Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei,

Jeg har en samojed på 6 måneder som alltid har vært veldig redd for å kjøre bil. Jeg har trodd (av uvitenhet) at dette kom til å gå over av seg selv, men virker ikke som det går over.

Hun verken piper, bjeffer eller uler. Hun bare sitter der å ser panisk ut. Noen ganger hvis det går fort eller når det er mørkt sitter hun å biter i gitteret. Hun har aldri spydd eller gjort fra seg i bilen.

Hun hopper gladelig inn og ut av bilen og har ikke noe problem med å sitte der å vente hvis vi er inne i butikken.

Noen som har noe tips på hvordan vi kan gjøre bilkjøring bedre for a? Vi kjører veldig mye bil på tur så totalmengden stress blir relativt høyt. I fremtiden vil det bli en del langkjøring for å dra på tur mange timer hjemmefra.

Endret av o1337
skrivefeil
Skrevet

Det hender sånt går over med trening og alder, men kanskje ikke alltid.

Hvor sitter hun? Bur eller bagasjerom?

Er buret stort nok, har hun god nok plass?

Det er vanskelig å gi gode råd uten å kjenne hunden og situasjonen, men jeg ville startet med å sørge for et komfortabelt bilbur som er et trygt sted. Ta det inn i huset en stund, gi måltidene der, og lær henne å slappe av der. Ta gjerne en måneds pause fra bilkjøring om det er mulig.

Når hun er trygg og komfortabel i bilburet ville jeg også jobbet med trygghet rundt bilen, altså være rundt bilen uten å kjøre. Inn hvis hun selv velger/tar initiativ til å hoppe inn.

Når du først skal ut å kjøre igjen, så snakk med dyrlege om bilsyketabletter som hun kan få på forhånd, så hun ikke får den negative opplevelsen med bilsyke som hun antagelig har. Jo lengre pause fra bilkjøring, jo bedre sjanse for at en ny tur uten bilsyke/stress vil sette seg.

Håper det ordner seg, slitsomt med bilsyk hund!

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det hender sånt går over med trening og alder, men kanskje ikke alltid.

Hvor sitter hun? Bur eller bagasjerom?

Er buret stort nok, har hun god nok plass?

Det er vanskelig å gi gode råd uten å kjenne hunden og situasjonen, men jeg ville startet med å sørge for et komfortabelt bilbur som er et trygt sted. Ta det inn i huset en stund, gi måltidene der, og lær henne å slappe av der. Ta gjerne en måneds pause fra bilkjøring om det er mulig.

Når hun er trygg og komfortabel i bilburet ville jeg også jobbet med trygghet rundt bilen, altså være rundt bilen uten å kjøre. Inn hvis hun selv velger/tar initiativ til å hoppe inn.

Når du først skal ut å kjøre igjen, så snakk med dyrlege om bilsyketabletter som hun kan få på forhånd, så hun ikke får den negative opplevelsen med bilsyke som hun antagelig har. Jo lengre pause fra bilkjøring, jo bedre sjanse for at en ny tur uten bilsyke/stress vil sette seg.

Håper det ordner seg, slitsomt med bilsyk hund!

Hei og takk for svar! ?

Hun sitter i bilbur i bagasjerommet. Det er romslig men kanskje litt lavt under taket. Vi skal bytte bil snart og samtidig bytte til et høyere bilbur. Men hu har god plass til å snu seg rundt og bytte stilling og ligge. Men hun har ikke mulighet til å strekke seg ut. Hu ligger ikke så lenge bilen kjører over 60 km\t. For meg virker det som det er lyden som skremmer hu. Eventuelt bevegelsene utenfor som raser forbi. Kan det for eksempel hjelpe å dekke til slik at hun ikke ser ut eller tror du det kan gjøre det verre?

Hu hopper frivillig inn i buret og løper gjerne alltid mot bilen hvis hu ser den. Vi trente mye på det her i starten (både med buret utenfor og i bilen) da hu ikke ønsket å gå inn i bilen som valp. Er en bildør åpen hopper hu inn og lukter og romsterer. 

Godt tips det med å få hu til å slappe av inne i huset. Det skal jeg prøve, Men hu slapper av og sover gjerne hvis vi har vært på butikken eller på besøk til noen der vi ikke kunne ha hu med inn.

Det er fult mulig å la hu slippe kjøre bil over en lengre periode, men det blir litt kjedeligere turer da vi ikke har noen skog i umiddelbar nærhet ? Kan jo være verdt å prøve det også!

Så du trur hun er bilsyk altså?

Skrevet

Selv om hun løper til bilen og ellers slapper av i buret ville jeg jobbet med det. Siden det er farten hun ser ut til å reagere på så tenker jeg bilsyke, men jeg kan jo ta feil.

Hvis dere skal bytte bil med det første så ville jeg faktisk skaffet buret dere skal ha der og begynt å jobbe med det, og samtidig droppet å kjøre bil fram til dere har byttet bil og hun er trygg og komfortabel i det nye buret. Da har dere ihvertfall alle forutsetninger for å starte på scratch!

Dere kan også gjerne prøve å dekke til, det kan godt være det hjelper. Det skader ihvertfall ikke å prøve.

Skrevet
18 timer siden, simira skrev:

Selv om hun løper til bilen og ellers slapper av i buret ville jeg jobbet med det. Siden det er farten hun ser ut til å reagere på så tenker jeg bilsyke, men jeg kan jo ta feil.

Hvis dere skal bytte bil med det første så ville jeg faktisk skaffet buret dere skal ha der og begynt å jobbe med det, og samtidig droppet å kjøre bil fram til dere har byttet bil og hun er trygg og komfortabel i det nye buret. Da har dere ihvertfall alle forutsetninger for å starte på scratch!

Dere kan også gjerne prøve å dekke til, det kan godt være det hjelper. Det skader ihvertfall ikke å prøve.

Yes! Men da har jeg noe jeg kan teste ut!

Takk for svar ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...