Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, 

Jeg har en galgo-gutt på 6år som er en nervøs type. Jeg adopterte han fra Spania i januar 2016 da han var ca. 1.5år og helt siden da har jeg ikke satt noen spesifikke krav til han. Jeg ville bare at han skulle bli trygg. Min første hund kom også livredd fra Spania, men skiftet personlighet helt etter 6-8 måneder her til en glad og trygg hund. Dette har derimot ikke skjedd med galgoen. 

Han er fremdeles nervøs. Ikke like livredd som han var da jeg fikk han, men jeg kan ikke gjøre noe med han. Han kan ikke en eneste ting. Ikke sitt engang. 

Problemet er jo at han er nervøs for meg også. Spesielt inne. Møtes vi på stuegulvet så er det full fart tilbake til senga eller sofaen, det som er nærmest. Samtidig er han så knyttet at det er helt krise om jeg drar fra han. Han blir glad for å se meg når jeg kommer hjem igjen. Har tilogmed lært seg (takket være uvanen til hund nr. 1) å bjeffe. Han løper løs i skogen og er aldri mer enn 2 meter fra meg. Da virker han mye tryggere. Han kan stå ved siden av meg og jeg får klappe og kose. Men det går fremdeles ikke an å lære han noe. Kommer han for godis, og jeg holder igjen for å prøve å få han til å gjøre noe for snacksen, så går han bare igjen. 

Min andre hund kan jo forskjellige ting og liker å holde på med det. Men gutten... vel. Han er jo 6år nå. Store hunder er regnet som senior. Og mentalisering er jo et must for at han ikke skal bli gammel for fort. Men hvordan klare det når han ikke gidder (eller tør) gjøre noe for godbiter? 

Vi har lickimats og kong og slikt, men er det nok mental stimulering for en hund? 

Hvordan kan jeg få gjort noe med han? Det eneste han kan er navnet sitt, så roper jeg på han så kommer han løpende tilbake. Ellers ligger han som et slakt i senga/sofaen og merker ikke at han er der engang. 

Jeg har hatt mine perioder hvor jeg har villet gi han helt opp. Omplassere han. Alt pga nervøsiteten hans. Han er jo ellers en kjempegod hund. Snill som dagen er lang og glad i mat og tur. Elsker å løpe løs. Forventer jeg kanskje for mye? Jeg tenker at mental stimulering er noe som hjelper å holde hunden frisk og rask nå som han begynner å komme litt opp i årene, men kanskje han her bare har godt av å få gjøre de tingene han liker? Altså sove, spise og løpe. 

Endret av Serehtt
Skrevet

Jeg tenker at du har en hund som er avlet for å løpe, og ikke krever all verdens med mentale utfordringer. Og det høres ut som det er utfordring nok for ham å leve i din verden. Så lenge han trives greid med å sove, spise og løpe, så kan han vel få gjøre det?

En annen ting er jo hvor bra han har det, hvor mye denne utryggheten preger ham i hverdagen. Hvis han lever i frykt og uro hver dag så ville jeg vurdert å la ham slippe. Jeg ville ihvertfall under ingen omstendigheter omplassert en slik hund. En nervøs, godt voksen hund som såvidt takler hverdagen vil mest sannsynlig takle dårlig en omplassering.

  • Like 1
Skrevet (endret)
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at du har en hund som er avlet for å løpe, og ikke krever all verdens med mentale utfordringer. Og det høres ut som det er utfordring nok for ham å leve i din verden. Så lenge han trives greid med å sove, spise og løpe, så kan han vel få gjøre det?

En annen ting er jo hvor bra han har det, hvor mye denne utryggheten preger ham i hverdagen. Hvis han lever i frykt og uro hver dag så ville jeg vurdert å la ham slippe. Jeg ville ihvertfall under ingen omstendigheter omplassert en slik hund. En nervøs, godt voksen hund som såvidt takler hverdagen vil mest sannsynlig takle dårlig en omplassering.

I begynnelsen vurderte jeg faktisk avlivning fordi angsten hans var så ille. Men så bedret det seg sakte men sikkert. Han er nå helt rolig og avslappet inne (sånn bortsett fra om en møtes midt på glatte stuegulvet), og det ser ut som han har det bra. Han er verdens mest bedagelige inne. Han har begynt å logre ute på tur, er så glad for å komme ut i frisk luft. Eldstehunden har lært han å snuse. 

De første 2 årene gikk han bare bak meg og turte ikke annet. Han er derimot livredd halsbånd (da tør han ikke tisse engang), så vi holder oss til sele. 

Det er bare på dårlige dager jeg har vurdert omplassering - og det er aldri noe som har kommet til å skjedd likevel da han er såpass knyttet til meg. Det hadde vært krise for han. Jeg skjønner derimot ikke helt hvordan en kan være så knyttet, men samtidig også nervøs for eieren sin en har bodd med i over 4 år... ?

