Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan legge opp trening for best læring?


tillien
 Share

Recommended Posts

Jeg trener retrieverjakt, men går ut i fra at dette er like aktuelt i andre sammenhenger hvor hunden skal trenes i flere ferdigheter - enten det er i en og samme gren eller for de som holder på med flere.

Det jeg lurer på er hvordan man bør legge opp treningen når det er flere ting som skal læres inn. Både innad i hver økt, men også fra dag/uke/måned til dag/uke/måned.

Kan eller bør hver økt inneholde flere elementer, eller er det en fordel å konsentrere seg om en ting hver dag? Bør man trene intensivt (over dager/uker) på én eller en begrenset mengde ferdigheter - litt sånn i bolker - eller bør man blande i større grad feks hver uke?

Selvsagt må man alltid ha et øye til om hunden går lei - da nytter det jo ikke uansett - men gitt den begrensningen, hva gir best og mest effektiv læring?

Har forsøkt å finne noe litteratur/forskning på dette, men finner ikke noe fornuftig og tar gjerne i mot tips. Det blir mye synsing, erfaringer og sunn fornuft. Tar gjerne innspill av den typen også - har jo ikke noe annet selv heller. Feks har jeg en følelse av at noen dager pause fra noe vi sliter litt med kan føre til at nærmest alt sitter når vi prøver igjen. Men det kan være tilfeldig.

I samme gata lurer jeg på om det er noen maksgrense for hvor lenge man bør trene av gangen for at hunden skal ha best utbytte av det? Både totalt i en økt og evt om man legger inn kortere pauser innad i økta. Utgangspunktet er her en hund som kan holde på MYE lengre enn det jeg gidder - hun går aldri lei, men det er jo ikke gitt at det gir best mulig læring å holde på lenge likevel. Kan nevne at jeg anser at jeg bedriver i hovedsak to typer trening. Det ene er innlæring av nye ferdigheter, det andre er mer at hun skal gjøre seg erfaringer og bygge selvtillit i allerede innlærte ferdigheter, feks feltsøk i forskjellig terreng, terrengskifter, vær- og føreforhold osv. Noen tanker rundt tidsbruk der?

 

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det finnes sikkert mange forskjellige måter å gjøre det på som fungerer bra, og at det er litt individuelt for hver ekvipasje, og at man må prøve seg litt frem med sin hund. Men at det viktigste er å gi seg når hunden presterer bra, og før den blir sliten og/eller presterer dårligere, og å ikke terpe for lenge på samme tingen. Noen hunder er lettlærte og husker en øvelse selv om den ikke har trent på det på lenge, mens andre kanskje må ha en oppfriskning om det går lang tid mellom hver gang. 
 

Vi trener mot IGP.  Når vi trener lydighet så har vi den siste mnd (hun er 18 mnd) begynt å gjøre innlæring av elementene som er i programmet etter hverandre. Det gjør jo at økta blir litt lengre enn vi er vant med fra før, men jeg ser at hun har begynt å lære seg rekkefølgen, og forventer neste element. Noe som jo er en fordel når man skal konkurrere. Men da må jeg jo passe på å ikke trene for lenge på hvert element så hun ikke blir for sliten og økta blir for lang. Så det er kun noen få repetisjoner på hver ting. Det høres kanskje lite effektivt ut, men jeg ser forbedring på noen av elementene nesten hver gang. Jeg tenker også at det er en fordel å ta alt etter hverandre når man nærmer seg en prøve, for da bygger man også litt utholdenhet. (Om man alltid har korte økter og plutselig skal gå et helt program vil jo hunden bli veldig sliten). Men dette er jo en hund som har mye arbeidsvilje og glede, og som ikke går lei utover i økta. 
 

Før dette har vi trent kortere økter hvor vi har kanskje trent på to eller tre ting, og prøvd å avslutte før hun blir sliten og når hun er på topp. Er det en ting jeg har følt at vi har hengt litt etter på, så trener jeg kanskje bare korte økter på akkurat den ene tingen, hvor jeg fokuserer på den forbedringen jeg ønsker,  og gjør det en periode til jeg ser at det sitter bedre. 
 
Også har vi vært på fellestreninger i lydighet hvor vi har hatt litt lengre økter. Da hun var unghund pleide jeg å sette henne i bilen midt i fellestreninga, og dele det i to økter, for jeg merket at det ble litt for lenge for henne. 

Så oppsummering, vi trener enten relativt kort økt med fokus på noen få ting, og bruke litt tid på hver ting. Eller så trener vi litt lengre økt på 6-7 ting, hvor vi kun har få repetisjoner (noen av tinga gjør vi bare en gang, som fremadsending). 
 
Jeg tenker at hvor lenge man trener kommer litt an på hvor krevende øvelsene er, og hvor utholden og erfaren hunden er, men 15-20 minutter med en voksen hund som har grei utholdenhet kanskje? (Blei veldig usikker nå på hvor lenge vi egentlig holder på ?) Og 10-15 med unghund. (Da tenker jeg lydighet). 

Det viktigste er jo at bikkja går av banen/avslutter øvelsen med en følelse av at den har lykkes og hatt det gøy. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært litt de siste årene om trening:
- All trening er ferskvare
- Det du har trent mest på(det som du synes er kjekkest) sitter best (selv om du mener du ikke har trent masse rygg, så avslører hunden deg når alt den plutselig gjør er å rygge?)
- GI DEG MED ØKTEN HELLER TIDLIG ENN SENT

En treningsøkt deler jeg opp i flere deler, med pause mellom. Hvis jeg skal trene på forskjellige ting, prøver jeg å trene på VELDIG forskjellige ting, slik at det ikke blir forvirring. Eller veldig like ting som glir i hverandre. Kan feks ikke trene rygg i front og sitt i front(RL), da alt frem til selve rygg/sitt er likt (på plass, kom i front). 

Er det øvelser som settes sammen av flere momenter prøver jeg å lære inn momentene og sette de sammen til en øvelse på relativt kort tid. Som sagt, det er ferskvare og blir ueffektivt om man lærer hunden A to måneder før B som skal settes sammen til C. For da må man gjenta A og B en del mer for å få C. 

Min hund kan ikke jobbe og jobbe og jobbe. Derfor er jeg nødt til å ha gode pauser og gi meg tidlig. Og på topp. For min hund blir øvelser kjedelige og tunge og ikke gøy om vi må holde på bittelitt lengre enn grensen hans. Og hvis du har en hund som kan gå og gå, avslutte tidlig når det er mer igjen vil sannsynligvis gjøre at intensiteten går opp enda mer, fordi det var jo så morro men vi måtte avslutte. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langt fra noen ekspert, men trener også (og går kurs i) retrieverjakt. Kurset er bygd opp slik at man trener på enkeltkomponenter i retrieverjakten som etter hvert settes sammen til mer komplekse oppgaver. Jeg har valgt å gjøre det slik at det som er nyinnlæring kjøres i separate rene økter, og så kjører jeg heller egne økter på komponentene hunden mestrer og det som jeg kan begynne og sette sammen. Vet ikke om det er riktigere enn andre fremgangsmåter, men det fungerer bra på hunden min.

 

I likhet med yoloomg passer jeg på å ta små pauser i økten, samt heller gi meg tidlig, når hunden har utført oppgaven supert, enn å falle for fristelsen til å kjøre oppgaven bare eeeen gang til og risikere at hunden klapper sammen og at vi avslutter med en dårlig repetisjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...