Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering hund


Mars
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg trenger help. Vi fikk gratis en tispe labrador retrieve på 13 mnd fra en venn som kunne ikke forsette å passe på hunnden grunnen de har ikke tid. Saken er at hunden tilhører datteren til min venn, en 22 åring som bestemte seg for å dra på ferie 2 uker til landet sin, avtalen mellom hun og foreldrene hennes var at hun skulle dra bare 2 uker, nå har gått 2 måneder og hun har ikke kommet tilbake til Norge enda og foreldrene sine kan ikke passer mer lenge på hund pga. Det krever mye tid og penge. Hun ringte  foreldrene sine for 3 uker siden og hun sa at hun skal bli kanskje til januar men også er usikker på. Etter at  min venn snakket med henne prøvde å si at han kan ikke passe lenge eller har ansvar for hunden. Så han ringte meg og spurte om jeg ville ha hunden og jeg sa SELVFØLGELIG JAA!! jeg kjenner hunden fra valpen ( hunden ble kjøpt i poland) og jeg altid vart interessert for å ha eller kjøpe hunden fordi hunden hadde ikke det bra oss dem pga min venn jobber nesten 12 timer var dag og hunden måtte være i buret hele tiden i en liten vaskerom og venter på at han kommer tilbake fra jobben for å ta hunden på en liten tur, turer som vart  max. 30min. endelig han ringte meg for spørre om jeg var forsatt interessert på hunden jeg spurte om han ville selge? Men han sa nei du får den "gratis" så bestemte vi å kjøre sammen til veterinær klinikk får gjøre alt riktig tenkte jeg. Hunden fikk en  rutine kontroll hvor legen fante ut at hunden vart under vekt, hadde veldig dårlig pels grunnen stress og legen skjønte med engang at hunden hadde ikke det bra også manglet en vaksin. Veterinær merket på at hunden aldri hadde vært registrert i norge også vart aldri på en rutine kontroll. Så veterinæren fjernet navn fra chipen og registrerte den til mitt navn også ble registrert på adressen min i Dyr.id registrering så det ble ikke noe eierskifte fordi hunden vart ikke registrert i norge så derfor nå står mitt navn som første eier på ID. registrering, også har jeg skrevet mitt navn på den polske passport til hunden. Da jeg trodde at alt vart bra etter 2 uker ca. så plutselig ringte han meg igjen til å fortelle meg at dattera hans skal gjøre alt mulig for å få hunden tilbake eller så kommer vi til opplever en helvetes liv hvis vi ikke levere hunden tilbake når hun kommer tilbake til Norge. Vi skal kjempe til sist for å beholde hunden vår. Pliss hjelpe oss med noen råd. Hunden har den riktig liv som hun altid burde hadde hatt. vi er en familie på 4 med en jente kat som heldigvis  er glad i Hverandre

  ?❤️??‍?‍?‍?

 

Endret av Mars
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har den første eieren en kjøpekontrakt der det står at hun eier hunden? Hadde faren tillatelse fra henne til å selge eller gi bort hunden? Hvis han ikke hadde hennes tillatelse (eventuelt, ikke gitt beskjed om at hunden ble gitt bort om hun ikke kom å hentet den selv) så er det strengt tatt han som har gitt bort en hund han ikke eier, og det er ikke lov.

Ble det skrevet noen kontrakt da du tok over hunden? Hvor lenge har du hatt den?

Ettersom du ikke har betalt noe for hunden så kan det bli vanskelig hvis hun har en kjøpekontrakt som sier at hun eier den. Men du kan kreve penger for de utleggene du har hatt til dyrlege, mat og andre ting, og eventuelt godtgjørelse for å ha "passet på" hunden så lenge du har hatt den. Det kan fort bli en sum hun ikke er interessert i å betale for å få tilbake hunden.

Det er nok ingen som kan gjøre så mye her. Om faren har fått tillatelse (eller gitt varsel ihvertfall) om at han ville gi bort hunden kan det være dere stiller sterkere. Men du bør nok få råd fra en advokat. Advokatvakten har gratis juridisk rådgivning i de store byene, det finnes også andre steder som kan gi enkel rådgivning. Jussbuss mm.

Og så må du vurdere om det er verdt det, hun kan jo uansett gjøre det ganske vanskelig for dere med å lage bråk, så det kommer an på hvilket forhold du har til din venn og hvor nær dere bor.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, simira skrev:

Har den første eieren en kjøpekontrakt der det står at hun eier hunden? Hadde faren tillatelse fra henne til å selge eller gi bort hunden? Hvis han ikke hadde hennes tillatelse (eventuelt, ikke gitt beskjed om at hunden ble gitt bort om hun ikke kom å hentet den selv) så er det strengt tatt han som har gitt bort en hund han ikke eier, og det er ikke lov.

Ble det skrevet noen kontrakt da du tok over hunden? Hvor lenge har du hatt den?

Ettersom du ikke har betalt noe for hunden så kan det bli vanskelig hvis hun har en kjøpekontrakt som sier at hun eier den. Men du kan kreve penger for de utleggene du har hatt til dyrlege, mat og andre ting, og eventuelt godtgjørelse for å ha "passet på" hunden så lenge du har hatt den. Det kan fort bli en sum hun ikke er interessert i å betale for å få tilbake hunden.

Det er nok ingen som kan gjøre så mye her. Om faren har fått tillatelse (eller gitt varsel ihvertfall) om at han ville gi bort hunden kan det være dere stiller sterkere. Men du bør nok få råd fra en advokat. Advokatvakten har gratis juridisk rådgivning i de store byene, det finnes også andre steder som kan gi enkel rådgivning. Jussbuss mm.

Og så må du vurdere om det er verdt det, hun kan jo uansett gjøre det ganske vanskelig for dere med å lage bråk, så det kommer an på hvilket forhold du har til din venn og hvor nær dere bor.

Hei. Takk for svar det eneste jeg kan si er at han ga beskjed til dattera sin etter hun sa at hun skulle ikke kommer tilbake før januar, de hadde en muntlig avtale for å passe på hunden siden hun bodde oss foreldrene før hun dro, og det skulle være for 2 uker. Nå har gått 2 mnd. og hun har ikke kommet tilbake. Hunden er vart hos oss 3 uker ca. Og vennen min kan ikke beholde hund lenge, jeg som sagt fikk bare passport av hunden med boka med vaksiner som hunden fikk før hun reiste til norge. hunden ble aldri registrert i norge, så  gjorde jeg det. Så det ble ikke noe eier skiftet, så jeg har blitt nå som første eier på ID. Registering. Håper at det får meg en mulighet til å ikke miste hunden ??

Endret av Mars
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare den samtalen vi hadde den dagen som vi møtet opp i veterinær klinikk og dyrlegen kjenner saken. Også jeg kan si at hunden vart ikke registrert i norge. For di hun tokte aldri hunden til veterinær for en rutine kontroll. Vi snakker om en ungdom på 22 åring som gidder ikke å gjøre noe for sin egen hånd og må altid ha help av foreldrene ?‍♂️??‍♂️

 

Endret av Mars
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir forøvrig ingen rettssak, med mindre det er noe veldig spesielt som har skjedd. Først må hun isåfall anmelde foreldrene sine eller dere for tyveri - som neppe blir fulgt opp på grunn av familieforbindelsen og at hun reiste fra hunden. Og hun har neppe råd til noen advokat som er god nok til å faktisk få gjennom denne saken. Da kan hun heller kjøpe seg et par nye hunder for en brøkdel av den prisen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...