Gå til innhold
Hundesonen.no

Noe jeg ikke har tenkt på ifht rasevalg?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei,

Jeg har valgt at vi skal ha en labrador. Er oppvokst med denne rase, så er vant med temperamentet og energinivået.

Saken er, at vi har 2 barn. 2.5 og 4 år. Når er det ideelt at skaffe seg denne hunderase? Jeg vil at ungene skal respektere hunden og lære tegnene til, når man skal gi rom og la hunden være.

Tenkte 1-2 år frem i tid. Når minste er bortimot 4 år. Han som er mest glad i hund. Eldste er mer forsiktig og ikke helt trygg på store hunde. Noen som har erfaring med dette? Hun vil ha en chihuahua, men det er ikke aktuelt for meg, da det er jeg som skal ha hund ?

Noe annet jeg ikke har tenkt på ifht rasevalg, små barn, etc?

 

Endret av Spe
Skrevet

Hei! 

Jeg har et inntrykk av at det er veldig få aktive her på forumet som har barn, eller små barn. Jeg kan bare dele av min erfaring med små barn og hund. 

Det er vanskelig. Spesielt med en stor hund som en Labrador. Du må ha plass i hus og bil, ha pass for hunden når dere skal reise vekk. Det er sikkert lettere med en små tispe enn en sterk stor Labrador hannhund. 

Labrador RØYTER. 2 ganger i året i 6 måneder om gangen. Heldigvis er det ikke hår som fester seg til klærne men i stedet ligger de overalt og du blir beste venn med støvsugeren.. Jeg synes det var kjedelig når jeg hadde unge som tilbrakte mye av tiden sin på gulvet at den krabbe i masse hundehår..

Det er et puslespill å ha hund som krever mye og barn. Du jobber kanskje til kl 15/16, da er det middag, lekser og eventuelt dra på treninger eller piano med ungene. Da er det lite tid igjen til hunden. 

Jeg sier dette ikke for å være kjip, men livet er kaos med småbarn. Det trengs planlegging og prioritering for å få det til å gå. 

Hvis du tar et kjapt søk på finn så finner du dusinvis av greie familie hunder som må omplasseres på grunn av familie forstørrelse eller ny jobb og for lite tid til hunden. Det er trist men sånn er det bare. 

Men, Labrador er også en veldig grei familiehund, ofte rolige og snille hunder som har enormt med tålmodighet. 

Nå vet jeg ikke om du har hatt hund etter at du fikk barn? Men kan være en ide å bli hundepasser, det har jeg gjort etter at jeg mistet min hund, jeg passer hunder for folk, det kommer jeg til å fortsette med inntil ny hund er på plass. Ved å bli passer får du litt følelsen av hvordan det er å ha en hund i hverdagen deres. 

Men for all del, det er mange som får det til å gå helt fint og jeg svartmaler litt, det er jeg riktig flink til ;) Men greit å ha sett en sak fra flere sider! 

Lykke til !

 

 

Skrevet

Jeg har ikke egne barn, men har syv nieser og nevøer i alderen 3-10. Alle har vært sammen med våre to fra de var små. Et par har vært litt skeptisk til størrelsen på ridgebacken, men tødd opp ganske raskt. Han er mye roligere og greiere med barn enn minsten på 10 kg.

Minste nevøen på 3 har nylig begynt å bli tryggere, og går selv bort og koser på, eller vil holde båndet og gi godbiter. Han kan også ta instruksjoner for å la minsten være i fred når han ikke vil. Jeg tenker også at en større hund tåler litt mer, ikke blir så lett herjet med som en liten hund. Altså, ungene skal uansett ikke herje med hunden, men det går jo av og til litt ukontrollert for seg.

Det verste er nok i valpetiden, da du ikke bare har barn som skal "trenes" rundt hunden, men en hund som skal trenes også. Samtidig tror jeg de vil ha uendelig mye glede av hverandre. Jeg tror min største bekymring ville vært at med et normalt livsløp vil hunden dø av alderdom midt i den sårbare tenåringstiden. :P

Så lenge du har tid og kapasitet til å følge opp både hund og barn så tenker jeg labrador er et utmerket valg.

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Ravensburger skrev:

Hei! 

Jeg har et inntrykk av at det er veldig få aktive her på forumet som har barn, eller små barn. Jeg kan bare dele av min erfaring med små barn og hund. 

Det er vanskelig. Spesielt med en stor hund som en Labrador. Du må ha plass i hus og bil, ha pass for hunden når dere skal reise vekk. Det er sikkert lettere med en små tispe enn en sterk stor Labrador hannhund. 

Labrador RØYTER. 2 ganger i året i 6 måneder om gangen. Heldigvis er det ikke hår som fester seg til klærne men i stedet ligger de overalt og du blir beste venn med støvsugeren.. Jeg synes det var kjedelig når jeg hadde unge som tilbrakte mye av tiden sin på gulvet at den krabbe i masse hundehår..

