Gå til innhold
Hundesonen.no

Student + Storpuddel eller labrador?


Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg aktivt sett på hund i bortimot ett år. Jeg er aktiv student som driver mye med friluftsliv. Jeg har hatt hunder hele livet (dvergschnauzer, goldendoodle og dachs)og lever allerede livsstilen til en hundeeier. Samtidig som jeg er erfaren, vil det være min første hund der jeg står som eier alene. Jeg er kun interessert i tispe.

Jeg ønsker å drive rally-lydighet og prøve agility, men hunden vil først og fremst være en følgesvenn og turvennine. Jeg er speiderleder og møter ukentlig mange barn (7-12 år). På speideren vil jeg være tydelig overfor barna når de kan kose og ikke. Hunden vil bli godt sosialisert i ulike miljø, og må bli tilvendt å være hjemme alene med radioen på. Jeg har sett spesielt på rasene Storpuddel og Labrador. 

 

Jeg er veldig betatt av storpuddel. Jeg liker lynnet, at de lærevillig, ikke har jaktinstinkt eller røyter. De oppleves som gode allround hunder, som har det godt sammen med eieren sin. Når det kommer til pelsstell kommer til å klippe en hverdagsklipp for å redusere noe av pelsstellet. Jeg er foretrekker pelsstell fremfor å støvsuge hundehår til en hver tid. En ting jeg har tenkt ekstra på er at jeg opplever at  jeg at storpuddelen er svært aktive (og hoppete) og barnslige hele livet, det kan være litt slitsomt men også bra. Mange store hunder blir gamle og trege allerede etter ca 5 år. Det er kipt. Jeg går allerede mye tur, og ser frem til å ha noen å gå med. Den vil få godt med mosjon og mental stimuli. Et annet poeng er at flere storpudler ikke har så sterk psyke, kan bli stresset og ha separasjonsangst. 

Andre raser jeg har sett på er labrador. Jeg opplever de som litt mer sindig og tolerant mot omgivelsene sammenlignet med storpuddelen med bedre mentalitet og psyke generelt. Noe som er negativt med labradoren er at røyter og at de kan fort bli ganske tunge og kompakte. Men jeg vil passe på at den får nok mosjon og kontrollere matintaket, for at den ikke skal bli for stor. Det virker som trivlige alroundhunder. Kunne en jaktlabrador/jaktgolden vært interessant? 

 

Jeg tror begge kunne passe, men jeg lurer på om dere har noen tanker utifra det jeg har skrevet. 

Er det noe med helse jeg bør være ekstra oppmerksom på?

Jeg er også interessert i andre aktuelle raser. 

 

 

 

Skrevet

Du høres litt ut som du har samme kriterier som meg.

Jeg ville ikke vært så bekymret for tyngden til labradoren, men den røytinga...

Jeg tenker at en stødig både stor- og mellompuddel kan fungere fint så lenge du er nøye på gemytt hos foreldre/linjer, og har fokus på miljøtrening og ro. Og jeg kan love deg at labradorer kan være omtrent like livlige, så lenge de ikke blir overfôret. Særlig i valpe-unghundtiden, men jeg kjenner flere godt voksne labradorer som har mer enn nok liv i seg. Jaktvariantene av retriever vil nok være en langt større håndfull enn puddelen. Jeg vil ikke anbefale det med mindre du virkelig ønsker å satse innen hundesport.

Et alternativ jeg har vurdert er korthårscollie. Du finner noen tråder om de her inne. De røyter også, men kanskje ikke riktig så mye som laben.

  • Like 1
Skrevet

Labradoren blir kanskje litt tung i agility? ? Spørs jo hva slags ambisjoner du har da. Ellers høres det ut som om både puddel og labrador er gode valg 

Skrevet

Bare et lite NB?

Storpuddel kan ha jaktlyst i seg. Naboen har en, han er heit på hårvilt. Ikke heeeelt uvanlig for rasen har jeg skjønt. Ville i hvertfall undersøkt i fht dette ved evt kjøp. Finnes vel forskjell på linjene her også kanskje. 

  • Like 1
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...