Gå til innhold
Hundesonen.no

Noe jeg ikke har tenkt på ifht rasevalg?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei,

Jeg har valgt at vi skal ha en labrador. Er oppvokst med denne rase, så er vant med temperamentet og energinivået.

Saken er, at vi har 2 barn. 2.5 og 4 år. Når er det ideelt at skaffe seg denne hunderase? Jeg vil at ungene skal respektere hunden og lære tegnene til, når man skal gi rom og la hunden være.

Tenkte 1-2 år frem i tid. Når minste er bortimot 4 år. Han som er mest glad i hund. Eldste er mer forsiktig og ikke helt trygg på store hunde. Noen som har erfaring med dette? Hun vil ha en chihuahua, men det er ikke aktuelt for meg, da det er jeg som skal ha hund ?

Noe annet jeg ikke har tenkt på ifht rasevalg, små barn, etc?

 

Endret av Spe
Skrevet

Hei! 

Jeg har et inntrykk av at det er veldig få aktive her på forumet som har barn, eller små barn. Jeg kan bare dele av min erfaring med små barn og hund. 

Det er vanskelig. Spesielt med en stor hund som en Labrador. Du må ha plass i hus og bil, ha pass for hunden når dere skal reise vekk. Det er sikkert lettere med en små tispe enn en sterk stor Labrador hannhund. 

Labrador RØYTER. 2 ganger i året i 6 måneder om gangen. Heldigvis er det ikke hår som fester seg til klærne men i stedet ligger de overalt og du blir beste venn med støvsugeren.. Jeg synes det var kjedelig når jeg hadde unge som tilbrakte mye av tiden sin på gulvet at den krabbe i masse hundehår..

Det er et puslespill å ha hund som krever mye og barn. Du jobber kanskje til kl 15/16, da er det middag, lekser og eventuelt dra på treninger eller piano med ungene. Da er det lite tid igjen til hunden. 

Jeg sier dette ikke for å være kjip, men livet er kaos med småbarn. Det trengs planlegging og prioritering for å få det til å gå. 

Hvis du tar et kjapt søk på finn så finner du dusinvis av greie familie hunder som må omplasseres på grunn av familie forstørrelse eller ny jobb og for lite tid til hunden. Det er trist men sånn er det bare. 

Men, Labrador er også en veldig grei familiehund, ofte rolige og snille hunder som har enormt med tålmodighet. 

Nå vet jeg ikke om du har hatt hund etter at du fikk barn? Men kan være en ide å bli hundepasser, det har jeg gjort etter at jeg mistet min hund, jeg passer hunder for folk, det kommer jeg til å fortsette med inntil ny hund er på plass. Ved å bli passer får du litt følelsen av hvordan det er å ha en hund i hverdagen deres. 

Men for all del, det er mange som får det til å gå helt fint og jeg svartmaler litt, det er jeg riktig flink til ;) Men greit å ha sett en sak fra flere sider! 

Lykke til !

 

 

Skrevet

Jeg har ikke egne barn, men har syv nieser og nevøer i alderen 3-10. Alle har vært sammen med våre to fra de var små. Et par har vært litt skeptisk til størrelsen på ridgebacken, men tødd opp ganske raskt. Han er mye roligere og greiere med barn enn minsten på 10 kg.

Minste nevøen på 3 har nylig begynt å bli tryggere, og går selv bort og koser på, eller vil holde båndet og gi godbiter. Han kan også ta instruksjoner for å la minsten være i fred når han ikke vil. Jeg tenker også at en større hund tåler litt mer, ikke blir så lett herjet med som en liten hund. Altså, ungene skal uansett ikke herje med hunden, men det går jo av og til litt ukontrollert for seg.

Det verste er nok i valpetiden, da du ikke bare har barn som skal "trenes" rundt hunden, men en hund som skal trenes også. Samtidig tror jeg de vil ha uendelig mye glede av hverandre. Jeg tror min største bekymring ville vært at med et normalt livsløp vil hunden dø av alderdom midt i den sårbare tenåringstiden. :P

Så lenge du har tid og kapasitet til å følge opp både hund og barn så tenker jeg labrador er et utmerket valg.

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Ravensburger skrev:

Hei! 

Jeg har et inntrykk av at det er veldig få aktive her på forumet som har barn, eller små barn. Jeg kan bare dele av min erfaring med små barn og hund. 

Det er vanskelig. Spesielt med en stor hund som en Labrador. Du må ha plass i hus og bil, ha pass for hunden når dere skal reise vekk. Det er sikkert lettere med en små tispe enn en sterk stor Labrador hannhund. 

Labrador RØYTER. 2 ganger i året i 6 måneder om gangen. Heldigvis er det ikke hår som fester seg til klærne men i stedet ligger de overalt og du blir beste venn med støvsugeren.. Jeg synes det var kjedelig når jeg hadde unge som tilbrakte mye av tiden sin på gulvet at den krabbe i masse hundehår..

