Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring av fri ved fot/jaktfot


Recommended Posts

Skrevet

Det tok tid å bestemme seg for om jeg skulle virkelig «satse» på retrieverjakt - og i tiden det tok gjorde jeg en del mer eller mindre bevisste valg som kommer tilbake og biter meg bak nå når jeg har bestemt meg for å virkelig se hva vi får til. Et eksempel er fri ved fot/jaktfot. I BK B-prøver for retrievere er det det eneste som formelt hindrer opprykk til AK. Og selv om vi på en god nok dag, med «rett» dommer og prøveopplegg nok kan klare det, så er ikke det noen robust løsning - det MÅ jo bare skikkelig på plass, det er - foruten de formelle krav - alfa og omega for å kunne slappe mer av og nyte prøvene.

Først vil jeg si at jeg observerer mange forskjellige måter folk har trent hundene sine til å gå jaktfot. Noen får skryt for god fotgående, men i mine øyne har det ingenting overførbarhet til praktisk jakt. Klistret til kneet (man vil helst ikke snuble i hunden med våpen i hånd) og noe som nærmest ser ut som rygging (bare noen cm) fra hundens side for å korrigere små avvik som naturligvis må skje når man går side om side i ulendt terreng. Sistnevnte må da være ekstremt slitsomt for hunden - det ser overhodet ikke funksjonelt ut og er ikke forenelig med timer med rypejakt feks. Noen ser også altfor mye på fører - tror ikke de trekker særlig for det, men det er ikke hensiktsmessig for oppmerksomheten bør være rettet utover/framover. Så jeg ønsker en for som er mer funksjonell og naturlig - om det gir noen mening ... ?

Hun skjønner konseptet og går egentlig slik jeg vil i en del sammenhenger. I skogen, alene med ekstern belønning satt (matskål - det var slik vi begynte å trene det inn) eller kastet ut går hun egentlig akkurat slik jeg vil. Jeg kan feks kaste en markering for deretter å gå egentlig så langt og hvor jeg vil før jeg setter henne ned og lar henne apportere. Hun tåler forstyrrelser med folk, andre dummier som kaster og litt slikt i slike sammenhenger. Hun tåler imidlertid ikke å gå inn i en jaktsituasjon og jeg finner ingen naturlig bro mellom de to i form av å gradvis øke påvirkningen.

Så med en gang hun ikke har noe klart mål, men samtidig skjønner at «joda, her skal det jaktes», så rakner det temmelig mye. Det vises på trening og det vises i høyeste grad på prøve. Hun stikker ikke, men hun siger fram og til siden - mange meter om så er. Vel, det er meget mulig hun ville stikke om jeg lot henne sige langt nok - hun har en litt usunn fascinasjon for skytter og kaster feks. Med et kremt, et nei noe slikt så henter hun seg litt inn, men ofte må jeg be henne sette seg eller si «på plass» eller hvis jeg stopper så kommer hun og setter seg ved for. Det ser jo fryktelig rotete ut og er overhodet ikke funksjonelt med tanke på jakt - fokuset mitt blir ikke der det skal.

Så jeg lurer på om jeg skal starte innlæringen helt på nytt, med blanke ark og lurer på om noen har en god metode som gir en sikker jaktfot?

Eller om jeg egentlig er på rett vei og bare må trene mer og mer presist/bevisst når vi lager situasjoner (prøvelignende opplegg på trening) som provoserer fram dette? Problemet med sistnevnte er at jeg ikke finner noen fornuftig konsekvens når hun glir fra. Virker som hun har skjønt at vi kommer jo framover på den måten også - selv om hun må komme seg tilbake på plass innimellom, og da blir det jo noe gøy som skjer til slutt uansett. Å snu virker heller ikke - hun tar den og skjønner at jeg kommer til å snu «rett» vei til slitt uansett. Tanker?

Skrevet (endret)

Jeg synes metoden til Ann Cathrins Hundekurs var fin! Veldig overraskende metode, jeg trodde aldri det skulle bli til noen fot da hun viste de første stegene. Jeg tror hun har noen videoer på instagramkontoen sin. 

Endret av Orca
  • Thanks 1
  • 1 month later...
Skrevet

Vet ikke om du har lagt en strategi for hvordan du skal legge opp treningen, men hvis det er prøvesituasjonen eller jakt som trigger ville jeg med jevne mellomrom ha simulert jaktprøve/jakt på treningene. Konsekvensen er at hun ikke får hente dummyen/vilt med mindre foten er bra. 
 

Synes også metoden til Ann Cathrins hundekurs fungerer bra, hun bygger opp øvelsene og øker vanskelighetsgraden på en veldig fin måte.  

  • Thanks 1
Skrevet
26 minutes ago, Dufus said:

Vet ikke om du har lagt en strategi for hvordan du skal legge opp treningen, men hvis det er prøvesituasjonen eller jakt som trigger ville jeg med jevne mellomrom ha simulert jaktprøve/jakt på treningene. Konsekvensen er at hun ikke får hente dummyen/vilt med mindre foten er bra. 

Ja, det har vi gjort i hele vår sommer og er absolutt noe man MÅ gjøre. Problemet er at siden vi er en liten gjeng som holder på, så går det seg relativt bra til der også etterhvert. Hun kjenner igjen folka, hundene og helt sikkert situasjonene/vaner akkurat vi har lagt oss til også, så da lander hun etterhvert og klarer det ok. Så går forventningene enda et hakk opp når vi er på skikkelig prøve, med nye spennende folk og tilskuere og så rakner det igjen.

Jeg er ikke den eneste som opplever dette blant oss, og vi har diskutert om vi skulle prøve å få inn flere frivillige for å få det enda mer realistisk ... vi får se om vi klarer det.

Men jeg tror løsningen er trening, trening, trening ... og at mye trening i litt mer avslappede settinger enn ekte prøve etterhvert også vil betale seg under prøve.

Skrevet
6 timer siden, tillien skrev:

Ja, det har vi gjort i hele vår sommer og er absolutt noe man MÅ gjøre. Problemet er at siden vi er en liten gjeng som holder på, så går det seg relativt bra til der også etterhvert. Hun kjenner igjen folka, hundene og helt sikkert situasjonene/vaner akkurat vi har lagt oss til også, så da lander hun etterhvert og klarer det ok. Så går forventningene enda et hakk opp når vi er på skikkelig prøve, med nye spennende folk og tilskuere og så rakner det igjen.

Jeg er ikke den eneste som opplever dette blant oss, og vi har diskutert om vi skulle prøve å få inn flere frivillige for å få det enda mer realistisk ... vi får se om vi klarer det.

Men jeg tror løsningen er trening, trening, trening ... og at mye trening i litt mer avslappede settinger enn ekte prøve etterhvert også vil betale seg under prøve.

Ja, sikkert lurt å variere både med folk og hvor dere trener, men jeg tror også, som du sier, at trening, trening og atter trening til slutt vil gi resultater under prøve. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...