Gå til innhold
Hundesonen.no

Noe jeg ikke har tenkt på ifht rasevalg?


Spe
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg har valgt at vi skal ha en labrador. Er oppvokst med denne rase, så er vant med temperamentet og energinivået.

Saken er, at vi har 2 barn. 2.5 og 4 år. Når er det ideelt at skaffe seg denne hunderase? Jeg vil at ungene skal respektere hunden og lære tegnene til, når man skal gi rom og la hunden være.

Tenkte 1-2 år frem i tid. Når minste er bortimot 4 år. Han som er mest glad i hund. Eldste er mer forsiktig og ikke helt trygg på store hunde. Noen som har erfaring med dette? Hun vil ha en chihuahua, men det er ikke aktuelt for meg, da det er jeg som skal ha hund ?

Noe annet jeg ikke har tenkt på ifht rasevalg, små barn, etc?

 

Endret av Spe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! 

Jeg har et inntrykk av at det er veldig få aktive her på forumet som har barn, eller små barn. Jeg kan bare dele av min erfaring med små barn og hund. 

Det er vanskelig. Spesielt med en stor hund som en Labrador. Du må ha plass i hus og bil, ha pass for hunden når dere skal reise vekk. Det er sikkert lettere med en små tispe enn en sterk stor Labrador hannhund. 

Labrador RØYTER. 2 ganger i året i 6 måneder om gangen. Heldigvis er det ikke hår som fester seg til klærne men i stedet ligger de overalt og du blir beste venn med støvsugeren.. Jeg synes det var kjedelig når jeg hadde unge som tilbrakte mye av tiden sin på gulvet at den krabbe i masse hundehår..

Det er et puslespill å ha hund som krever mye og barn. Du jobber kanskje til kl 15/16, da er det middag, lekser og eventuelt dra på treninger eller piano med ungene. Da er det lite tid igjen til hunden. 

Jeg sier dette ikke for å være kjip, men livet er kaos med småbarn. Det trengs planlegging og prioritering for å få det til å gå. 

Hvis du tar et kjapt søk på finn så finner du dusinvis av greie familie hunder som må omplasseres på grunn av familie forstørrelse eller ny jobb og for lite tid til hunden. Det er trist men sånn er det bare. 

Men, Labrador er også en veldig grei familiehund, ofte rolige og snille hunder som har enormt med tålmodighet. 

Nå vet jeg ikke om du har hatt hund etter at du fikk barn? Men kan være en ide å bli hundepasser, det har jeg gjort etter at jeg mistet min hund, jeg passer hunder for folk, det kommer jeg til å fortsette med inntil ny hund er på plass. Ved å bli passer får du litt følelsen av hvordan det er å ha en hund i hverdagen deres. 

Men for all del, det er mange som får det til å gå helt fint og jeg svartmaler litt, det er jeg riktig flink til ;) Men greit å ha sett en sak fra flere sider! 

Lykke til !

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke egne barn, men har syv nieser og nevøer i alderen 3-10. Alle har vært sammen med våre to fra de var små. Et par har vært litt skeptisk til størrelsen på ridgebacken, men tødd opp ganske raskt. Han er mye roligere og greiere med barn enn minsten på 10 kg.

Minste nevøen på 3 har nylig begynt å bli tryggere, og går selv bort og koser på, eller vil holde båndet og gi godbiter. Han kan også ta instruksjoner for å la minsten være i fred når han ikke vil. Jeg tenker også at en større hund tåler litt mer, ikke blir så lett herjet med som en liten hund. Altså, ungene skal uansett ikke herje med hunden, men det går jo av og til litt ukontrollert for seg.

Det verste er nok i valpetiden, da du ikke bare har barn som skal "trenes" rundt hunden, men en hund som skal trenes også. Samtidig tror jeg de vil ha uendelig mye glede av hverandre. Jeg tror min største bekymring ville vært at med et normalt livsløp vil hunden dø av alderdom midt i den sårbare tenåringstiden. :P

Så lenge du har tid og kapasitet til å følge opp både hund og barn så tenker jeg labrador er et utmerket valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ravensburger skrev:

Hei! 

Jeg har et inntrykk av at det er veldig få aktive her på forumet som har barn, eller små barn. Jeg kan bare dele av min erfaring med små barn og hund. 

Det er vanskelig. Spesielt med en stor hund som en Labrador. Du må ha plass i hus og bil, ha pass for hunden når dere skal reise vekk. Det er sikkert lettere med en små tispe enn en sterk stor Labrador hannhund. 

Labrador RØYTER. 2 ganger i året i 6 måneder om gangen. Heldigvis er det ikke hår som fester seg til klærne men i stedet ligger de overalt og du blir beste venn med støvsugeren.. Jeg synes det var kjedelig når jeg hadde unge som tilbrakte mye av tiden sin på gulvet at den krabbe i masse hundehår..

