Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg og seriøsitet blant eierene


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

Basert på ditt inntrykk: Hvilke raser (godkjente) føler du det jevnt over generelt er flest seriøse eiere av, og omvendt?

(Eiere som har satt seg inn i rasens behov og valgt den basert på egenskaper og er oppdatert på kunnskap om hund/trening, vs de som ikke tar hundeholdet så seriøst og/eller har valgt rase basert på feil grunnlagt etc.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt (men ikke uten unntak): jo mer sært/spesielt/krevende, jo mer forberedt/interessert hundekjøper (trenger ikke bety at resultatet er vellykket).

Satt på spissen: eksempel fra de rasene jeg har erfaring med- kooikerhund, generelt utrolig interesserte eiere, både i selve rasen/avl/utvikling og en eller annen type hundesport, få helt «likegyldige» eiere.

Golden: en del som virker å ha snublet inn i hundeholdet, uten at det virker å alltid være negativt, men det går nok også helt greit fordi det er en rase som er ganske robust og tåler et stort spekter av aktivitet og håndtering. En del som generelt vet mye om sin hund, men lite interesse for andre hunderelaterte saker.
 

Flat er nok midt mellom der et sted? Men den er det lenge siden jeg har eid selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste moteraser (akkurat nå er det spesielt staffer) er raser som tiltrekker folk som har lyst på hund men ikke satt seg noe særlig inn i hva de vil ha. 
 

Maller (belgere generelt), store voktere (med unntak av Dogo Canario som er blitt veldig populær) og sære sjeldne raser tiltrekker seg som regel mer folk som har tenkt på hva de vil ha og har en plan med hundeholdet.

unntak finnes selvsagt i begge leire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det er så lett å si noe spesifikt om raser og seriøse eiere egentlig, men utpregede brukshundraser/typer uten altfor stor utbredelse er vel ofte vanskelig å få kjøpt uten at man viser at man skjønner hva det dreier seg om.

Useriøse? Vel, det blir jo veldig anekdotisk og sannsynligvis påvirket av hvor jeg bor/ferdes/tilfeldigheter, men i mitt liv er det staff. Ingen over ingen ved siden. Jeg har knapt møtt en eneste vettug staff, og eierne har vært hakket verre. For ordens skyld så er jeg helt sikker på at det finnes mange fine eksemplarer av rasen og deres eiere, sannsynligvis klart flere enn det motsatte. Chihuahua kommer også ganske høyt opp på den listen. Og av en eller annen grunn er det forbausende mange (uten at jeg skal påstå at det flommer over av dem - har bare merket meg det) som aldri burde hatt hund som har endt opp med schæfer. Og merkelig nok rottweilerblandinger.

 

Endret av tillien
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har flere bekjente i kategorien «vil ha hvit Golden fordi de er så fine», uten å ha noe mål og mening i hundeholdet forøvrig. Har inntrykk av at det ofte er retrievere og spaniels folk ender opp med når hundekjøpet kanskje ikke er så gjennomtenkt, men det er jo stort sett greie raser så sånn sett kunne det vel vært verre.

Ellers er vel mange av rasene i gruppe 9 en gjenganger hos de som «bare vil ha en hund», men det legges vel nesten opp til når man definerer en hel kategori av hunder, som ikke har stort annet til felles enn at de veier under 10 kilo, «selskapshunder».

I den andre enden av skalaen tenker jeg malle, terv, bruksschæfer o.l. - de har jeg (heldigvis) aldri sett hos «mannen i gata».

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar meg den frihet å bevege meg litt utenfor de rammer TS har satt ( renrasede hunder) . På topp ti er uten tvil følgende raser og mix’er ; BC og BC mix’er ( som alle vet er disse født ferdig dresserte...) og AH. AH passer også for alle , uansett utgangspunkt. Kyniker som jeg er har jeg en sterk mistanke om at ‘egnetheten’ har en sterk sammenheng med at begge mix’er ofte selges til dumpingpris eller gies vekk gratis.. Staffer ( den engelske) er jo erklærte nannydogs og bare eeelsker barn ( les; hunden skal finne seg i alt fra barn) at de selvsamme svært ofte har hunder på menyen , er sterkt underkommunisert og i alle tilfelle så er det jo bare å ‘sosialisere’ dyret..

 Golden er jo også nevnt tidligere og disse er jo familiehunder som overhodet ikke trenger mosjon eller noen form for aktivisering..

Populære miniatyrraser som chi og allverdens chi-mixer. Disse har også null behov for mosjon eller andre behov som man normalt tilskriver hunder. 
 

Sånn generelt sett så later det til at svært mange overvurderer sitt behov for ‘motor’ når det kommer til rasevalg. Det ser man igjen og igjen, i diverse tråder på ulike fora. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Sånn generelt sett så later det til at svært mange overvurderer sitt behov for ‘motor’ når det kommer til rasevalg. Det ser man igjen og igjen, i diverse tråder på ulike fora. 

Enig. Jeg mener veldig mange  «enklere» raser har større potensial enn folk tror, og kan dekke mange av de behovene folk realistisk sett har. Men en del overvurderer nok sitt behov (og evne til å ha) en krevende rase, og det synes rundt omkring?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler det går i alle retninger. Det er folk som gjør feil, ikke hundene. Enten de overvurderer eller undervurderer hundens kapasitet (vil ha en enkel liten hund som ikke krever noe...), går etter utseende og ikke noe annet, eller med tanke på hundehold som er uten tanke for hundens behov.

Jeg synes ikke det er raser som peker seg veldig ut egentlig. Kanskje staff en periode, og chihuahua en stund, men over tid jevner det seg ut og det er mange feilvalg ute og går, uavhengig av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har jeg et godt inntrykk av italiensk mynde-eiere, på meg virker det heldigvis som om det ikke ble en rase som fikk mange unge tilhengere av feil grunnlag her til lands (mtp Kylie Jenner bl.a har denne rasen). 

Staff troner helt klart lista over det motsatte. Raser som dessverre virker til å tiltrekke seg mange eiere av ‘den gamle skolen’ er schæfer og riesenschnauzer. Det sagt er det vel neppe mange som anskaffer riesen uten noen konkret plan med hundeholdet, der er det langt flere schæfereiere. (Har også til gode å møte en schæfer som ikke utagerer, og det blir altså som regel ikke noe hyggelig syn heller mtp treningsfilosofi...)

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser en god del folk med tollere, aussier, jaktgoldens, flat’er og bc-er som bare har dem som turhunder. Men samtidig blir vel en god del av disse i alle fall klar over på et eller annet tidspunkt at disse hundene faktisk trenger litt, når hundene begynner å gå på veggen. Jeg syns nesten det er like trist med hunder av roligere raser, som eurasieren, hvor det går igjen at "de er fornøyde så lenge de får være med familien sin" og en del folk ikke ser at det at de greier seg med lite betyr ikke at de ikke fortjener mer. De fortjener jo et innholdsrikt liv selv om de ikke river ned huset om de ikke får masse aktivisering. Men når folk er interesserte i å skaffe seg en eurasier er det litt for ofte fordi de egentlig ønsker seg en hund som ikke krever noen ting. Sånn er det sikkert med mange rolige raser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...