Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring av fri ved fot/jaktfot


tillien
 Share

Recommended Posts

Det tok tid å bestemme seg for om jeg skulle virkelig «satse» på retrieverjakt - og i tiden det tok gjorde jeg en del mer eller mindre bevisste valg som kommer tilbake og biter meg bak nå når jeg har bestemt meg for å virkelig se hva vi får til. Et eksempel er fri ved fot/jaktfot. I BK B-prøver for retrievere er det det eneste som formelt hindrer opprykk til AK. Og selv om vi på en god nok dag, med «rett» dommer og prøveopplegg nok kan klare det, så er ikke det noen robust løsning - det MÅ jo bare skikkelig på plass, det er - foruten de formelle krav - alfa og omega for å kunne slappe mer av og nyte prøvene.

Først vil jeg si at jeg observerer mange forskjellige måter folk har trent hundene sine til å gå jaktfot. Noen får skryt for god fotgående, men i mine øyne har det ingenting overførbarhet til praktisk jakt. Klistret til kneet (man vil helst ikke snuble i hunden med våpen i hånd) og noe som nærmest ser ut som rygging (bare noen cm) fra hundens side for å korrigere små avvik som naturligvis må skje når man går side om side i ulendt terreng. Sistnevnte må da være ekstremt slitsomt for hunden - det ser overhodet ikke funksjonelt ut og er ikke forenelig med timer med rypejakt feks. Noen ser også altfor mye på fører - tror ikke de trekker særlig for det, men det er ikke hensiktsmessig for oppmerksomheten bør være rettet utover/framover. Så jeg ønsker en for som er mer funksjonell og naturlig - om det gir noen mening ... ?

Hun skjønner konseptet og går egentlig slik jeg vil i en del sammenhenger. I skogen, alene med ekstern belønning satt (matskål - det var slik vi begynte å trene det inn) eller kastet ut går hun egentlig akkurat slik jeg vil. Jeg kan feks kaste en markering for deretter å gå egentlig så langt og hvor jeg vil før jeg setter henne ned og lar henne apportere. Hun tåler forstyrrelser med folk, andre dummier som kaster og litt slikt i slike sammenhenger. Hun tåler imidlertid ikke å gå inn i en jaktsituasjon og jeg finner ingen naturlig bro mellom de to i form av å gradvis øke påvirkningen.

Så med en gang hun ikke har noe klart mål, men samtidig skjønner at «joda, her skal det jaktes», så rakner det temmelig mye. Det vises på trening og det vises i høyeste grad på prøve. Hun stikker ikke, men hun siger fram og til siden - mange meter om så er. Vel, det er meget mulig hun ville stikke om jeg lot henne sige langt nok - hun har en litt usunn fascinasjon for skytter og kaster feks. Med et kremt, et nei noe slikt så henter hun seg litt inn, men ofte må jeg be henne sette seg eller si «på plass» eller hvis jeg stopper så kommer hun og setter seg ved for. Det ser jo fryktelig rotete ut og er overhodet ikke funksjonelt med tanke på jakt - fokuset mitt blir ikke der det skal.

Så jeg lurer på om jeg skal starte innlæringen helt på nytt, med blanke ark og lurer på om noen har en god metode som gir en sikker jaktfot?

Eller om jeg egentlig er på rett vei og bare må trene mer og mer presist/bevisst når vi lager situasjoner (prøvelignende opplegg på trening) som provoserer fram dette? Problemet med sistnevnte er at jeg ikke finner noen fornuftig konsekvens når hun glir fra. Virker som hun har skjønt at vi kommer jo framover på den måten også - selv om hun må komme seg tilbake på plass innimellom, og da blir det jo noe gøy som skjer til slutt uansett. Å snu virker heller ikke - hun tar den og skjønner at jeg kommer til å snu «rett» vei til slitt uansett. Tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes metoden til Ann Cathrins Hundekurs var fin! Veldig overraskende metode, jeg trodde aldri det skulle bli til noen fot da hun viste de første stegene. Jeg tror hun har noen videoer på instagramkontoen sin. 

Endret av Orca
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vet ikke om du har lagt en strategi for hvordan du skal legge opp treningen, men hvis det er prøvesituasjonen eller jakt som trigger ville jeg med jevne mellomrom ha simulert jaktprøve/jakt på treningene. Konsekvensen er at hun ikke får hente dummyen/vilt med mindre foten er bra. 
 

Synes også metoden til Ann Cathrins hundekurs fungerer bra, hun bygger opp øvelsene og øker vanskelighetsgraden på en veldig fin måte.  

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutes ago, Dufus said:

Vet ikke om du har lagt en strategi for hvordan du skal legge opp treningen, men hvis det er prøvesituasjonen eller jakt som trigger ville jeg med jevne mellomrom ha simulert jaktprøve/jakt på treningene. Konsekvensen er at hun ikke får hente dummyen/vilt med mindre foten er bra. 

Ja, det har vi gjort i hele vår sommer og er absolutt noe man MÅ gjøre. Problemet er at siden vi er en liten gjeng som holder på, så går det seg relativt bra til der også etterhvert. Hun kjenner igjen folka, hundene og helt sikkert situasjonene/vaner akkurat vi har lagt oss til også, så da lander hun etterhvert og klarer det ok. Så går forventningene enda et hakk opp når vi er på skikkelig prøve, med nye spennende folk og tilskuere og så rakner det igjen.

Jeg er ikke den eneste som opplever dette blant oss, og vi har diskutert om vi skulle prøve å få inn flere frivillige for å få det enda mer realistisk ... vi får se om vi klarer det.

Men jeg tror løsningen er trening, trening, trening ... og at mye trening i litt mer avslappede settinger enn ekte prøve etterhvert også vil betale seg under prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, tillien skrev:

Ja, det har vi gjort i hele vår sommer og er absolutt noe man MÅ gjøre. Problemet er at siden vi er en liten gjeng som holder på, så går det seg relativt bra til der også etterhvert. Hun kjenner igjen folka, hundene og helt sikkert situasjonene/vaner akkurat vi har lagt oss til også, så da lander hun etterhvert og klarer det ok. Så går forventningene enda et hakk opp når vi er på skikkelig prøve, med nye spennende folk og tilskuere og så rakner det igjen.

Jeg er ikke den eneste som opplever dette blant oss, og vi har diskutert om vi skulle prøve å få inn flere frivillige for å få det enda mer realistisk ... vi får se om vi klarer det.

Men jeg tror løsningen er trening, trening, trening ... og at mye trening i litt mer avslappede settinger enn ekte prøve etterhvert også vil betale seg under prøve.

Ja, sikkert lurt å variere både med folk og hvor dere trener, men jeg tror også, som du sier, at trening, trening og atter trening til slutt vil gi resultater under prøve. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...