Det er et puslespill å ha hund som krever mye og barn. Du jobber kanskje til kl 15/16, da er det middag, lekser og eventuelt dra på treninger eller piano med ungene. Da er det lite tid igjen til hunden. 

Jeg sier dette ikke for å være kjip, men livet er kaos med småbarn. Det trengs planlegging og prioritering for å få det til å gå. 

Hvis du tar et kjapt søk på finn så finner du dusinvis av greie familie hunder som må omplasseres på grunn av familie forstørrelse eller ny jobb og for lite tid til hunden. Det er trist men sånn er det bare. 

Men, Labrador er også en veldig grei familiehund, ofte rolige og snille hunder som har enormt med tålmodighet. 

Nå vet jeg ikke om du har hatt hund etter at du fikk barn? Men kan være en ide å bli hundepasser, det har jeg gjort etter at jeg mistet min hund, jeg passer hunder for folk, det kommer jeg til å fortsette med inntil ny hund er på plass. Ved å bli passer får du litt følelsen av hvordan det er å ha en hund i hverdagen deres. 

Men for all del, det er mange som får det til å gå helt fint og jeg svartmaler litt, det er jeg riktig flink til ;) Men greit å ha sett en sak fra flere sider! 

Lykke til !

 

 

Jøjje meg. Det var da voldsomt til svartmaling! Jeg har i mange år hatt et utall hunder sammen med barn, også små barn. Mine. Store og mellomstore raser. Inkl labrador. Og andre mer "heite" raser.  Det har ALDRI vært et problem. Hundene lærer raskt hva som lønner seg, så greia er å lære ungene hvordan omgås hund. Også valper. Lær ungene regler: Valper (og hunderr) skal ikke forstyrres når de sover. De skal ikke forstyrres når de spiser. Innendørs løper man ikke rundt og øser opp hunden. (utendørs går det stort sett greit, litt avhengig av størrelse på hund og unger...) 
Hundene får lære at barn betyr godbiter og kos. Aldri ubehag. Og at det lønner seg å være rolig rundt ungene - da kommer mor med godbiter. 
Så har TS overskudd til å oppdra valp OG unger parallellt - go for it! Finn en oppdretter som er kjent for stødige familiehunder (uansett hvilken rase man går for). Barn og hund har stort sett godt av hverandre når reglene i familien er tydelige for alle. 
Finn et valpekurs hos en god hundeskole og lær opp ungene samtidig som du lærer selv. Barn lærer raskt og er ofte flinke til å følge regler :) 

Endret av Kolargol
skriveleif
  • Thanks 1
Skrevet

Vi skaffet oss jaktlabrador da ungene var akkurat like gamle som dine er nå. Ja, det er mye jobb, men for oss har det gått som en drøm.
 

Vi gjorde som Kolargol beskriver over her: var (og er fremdeles) ikke lov å gå bort til valpen/hunden når den hadde mat/tyggebein eller sov. I tillegg hadde den (og har fremdeles) et rom hvor sengen og matskålen står, og det er hans fristed. De får ikke oppsøke ham når han er på det rommet.  Siste regel var (og er) ingen leking (herjing) med hunden inne. De får leke inne i form av å gjemme godbiter eller leker og tilsvarende rolige aktiviteter, men ikke vilter lek. Vi har hele veien belønnet hunden for å være rolig når ungene løper og styrer, og vi har nå en hund som ikke leer et øyelokk når ungene herjer på inne. Det har faktisk ikke vært et eneste uhell med at hunden har vært bulldoser med ungene, den er tvert i mot svært hensynsfull og forsiktig rundt dem. 

  • Like 2
Skrevet

Har hund og småbarn, hundene kom først så slik sett er det jo enklere med barn som har vokst opp med hund. Var imidlertid redd for at en valp skulle bli for voldsom, men det har gått helt fint. 
Mitt råd ville være å se an barna dine fremfor å være låst på alder. Når er de stor nok til å ta instrukser om hvordan hunder skal behandles og når er de store nok til ikke å bli skremt av valpebiting? 
 

Labrador er ikke en rase jeg kjenner spesielt godt, så skal ikke uttale meg om rasevalget. Men @Ravensburger har et poeng, det er krevende med hund og småbarn/barn samtidig. Derfor var det viktig for oss å velge en relativt enkel rase i praktisk størrelse, slik at hunden kan være med på alt familien foretar seg.

Skrevet

Kan også legge til at vi fokuserer på å jobbe med valpen for å unngå ressursforsvar, at den blir skremt eller gira av barn som løper/bråker osv.
Er viktig for oss av hunden(e) skal takle (mer eller mindre uforutsigbare) barn som er på besøk selvom vi selvsagt skjermer hundene fra besøkende barn. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...