/hvis bitingen starter.

Hvis du får til, fest båndet i en lyktestolpe og gå unna til han roer seg. Dette er såklart bare "brannslukking" og vil ikke løse problemet utover å unngå biting der og da, og det kan ta tid.

Hvis dette er et stort problem store deler av turen så ville jeg hatt på en grime og klipset båndet over dit når han starter. Da har du bedre kontroll på hele hunden og hodet hans, og bør greie å holde ham unna og gå litt videre til han roer seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg hadde det sånn, og har det sånn ennå noen ganger, og han er 15 mnd. Jeg har endelig lært å forutse det til dels - møte med andre hunder, mye folk eller lyd feks. Jeg har lært meg at det å sette seg rett ned setter han så ut at han stopper opp. Jeg har også vært nødt til å feste ham i lyktestolpe og bare gå unna. 
 

jeg har stått og grått mens han har hengt med 40 kilo i armene mine, og jeg forstår så veldig godt frustrasjonen din. Å ignorere nytter ikke, for når de fester seg sånn, er det så vondt. I sommer gikk jeg feks ikke uten klær på armene av den grunn. 
 

skjer det nå, setter jeg meg ned, prøver å nå inn med en kommando (funker 2/10 ganger) og holder ham i selen og forsøker å holde meg rolig. En uventet lyd kan også snappe ham ut av det. Kanskje du kan prøve noe av dette, kanskje virker det, eller ikke, men vil bare du skal vite at jeg har vært, og er der, og forstår frustrasjonen deres. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...