Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med allergiutredning?


trill
 Share

Recommended Posts

Mio er for tiden under utredning for allergi pga. gjentakende ørebetennelser og sopp mellom tredeputene. Utover dette er det vanskelig å sette fingeren på spesifikke symptomer, annet enn en følelse av at han er litt småplaget med et eller annet ganske ofte. Vi tror kanskje at klør litt mer enn normalt på hodet - det er da snakk om at han "graver" over ansiktet med forlabbene kanskje en gang i uka og ellers setter veldig pris på å bli klødd i panna/oppå hodet. Mistenker dog at det kan ha med ørebetennelsene å gjøre, at det er der det egentlig klør. Han klør ikke unormalt mye på kroppen og har ikke utslett, tørr hud eller lignende. 

Nå har han spist Royal Canin Anallergenic i fire (av totalt åtte) uker som del av utredning, det skal i følge veterinær inneholde nesten ingenting å reagere på. Med såpass diffuse symptomer som Mio har hatt syns jeg likevel det er vanskelig å vurdere om vi faktisk ser noen endring - utover at både sopp og ørebetennelse behandles ved siden av (igjen) og dermed blir bedre. Noen som har tips/erfaringer fra lignende situasjon? Har snakket litt med veterinær, men de kan jo ikke vurdere han noe bedre enn vi kan når de ikke har observert han over tid. 

Er det vanlig å ta blodprøve for å teste for allergier, eller er det normalt å teste ut matallergi med fôrendringer først? Hvilke alternativer finnes? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Avani skrev:

Hadde en hund med typiske allergiproblematikk, men hun gjorde ikke utslag på allergitest. De siste årene gikk hun fast på kortison for å holde det i sjakk.

Takk for svar! Håper å unngå kortison på såpass ung hund. Fungerte din greit på kortison? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hva som er vanligst, men jeg valgte å ta blodprøve med en gang. Jeg ser ingen grunn til å vente med det, hunden kan reagere på helt andre ting enn for og den kan reagere på ingredienser i spesialforet, og da får man gjerne få svar av en eliminasjonsdiett. 
Jeg tørr ikke tenke på hvor vanskelig det ville vært med min kar, han reagerer på masse mat, men han reagerer også på andre ting som midd etc, OG han er verre til enkelte årstider enn andre, så han går både på spesialdiett og blir medisinert(får Apoquel, som han fungerer supert på, hvor vi regulerer doseringen utifra årstid/hvor plaget han er)

Når det er sagt så får man ikke alltid korrekt svar av en allergitest heller, for min hund virker det til at alt stemmer, for andre kan allergitesten gi feil utslag. Personlig mener jeg at det likevel er verdt å prøve det ut, men klart, har man en hund som ikke er så fryktelig plaget så kan man jo alltids prøve seg frem. Min var såpass plaget at det var ikke aktuelt å holde på med masse måneders testing for å finne ut hva som fungerte.

 

Ang å se endring på eliminasjonsdiett må dere nok smøre dere med tålmodighet, dere vil ikke finne ut noenting så lenge han behandles ved sidenav, det som vil gi dere svar er jo om han etter å ha vært behandlet forblir symptomfri på nytt for i ettertid eller om problemene kommer tilbake på samme måte som tidligere.

 

EDIT: og ang behandling så har man idag stortsett valget mellom Apoquel(tabletter), Cytopoint(sprøyter) eller immunterapi(allergivaksine), finner endel god info her om vaksine blant annet: https://drbaddaky.no/allergi/

Endret av Luma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar @laikamor! Høres ut som lignende symptomer som Mio, kanskje med unntak av kløe (i alle fall på kroppen). Krysser fingrene for at vi finner ut hva det er snart. Det er jo ikke bare lett å unngå støv, midd, pollen osv, men det er i alle fall lettere når man vet om det.

15 timer siden, Luma skrev:

Vet ikke hva som er vanligst, men jeg valgte å ta blodprøve med en gang. Jeg ser ingen grunn til å vente med det, hunden kan reagere på helt andre ting enn for og den kan reagere på ingredienser i spesialforet, og da får man gjerne få svar av en eliminasjonsdiett. 
Jeg tørr ikke tenke på hvor vanskelig det ville vært med min kar, han reagerer på masse mat, men han reagerer også på andre ting som midd etc, OG han er verre til enkelte årstider enn andre, så han går både på spesialdiett og blir medisinert(får Apoquel, som han fungerer supert på, hvor vi regulerer doseringen utifra årstid/hvor plaget han er)

Når det er sagt så får man ikke alltid korrekt svar av en allergitest heller, for min hund virker det til at alt stemmer, for andre kan allergitesten gi feil utslag. Personlig mener jeg at det likevel er verdt å prøve det ut, men klart, har man en hund som ikke er så fryktelig plaget så kan man jo alltids prøve seg frem. Min var såpass plaget at det var ikke aktuelt å holde på med masse måneders testing for å finne ut hva som fungerte.

Ang å se endring på eliminasjonsdiett må dere nok smøre dere med tålmodighet, dere vil ikke finne ut noenting så lenge han behandles ved sidenav, det som vil gi dere svar er jo om han etter å ha vært behandlet forblir symptomfri på nytt for i ettertid eller om problemene kommer tilbake på samme måte som tidligere.

EDIT: og ang behandling så har man idag stortsett valget mellom Apoquel(tabletter), Cytopoint(sprøyter) eller immunterapi(allergivaksine), finner endel god info her om vaksine blant annet: https://drbaddaky.no/allergi/

Skal tilbake til veterinæren i neste uke, da vil jeg nok be om blodprøve. Mio er ikke så skrekkelig plaget at det hemmer han i hverdagen, men jeg syns jo han skal slippe å gå rundt med det likevel, spesielt om det er mulig å finne ut med en blodprøve. Har jo egentlig håpet at det er noe i kosten så vi kan løse problemet ved å unngå én bestemt proteinkilde, men vi får bare smøre oss med tålmodighet og se. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva forer du med? For noen vil det å gå fra tørrfôr til råfor kunne hjelpe. Se feks til kennel Masithela for foringsråd. Et tips kan være SMAAK-Pølser fra Musti, de som har grønn pakning. Der er det ikke tilsatt noe, det er bare kjøtt og innmat ol. En variasjon av de grønne pølsene vil kunne gi et godt balansert rått kosthold. Spe gjerne på med litt eggeplommer, samt kraft, om du orker lage det. Kan på ingen måte garantere at dette løser problemene, men et godt kosthold er uansett et bra utgangspunkt. Kan ta litt tid, men det gjør også veterinærbesøk ? Kan også tipse om produktene til Optima pH, de har feks ørerens. 

Endret av Vestlandsjenta
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...