Endret av Serehtt
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Kunne spor vært noe? Det er jo en veldig fin aktivitet som reduserer stress og bygger selvtillit, uten at man stiller så mye krav til hunden.

Han liker når jeg kaster godbiter på plena eller ute i naturen. Da er det snusing for å finne dem. Før var det skremmende at jeg bare rørte på hånda og kastet dem, selv om det ikke var mot han, men nå har han lært at når jeg kaster godis er det bra. ?

Sånn faktisk spor har jeg aldri prøvd... Men det kunne kanskje vært noe det ja?

Skrevet

Har faktisk vært i samme båt som deg.  I begynnelsen 2017 kjøpte jeg og også en hund fra spania, han også 1.5år. Han var ikke like redd som din, men selv når han slappet av pustet han kjempe raskt. Tissa på seg innendørs om jeg kom gående litt for raskt, mye diaré på grunn av stress. Han hadde også kraftig seperasjons angst. Reiv i stykker alt som var, til og med burene jeg plasserte han i etterhvert (for å beskytte huset). Og han var livredd for mye rart. 

Nå er han snart 5år og har blitt en veldig avslappet og god hund. Seperasjons angsten er han også nettopp kvitt og kan nå gå fritt i huset, og ligger bare og sover hele tiden. Men det har vært en lang prosess jeg aktivt har jobbet med siden dag 1.

Du må rett og slett begynne å stille MER krav til han. Jeg "tillot" ikke hunden min å være redd noe. Var han redd noe, tok jeg tak i det med engang, den frykten skal vekk. 

Han ville f.eks ikke nærme seg støvsugere, selv om de var av. Da plasserte jeg støvsugeren på gulvet. Tok bånd på hunden, og tvang han til å gå bort til den. Ga godis. Så plasserte jeg støvsugeren nærme veggen og tvang han til å gå mellom støvsugeren og veggen (for at han ikke skulle ta for store sirkler rundt den), og slik gikk vi fram og tilbake helt til han sluttet å være redd. Ga godbit. Så la jeg han på avstand så han kunne observere. Skrudde på støvsugeren, skrudde av. Gikk bort og ga godbit (så lenge han ligger stille). Gjentok flere ganger. Så hadde jeg bare støvsugeren på, og tvang han til å gå bort mens den var på, og gikk i sirkler rundt den til han slappet av. Ga godbit og skrudde av støvsugeren. Nå idag kan jeg støvsuge han uten problem ;)

Slik gjorde jeg med alt han var redd. Hunder slutter ikke å være redd på egenhånd, du må LÆRE de at det ikke er farlig. Og aldri kose eller gi godbit mens de er tydelig redd, da roser du frykten. Ved å hjelpe de gjennom frykten vokser selvtilliten deres og de blir mer harmoniske og trygge. 

Syns dog det er litt rart at hunden ikke har lært sitt på så mange år? Kanskje du bruker feil framgangsmåte? Har du f.eks prøvd å bare vente til han sitter av seg selv, og SÅ si sitt og gi godis? I steden for å prøve å guide han inn i en sitt altså. 

  • Sad 1
Skrevet

Det er en veldig fin grense der. Det å tvinge hunden til noe den er ukomfortabel med kan også skade tillitsforholdet til deg som eier, og gjøre hunden enda mer utrygg. Men sladretrening og BAT (bruke avstand for å belønne at hunden nærmer seg det den er redd) er en god metode.

Noen hunder kan hjelpes ved tvang også, men da skal man ha god tillit i utgangspunktet og lese hunden godt tenker jeg.

  • Thanks 1
Skrevet
Just now, Lapskaus said:

Har faktisk vært i samme båt som deg.  I begynnelsen 2017 kjøpte jeg og også en hund fra spania, han også 1.5år. Han var ikke like redd som din, men selv når han slappet av pustet han kjempe raskt. Tissa på seg innendørs om jeg kom gående litt for raskt, mye diaré på grunn av stress. Han hadde også kraftig seperasjons angst. Reiv i stykker alt som var, til og med burene jeg plasserte han i etterhvert (for å beskytte huset). Og han var livredd for mye rart. 

Nå er han snart 5år og har blitt en veldig avslappet og god hund. Seperasjons angsten er han også nettopp kvitt og kan nå gå fritt i huset, og ligger bare og sover hele tiden. Men det har vært en lang prosess jeg aktivt har jobbet med siden dag 1.

Du må rett og slett begynne å stille MER krav til han. Jeg "tillot" ikke hunden min å være redd noe. Var han redd noe, tok jeg tak i det med engang, den frykten skal vekk. 