Det er et puslespill å ha hund som krever mye og barn. Du jobber kanskje til kl 15/16, da er det middag, lekser og eventuelt dra på treninger eller piano med ungene. Da er det lite tid igjen til hunden. 

Jeg sier dette ikke for å være kjip, men livet er kaos med småbarn. Det trengs planlegging og prioritering for å få det til å gå. 

Hvis du tar et kjapt søk på finn så finner du dusinvis av greie familie hunder som må omplasseres på grunn av familie forstørrelse eller ny jobb og for lite tid til hunden. Det er trist men sånn er det bare. 

Men, Labrador er også en veldig grei familiehund, ofte rolige og snille hunder som har enormt med tålmodighet. 

Nå vet jeg ikke om du har hatt hund etter at du fikk barn? Men kan være en ide å bli hundepasser, det har jeg gjort etter at jeg mistet min hund, jeg passer hunder for folk, det kommer jeg til å fortsette med inntil ny hund er på plass. Ved å bli passer får du litt følelsen av hvordan det er å ha en hund i hverdagen deres. 

Men for all del, det er mange som får det til å gå helt fint og jeg svartmaler litt, det er jeg riktig flink til ;) Men greit å ha sett en sak fra flere sider! 

Lykke til !

 

 

Jøjje meg. Det var da voldsomt til svartmaling! Jeg har i mange år hatt et utall hunder sammen med barn, også små barn. Mine. Store og mellomstore raser. Inkl labrador. Og andre mer "heite" raser.  Det har ALDRI vært et problem. Hundene lærer raskt hva som lønner seg, så greia er å lære ungene hvordan omgås hund. Også valper. Lær ungene regler: Valper (og hunderr) skal ikke forstyrres når de sover. De skal ikke forstyrres når de spiser. Innendørs løper man ikke rundt og øser opp hunden. (utendørs går det stort sett greit, litt avhengig av størrelse på hund og unger...) 
Hundene får lære at barn betyr godbiter og kos. Aldri ubehag. Og at det lønner seg å være rolig rundt ungene - da kommer mor med godbiter. 
Så har TS overskudd til å oppdra valp OG unger parallellt - go for it! Finn en oppdretter som er kjent for stødige familiehunder (uansett hvilken rase man går for). Barn og hund har stort sett godt av hverandre når reglene i familien er tydelige for alle. 
Finn et valpekurs hos en god hundeskole og lær opp ungene samtidig som du lærer selv. Barn lærer raskt og er ofte flinke til å følge regler :) 

Endret av Kolargol
skriveleif
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skaffet oss jaktlabrador da ungene var akkurat like gamle som dine er nå. Ja, det er mye jobb, men for oss har det gått som en drøm.
 

Vi gjorde som Kolargol beskriver over her: var (og er fremdeles) ikke lov å gå bort til valpen/hunden når den hadde mat/tyggebein eller sov. I tillegg hadde den (og har fremdeles) et rom hvor sengen og matskålen står, og det er hans fristed. De får ikke oppsøke ham når han er på det rommet.  Siste regel var (og er) ingen leking (herjing) med hunden inne. De får leke inne i form av å gjemme godbiter eller leker og tilsvarende rolige aktiviteter, men ikke vilter lek. Vi har hele veien belønnet hunden for å være rolig når ungene løper og styrer, og vi har nå en hund som ikke leer et øyelokk når ungene herjer på inne. Det har faktisk ikke vært et eneste uhell med at hunden har vært bulldoser med ungene, den er tvert i mot svært hensynsfull og forsiktig rundt dem. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hund og småbarn, hundene kom først så slik sett er det jo enklere med barn som har vokst opp med hund. Var imidlertid redd for at en valp skulle bli for voldsom, men det har gått helt fint. 
Mitt råd ville være å se an barna dine fremfor å være låst på alder. Når er de stor nok til å ta instrukser om hvordan hunder skal behandles og når er de store nok til ikke å bli skremt av valpebiting? 
 

Labrador er ikke en rase jeg kjenner spesielt godt, så skal ikke uttale meg om rasevalget. Men @Ravensburger har et poeng, det er krevende med hund og småbarn/barn samtidig. Derfor var det viktig for oss å velge en relativt enkel rase i praktisk størrelse, slik at hunden kan være med på alt familien foretar seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan også legge til at vi fokuserer på å jobbe med valpen for å unngå ressursforsvar, at den blir skremt eller gira av barn som løper/bråker osv.
Er viktig for oss av hunden(e) skal takle (mer eller mindre uforutsigbare) barn som er på besøk selvom vi selvsagt skjermer hundene fra besøkende barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...