Gå til innhold
Hundesonen.no

Ireland - Sverige - Norge?


Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Vi har planlagt å kjøpe en Cocker Spaniel valp, og har stått på venteliste veldig lenge hos en oppdretter som sosialiserer valpene godt. 

Planen var vel egentlig at valpen på 8 uker skulle importeres rett fra Ireland til Norge, men tydeligvis må valpen være tre måneder før import? Da mister jeg hele sosialiseringsvinduet og så videre fordi valpen er så "gammel" når den kommer. 

Er det mulig å importere en 8 uker gammel valp først til Sverige gjennom fly, så over grensa med bil til Norge? Hva kreves av pass og vaksiner til sammen (hva må oppdretter gjøre for at valpen kan krysse begge grenser?)Nå tenker jeg uavhengig av Covid-19.

Skrevet

Det er ikke mulig å lovlig få en hund fra Irland til Norge før den er 14 uker gammel, på grunn av kravet om rabiesvaksine. Hunden må ha pass med bekreftet rabiesvaksine (som den ikke kan ta før 12 uker) og ormekur. Jeg tror det er to ukers karenstid på rabiesvaksinen nå.

Du må også reise sammen med hunden for at det ikke skal regnes som kommersiell innførsel, noe som er ganske dyrt og omfattende.

Mattilsynet har ganske greie oversikter på dette. Det skal ikke ha noe å si om du sender valpen til Sverige så lenge den har vært i Irland, de samme kravene vil gjelde.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det er ikke mulig å lovlig få en hund fra Irland til Norge før den er 14 uker gammel, på grunn av kravet om rabiesvaksine. Hunden må ha pass med bekreftet rabiesvaksine (som den ikke kan ta før 12 uker) og ormekur. Jeg tror det er to ukers karenstid på rabiesvaksinen nå.

Du må også reise sammen med hunden for at det ikke skal regnes som kommersiell innførsel, noe som er ganske dyrt og omfattende.

Mattilsynet har ganske greie oversikter på dette. Det skal ikke ha noe å si om du sender valpen til Sverige så lenge den har vært i Irland, de samme kravene vil gjelde.

Ja, men kall meg et egghue, men er det da slik at det ikke er mulig å importere en valp til Norge fra andre land som er på under 14 uker (og forbipassert det kritiske sosialiseringsvinduet?). Det er heller ikke mulig å vaksinere en valp tidligere enn avtalt/normal vaksineringstid? 

I tillegg til det, er det ikke slik at valpen kan komme inn i Norge uten rabiesvaksine fordi Ireland har lite smitte, eller er jeg ute på jordet nå?

Skrevet

Korriger meg om jeg tar feil men rabies kommer du ikke utenom untatt fra Sverige ( heldigvis) Du slipper vel ormekur direkte fra Irland og Finland tror jeg . Du skriver jo at oppdretter gjør en god jobb så det går nok helt fint :) 

Skrevet

Nei, det er ikke mulig å lovlig importere valper under 14 uker fra noe annet land enn Sverige. Det gjelder også Irland og England som regnes som rabiesfrie.

Skrevet
Akkurat nå, yurij skrev:

Korriger meg om jeg tar feil men rabies kommer du ikke utenom untatt fra Sverige ( heldigvis) Du slipper vel ormekur direkte fra Irland og Finland tror jeg . Du skriver jo at oppdretter gjør en god jobb så det går nok helt fint :) 

Ja jeg håper jo virkelig det. Det blir mye å betale og mye tålmodighet og tillit i sånne ting som dette, spesielt siden jeg har hatt en aggressiv hund før og det er ikke noe jeg vil oppleve igjen ?

Er det mulig å "sosialisere" valpen, selv når den er 16 uker (14 uker = rabiesvaksine og +2 uker effekt tid), eller må jeg rett og slett ta til takke med hunden som den kommer, ikke at det er noe galt i det. Er det for eksempel for sent for valpekurs?

Skrevet
Akkurat nå, _Solveig_ skrev:

Ja jeg håper jo virkelig det. Det blir mye å betale og mye tålmodighet og tillit i sånne ting som dette, spesielt siden jeg har hatt en aggressiv hund før og det er ikke noe jeg vil oppleve igjen ?

Er det mulig å "sosialisere" valpen, selv når den er 16 uker (14 uker = rabiesvaksine og +2 uker effekt tid), eller må jeg rett og slett ta til takke med hunden som den kommer, ikke at det er noe galt i det. Er det for eksempel for sent for valpekurs?

Kan ingenting om sånt men de tre jeg har hjemme nå kom ikke hit før det,  2 importer og en norsk ( den norske var vel 12 uker)  . 8uker er veldig smått og jeg er glad for at ikke oppdretter slapp yngste her avgårde så tidlig. De som måtte reise et stykke er jeg enda gladere for at ikke var 8 uker . 

