Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering hund


Mars
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg trenger help. Vi fikk gratis en tispe labrador retrieve på 13 mnd fra en venn som kunne ikke forsette å passe på hunnden grunnen de har ikke tid. Saken er at hunden tilhører datteren til min venn, en 22 åring som bestemte seg for å dra på ferie 2 uker til landet sin, avtalen mellom hun og foreldrene hennes var at hun skulle dra bare 2 uker, nå har gått 2 måneder og hun har ikke kommet tilbake til Norge enda og foreldrene sine kan ikke passer mer lenge på hund pga. Det krever mye tid og penge. Hun ringte  foreldrene sine for 3 uker siden og hun sa at hun skal bli kanskje til januar men også er usikker på. Etter at  min venn snakket med henne prøvde å si at han kan ikke passe lenge eller har ansvar for hunden. Så han ringte meg og spurte om jeg ville ha hunden og jeg sa SELVFØLGELIG JAA!! jeg kjenner hunden fra valpen ( hunden ble kjøpt i poland) og jeg altid vart interessert for å ha eller kjøpe hunden fordi hunden hadde ikke det bra oss dem pga min venn jobber nesten 12 timer var dag og hunden måtte være i buret hele tiden i en liten vaskerom og venter på at han kommer tilbake fra jobben for å ta hunden på en liten tur, turer som vart  max. 30min. endelig han ringte meg for spørre om jeg var forsatt interessert på hunden jeg spurte om han ville selge? Men han sa nei du får den "gratis" så bestemte vi å kjøre sammen til veterinær klinikk får gjøre alt riktig tenkte jeg. Hunden fikk en  rutine kontroll hvor legen fante ut at hunden vart under vekt, hadde veldig dårlig pels grunnen stress og legen skjønte med engang at hunden hadde ikke det bra også manglet en vaksin. Veterinær merket på at hunden aldri hadde vært registrert i norge også vart aldri på en rutine kontroll. Så veterinæren fjernet navn fra chipen og registrerte den til mitt navn også ble registrert på adressen min i Dyr.id registrering så det ble ikke noe eierskifte fordi hunden vart ikke registrert i norge så derfor nå står mitt navn som første eier på ID. registrering, også har jeg skrevet mitt navn på den polske passport til hunden. Da jeg trodde at alt vart bra etter 2 uker ca. så plutselig ringte han meg igjen til å fortelle meg at dattera hans skal gjøre alt mulig for å få hunden tilbake eller så kommer vi til opplever en helvetes liv hvis vi ikke levere hunden tilbake når hun kommer tilbake til Norge. Vi skal kjempe til sist for å beholde hunden vår. Pliss hjelpe oss med noen råd. Hunden har den riktig liv som hun altid burde hadde hatt. vi er en familie på 4 med en jente kat som heldigvis  er glad i Hverandre

  ?❤️??‍?‍?‍?

 

Endret av Mars
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har den første eieren en kjøpekontrakt der det står at hun eier hunden? Hadde faren tillatelse fra henne til å selge eller gi bort hunden? Hvis han ikke hadde hennes tillatelse (eventuelt, ikke gitt beskjed om at hunden ble gitt bort om hun ikke kom å hentet den selv) så er det strengt tatt han som har gitt bort en hund han ikke eier, og det er ikke lov.

Ble det skrevet noen kontrakt da du tok over hunden? Hvor lenge har du hatt den?

Ettersom du ikke har betalt noe for hunden så kan det bli vanskelig hvis hun har en kjøpekontrakt som sier at hun eier den. Men du kan kreve penger for de utleggene du har hatt til dyrlege, mat og andre ting, og eventuelt godtgjørelse for å ha "passet på" hunden så lenge du har hatt den. Det kan fort bli en sum hun ikke er interessert i å betale for å få tilbake hunden.

Det er nok ingen som kan gjøre så mye her. Om faren har fått tillatelse (eller gitt varsel ihvertfall) om at han ville gi bort hunden kan det være dere stiller sterkere. Men du bør nok få råd fra en advokat. Advokatvakten har gratis juridisk rådgivning i de store byene, det finnes også andre steder som kan gi enkel rådgivning. Jussbuss mm.

Og så må du vurdere om det er verdt det, hun kan jo uansett gjøre det ganske vanskelig for dere med å lage bråk, så det kommer an på hvilket forhold du har til din venn og hvor nær dere bor.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, simira skrev:

Har den første eieren en kjøpekontrakt der det står at hun eier hunden? Hadde faren tillatelse fra henne til å selge eller gi bort hunden? Hvis han ikke hadde hennes tillatelse (eventuelt, ikke gitt beskjed om at hunden ble gitt bort om hun ikke kom å hentet den selv) så er det strengt tatt han som har gitt bort en hund han ikke eier, og det er ikke lov.

Ble det skrevet noen kontrakt da du tok over hunden? Hvor lenge har du hatt den?

Ettersom du ikke har betalt noe for hunden så kan det bli vanskelig hvis hun har en kjøpekontrakt som sier at hun eier den. Men du kan kreve penger for de utleggene du har hatt til dyrlege, mat og andre ting, og eventuelt godtgjørelse for å ha "passet på" hunden så lenge du har hatt den. Det kan fort bli en sum hun ikke er interessert i å betale for å få tilbake hunden.

Det er nok ingen som kan gjøre så mye her. Om faren har fått tillatelse (eller gitt varsel ihvertfall) om at han ville gi bort hunden kan det være dere stiller sterkere. Men du bør nok få råd fra en advokat. Advokatvakten har gratis juridisk rådgivning i de store byene, det finnes også andre steder som kan gi enkel rådgivning. Jussbuss mm.

Og så må du vurdere om det er verdt det, hun kan jo uansett gjøre det ganske vanskelig for dere med å lage bråk, så det kommer an på hvilket forhold du har til din venn og hvor nær dere bor.

Hei. Takk for svar det eneste jeg kan si er at han ga beskjed til dattera sin etter hun sa at hun skulle ikke kommer tilbake før januar, de hadde en muntlig avtale for å passe på hunden siden hun bodde oss foreldrene før hun dro, og det skulle være for 2 uker. Nå har gått 2 mnd. og hun har ikke kommet tilbake. Hunden er vart hos oss 3 uker ca. Og vennen min kan ikke beholde hund lenge, jeg som sagt fikk bare passport av hunden med boka med vaksiner som hunden fikk før hun reiste til norge. hunden ble aldri registrert i norge, så  gjorde jeg det. Så det ble ikke noe eier skiftet, så jeg har blitt nå som første eier på ID. Registering. Håper at det får meg en mulighet til å ikke miste hunden ??

Endret av Mars
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare den samtalen vi hadde den dagen som vi møtet opp i veterinær klinikk og dyrlegen kjenner saken. Også jeg kan si at hunden vart ikke registrert i norge. For di hun tokte aldri hunden til veterinær for en rutine kontroll. Vi snakker om en ungdom på 22 åring som gidder ikke å gjøre noe for sin egen hånd og må altid ha help av foreldrene ?‍♂️??‍♂️

 

Endret av Mars
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir forøvrig ingen rettssak, med mindre det er noe veldig spesielt som har skjedd. Først må hun isåfall anmelde foreldrene sine eller dere for tyveri - som neppe blir fulgt opp på grunn av familieforbindelsen og at hun reiste fra hunden. Og hun har neppe råd til noen advokat som er god nok til å faktisk få gjennom denne saken. Da kan hun heller kjøpe seg et par nye hunder for en brøkdel av den prisen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...