Det er et puslespill å ha hund som krever mye og barn. Du jobber kanskje til kl 15/16, da er det middag, lekser og eventuelt dra på treninger eller piano med ungene. Da er det lite tid igjen til hunden. 

Jeg sier dette ikke for å være kjip, men livet er kaos med småbarn. Det trengs planlegging og prioritering for å få det til å gå. 

Hvis du tar et kjapt søk på finn så finner du dusinvis av greie familie hunder som må omplasseres på grunn av familie forstørrelse eller ny jobb og for lite tid til hunden. Det er trist men sånn er det bare. 

Men, Labrador er også en veldig grei familiehund, ofte rolige og snille hunder som har enormt med tålmodighet. 

Nå vet jeg ikke om du har hatt hund etter at du fikk barn? Men kan være en ide å bli hundepasser, det har jeg gjort etter at jeg mistet min hund, jeg passer hunder for folk, det kommer jeg til å fortsette med inntil ny hund er på plass. Ved å bli passer får du litt følelsen av hvordan det er å ha en hund i hverdagen deres. 

Men for all del, det er mange som får det til å gå helt fint og jeg svartmaler litt, det er jeg riktig flink til ;) Men greit å ha sett en sak fra flere sider! 

Lykke til !

 

 

Jøjje meg. Det var da voldsomt til svartmaling! Jeg har i mange år hatt et utall hunder sammen med barn, også små barn. Mine. Store og mellomstore raser. Inkl labrador. Og andre mer "heite" raser.  Det har ALDRI vært et problem. Hundene lærer raskt hva som lønner seg, så greia er å lære ungene hvordan omgås hund. Også valper. Lær ungene regler: Valper (og hunderr) skal ikke forstyrres når de sover. De skal ikke forstyrres når de spiser. Innendørs løper man ikke rundt og øser opp hunden. (utendørs går det stort sett greit, litt avhengig av størrelse på hund og unger...) 
Hundene får lære at barn betyr godbiter og kos. Aldri ubehag. Og at det lønner seg å være rolig rundt ungene - da kommer mor med godbiter. 
Så har TS overskudd til å oppdra valp OG unger parallellt - go for it! Finn en oppdretter som er kjent for stødige familiehunder (uansett hvilken rase man går for). Barn og hund har stort sett godt av hverandre når reglene i familien er tydelige for alle. 
Finn et valpekurs hos en god hundeskole og lær opp ungene samtidig som du lærer selv. Barn lærer raskt og er ofte flinke til å følge regler :) 

Endret av Kolargol
skriveleif
  • Thanks 1
Skrevet

Vi skaffet oss jaktlabrador da ungene var akkurat like gamle som dine er nå. Ja, det er mye jobb, men for oss har det gått som en drøm.
 

Vi gjorde som Kolargol beskriver over her: var (og er fremdeles) ikke lov å gå bort til valpen/hunden når den hadde mat/tyggebein eller sov. I tillegg hadde den (og har fremdeles) et rom hvor sengen og matskålen står, og det er hans fristed. De får ikke oppsøke ham når han er på det rommet.  Siste regel var (og er) ingen leking (herjing) med hunden inne. De får leke inne i form av å gjemme godbiter eller leker og tilsvarende rolige aktiviteter, men ikke vilter lek. Vi har hele veien belønnet hunden for å være rolig når ungene løper og styrer, og vi har nå en hund som ikke leer et øyelokk når ungene herjer på inne. Det har faktisk ikke vært et eneste uhell med at hunden har vært bulldoser med ungene, den er tvert i mot svært hensynsfull og forsiktig rundt dem. 

  • Like 2
Skrevet

Har hund og småbarn, hundene kom først så slik sett er det jo enklere med barn som har vokst opp med hund. Var imidlertid redd for at en valp skulle bli for voldsom, men det har gått helt fint. 
Mitt råd ville være å se an barna dine fremfor å være låst på alder. Når er de stor nok til å ta instrukser om hvordan hunder skal behandles og når er de store nok til ikke å bli skremt av valpebiting? 
 

Labrador er ikke en rase jeg kjenner spesielt godt, så skal ikke uttale meg om rasevalget. Men @Ravensburger har et poeng, det er krevende med hund og småbarn/barn samtidig. Derfor var det viktig for oss å velge en relativt enkel rase i praktisk størrelse, slik at hunden kan være med på alt familien foretar seg.

Skrevet

Kan også legge til at vi fokuserer på å jobbe med valpen for å unngå ressursforsvar, at den blir skremt eller gira av barn som løper/bråker osv.
Er viktig for oss av hunden(e) skal takle (mer eller mindre uforutsigbare) barn som er på besøk selvom vi selvsagt skjermer hundene fra besøkende barn. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...