Skrevet
Akkurat nå, yurij skrev:

Kan ingenting om sånt men de tre jeg har hjemme nå kom ikke hit før det,  2 importer og en norsk ( den norske var vel 12 uker)  . 8uker er veldig smått og jeg er glad for at ikke oppdretter slapp yngste her avgårde så tidlig. De som måtte reise et stykke er jeg enda gladere for at ikke var 8 uker . 

Ja, har hørt at de burde være lenger hos oppdretter fordi da er de mer rustet for valpelivet hos noen nye folk pga "spøkelsestiden" eller hva nå enn man kaller det. 

Jeg er bare litt nervøs for at valpen ikke "aksepterer" sitt nye hjem eller meg som eieren sin, eller noe sånt. Det høres sikkert helt teit ut, men det er vel en reell sjanse når hunden har levd såpass lenge med mor og oppdretter? Noen folk her har iallefall sagt at den eneste og beste alderen er 8 uker, lenger enn det så blir man liksom aldri ordentlig "eier og venn" med valpen. Din erfaring? 

Skrevet

Vi fikk ridgebacken ved 10 uker, og det var veldig deilig. Renslighetstreningen gikk ganske fort, og han var trygg og god.

Jeg tenker at så lenge valpen er trygg og stabil i utgangspunktet så vil det ikke bli noe problem. Det hender da rett som det er at en oppdretter beholder en valp eller to noen uker ekstra, enten fordi de ikke er solgt, vil beholde en, eller kjøper ikke kan hente før. Eller at valpen skal eksporteres. Valper leveres tilbake eller omplasseres av ulike årsaker.

Så lenge valpen er genetisk stødig og oppdretter gjør en god jobb så ville jeg ikke bekymret meg så mye.

Folk får jo voksne omplasseringshunder også som tilpasser seg og trives godt i nytt hjem med ny eier.

Skrevet

Jeg kjenner flere som har importert valper (som har vært 14 + uker) 

De behandler valpen som valp, uten å tenke på hvor mange uker den er. Dvs de går på valpekurs, miljøtrener og sosialiserer som om valpen hadde vært 8 uker.
De har alle blitt normale hunder ?

De fleste oppdrettere gjør gode jobber med valpene de skal selge. De vil jo også at valpen skal bli en bra hund

Skrevet

Jeg kommer aldri til å hente hjem en valp på 8 uker igjen (de er så små!), da vil jeg heller vente til den er 11-12 uker. Hunder påvirkes og trenes hele livet, så dersom oppdretter gjør en god jobb så kan du bare fortsette jobben når du får valpen uten store problemer.

Jeg kjøpte den ene hunden min som ettåring, og den andre hunden min som treåring nå for to mnd siden. Da vi møtte igjen oppdretter (og tidligere eier) halvannen måned etter kjøpet så var det ikke tvil om at hunden min tilhørte meg mentalt. Begge jentene mine er svært knyttet til meg, og folk tror jeg har hatt dem siden valpetid på grunn av det tette forholdet vi har. Så heller ingen grunn til bekymring angående eieforhold.

Skrevet

Jeg tror at dersom dette er en normalt oppegående og flink oppdretter, vil den sosialiseres greit der, med mindre det er snakk om en useriøs kennel hvor valpene vokser opp i en hundegård uten å aldri se noe annet enn den, og at de voksne er fra nervøse linjer. Men regner med du har gjort litt research på hvordan oppdretteren er :) jeg forstår bekymringen din, jeg har hatt en omplasseringshund med mange atferdsproblemer, og man er jo livredd for å få slike ting igjen, da har man jo en stor trang til å ville forme valpen selv fra scratch. Men det går stortsett bra :) 

Skrevet
Akkurat nå, Orca skrev:

Jeg tror at dersom dette er en normalt oppegående og flink oppdretter, vil den sosialiseres greit der, med mindre det er snakk om en useriøs kennel hvor valpene vokser opp i en hundegård uten å aldri se noe annet enn den, og at de voksne er fra nervøse linjer. Men regner med du har gjort litt research på hvordan oppdretteren er :) jeg forstår bekymringen din, jeg har hatt en omplasseringshund med mange atferdsproblemer, og man er jo livredd for å få slike ting igjen, da har man jo en stor trang til å ville forme valpen selv fra scratch. Men det går stortsett bra :) 

Ja, oppdretteren har veldig god kritikk. Men ettersom det har vært en del aggressivitet opp gjennom i cockeren så må man liksom være bombesikker da... 

Er det fremdeles aggressive tendenser i de røde cockerne, eller er det avlet ut? 

Skrevet
På 10/2/2020 at 3:38 PM, _Solveig_ skrev:

Ja, oppdretteren har veldig god kritikk. Men ettersom det har vært en del aggressivitet opp gjennom i cockeren så må man liksom være bombesikker da... 

Er det fremdeles aggressive tendenser i de røde cockerne, eller er det avlet ut? 

Såvidt jeg har hørt, har de greid ganske greit å avle seg bort fra dette, så jeg tror ikke det er et like stort problem som før. Hva sier oppdretter? Er det noen spesiell grunn til at dere vil ha fra akkurat Irland og ingen i Norge/Sverige?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...