Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som biter og jokker


Arilla
 Share

Recommended Posts

Hei

Har en samojed på litt over 3 måneder. 
Han er utrolig fin og lærer seg ting veldig fort.

Men jeg har et stort problem med han som gjør meg så frustrert at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. 
Noen ganger når vi er ute så slår han seg helt vrang, virkelig. Han biter i bein og ankler, bånd, hender, klær, alt han får tak i og nekter og slippe. Hvis jeg får han til å slippe så hopper han rett opp på meg og jokker på beina mine. Han biter veldig hardt. 

Jeg har nå prøvd flere tips jeg har fått. Ignorere han, si nei og dytte han forsiktig bort, løfte han opp og holde han inntil meg og kose med han,  men ingenting nytter. Det kan gjøre veldig vondt når han biter og er fryktelig frustrerende. 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre når han blir sånn. Det er helt umulig å få kontakt med han når han er i det lynnet, det er som om det svartner helt for han. Han kan finne på å gjøre det med andre også, men ikke like ille som med meg og samboer. 
 

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan få han til å roe seg ned når han er sånn?

Jeg elsker han, og han er så flink på alt annet. Det er bare dette som har blitt et stort problem.

Takk for alle svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette en liten stund uti turen?

Det høres ut som typisk overslagshandling, som kommer oftest når hunden er overstimulert eller overtrøtt. Det kan skje om han får for lite aktivitet, for mye aktivitet, for mye inntrykk osv. Hva dette skyldes spesifikt er vanskelig å si uten mer informasjon. Hvor mye aktivitet får han hver dag, i form av tur og mental aktivisering?

Tiltak. Prøv å forutse når det skjer, stopp litt før og tren litt rotrening. Selv om dere er ute på tur går det an å øve på å stå stille litt og bare ta det med ro. Sett deg på en benk om du har en i nærheten.

Ha med en tauknute, ball eller noe som du gir ham i munnen når/hvis bitingen starter.

Hvis du får til, fest båndet i en lyktestolpe og gå unna til han roer seg. Dette er såklart bare "brannslukking" og vil ikke løse problemet utover å unngå biting der og da, og det kan ta tid.

Hvis dette er et stort problem store deler av turen så ville jeg hatt på en grime og klipset båndet over dit når han starter. Da har du bedre kontroll på hele hunden og hodet hans, og bør greie å holde ham unna og gå litt videre til han roer seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg hadde det sånn, og har det sånn ennå noen ganger, og han er 15 mnd. Jeg har endelig lært å forutse det til dels - møte med andre hunder, mye folk eller lyd feks. Jeg har lært meg at det å sette seg rett ned setter han så ut at han stopper opp. Jeg har også vært nødt til å feste ham i lyktestolpe og bare gå unna. 
 

jeg har stått og grått mens han har hengt med 40 kilo i armene mine, og jeg forstår så veldig godt frustrasjonen din. Å ignorere nytter ikke, for når de fester seg sånn, er det så vondt. I sommer gikk jeg feks ikke uten klær på armene av den grunn. 
 

skjer det nå, setter jeg meg ned, prøver å nå inn med en kommando (funker 2/10 ganger) og holder ham i selen og forsøker å holde meg rolig. En uventet lyd kan også snappe ham ut av det. Kanskje du kan prøve noe av dette, kanskje virker det, eller ikke, men vil bare du skal vite at jeg har vært, og er der, og forstår frustrasjonen deres. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...