Han ville f.eks ikke nærme seg støvsugere, selv om de var av. Da plasserte jeg støvsugeren på gulvet. Tok bånd på hunden, og tvang han til å gå bort til den. Ga godis. Så plasserte jeg støvsugeren nærme veggen og tvang han til å gå mellom støvsugeren og veggen (for at han ikke skulle ta for store sirkler rundt den), og slik gikk vi fram og tilbake helt til han sluttet å være redd. Ga godbit. Så la jeg han på avstand så han kunne observere. Skrudde på støvsugeren, skrudde av. Gikk bort og ga godbit (så lenge han ligger stille). Gjentok flere ganger. Så hadde jeg bare støvsugeren på, og tvang han til å gå bort mens den var på, og gikk i sirkler rundt den til han slappet av. Ga godbit og skrudde av støvsugeren. Nå idag kan jeg støvsuge han uten problem ;)

Slik gjorde jeg med alt han var redd. Hunder slutter ikke å være redd på egenhånd, du må LÆRE de at det ikke er farlig. Og aldri kose eller gi godbit mens de er tydelig redd, da roser du frykten. Ved å hjelpe de gjennom frykten vokser selvtilliten deres og de blir mer harmoniske og trygge. 

Syns dog det er litt rart at hunden ikke har lært sitt på så mange år? Kanskje du bruker feil framgangsmåte? Har du f.eks prøvd å bare vente til han sitter av seg selv, og SÅ si sitt og gi godis? I steden for å prøve å guide han inn i en sitt altså. 

Så bra din sin har blitt en avslappet hund. ? 

Problemet her er jo mye at han er også nervøs for meg. Spesielt inne. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få til det. Samtidig som han er nervøs for meg er han også veldig knyttet. Ute holder han seg til meg, han er hoppende glad når jeg kommer hjem, og han vil gjerne ha kos (om jeg ligger eller sitter). Meg stående inne derimot, veldig skummelt.

Han har blitt veldig mye tryggere på alle disse årene. Men det går ikke an å trene (han sitter aldri av seg selv, så og si. Bare i senga/sofaen hvor det er mykt). 

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Serehtt skrev:

Så bra din sin har blitt en avslappet hund. ? 

Problemet her er jo mye at han er også nervøs for meg. Spesielt inne. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få til det. Samtidig som han er nervøs for meg er han også veldig knyttet. Ute holder han seg til meg, han er hoppende glad når jeg kommer hjem, og han vil gjerne ha kos (om jeg ligger eller sitter). Meg stående inne derimot, veldig skummelt.

Han har blitt veldig mye tryggere på alle disse årene. Men det går ikke an å trene (han sitter aldri av seg selv, så og si. Bare i senga/sofaen hvor det er mykt). 

Tipper på at han er 'vandt' med fra sin tid i spania å bli mishandlet innendørs. Mens ingen står på åpengate og banker hunden sin, så utendørs vet han at det ikke skjer noe. 

Igjen er det å ta bånd på hunden et godt verktøy i begynnelsen. Kanskje i sammenheng med at du nettopp har vært ute, bare fortsett å gå med han noen runder innendørs og ros at han følger etter. Så kan du sette deg ned på gulvet (antar at det er mindre skummelt om du er lavere enn han), med båndet gjerne rundt håndleddet eller at du sitter på det, bare så han ikke kan løpe vekk om det blir litt skummelt. Så kan du begynne med å løfte ut en arm rolig, gi godbit. Løft opp, gi godbit. Så kan du bevege armene litt og litt raskere. Bare for å gjøre han vandt til bevegelser som kommer plutselig. Så kan du sette deg på huk, sette deg ned igjen. Sette deg raskt opp på huk, sette deg ned igjen. Og rose hver gang han tar det fint. Etterhvert kan du gjøre det samme med å reise deg helt. Og når det går bra kan du gå over til å stå oppreist og veive med armene osv. Kanskje løfte en fot og sette den sakte den. Etterhvert lage litt lyd når du setter ned foten. Og forhåpentligvis kan du til slutt stå og trampe framfor han med begge bein uten at han blir redd. Dette tar gjerne noen dager selvsagt. 

Om han blir skremt underveis og prøver å rømme, bare hold igjen båndet. Vent til han slapper av og båndet blir slakt. Gi godbit, og begynn på nytt. 

 

EDIT: Du kan egentlig godt begynne med de øvelsene her utendørs der han ikke er redd, så han er litt vandt med hva som skjer før du tar det innendørs:)

Endret av Lapskaus
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det er en veldig fin grense der. Det å tvinge hunden til noe den er ukomfortabel med kan også skade tillitsforholdet til deg som eier, og gjøre hunden enda mer utrygg. Men sladretrening og BAT (bruke avstand for å belønne at hunden nærmer seg det den er redd) er en god metode.

Noen hunder kan hjelpes ved tvang også, men da skal man ha god tillit i utgangspunktet og lese hunden godt tenker jeg.

Selvsagt, men etter 4år tenker jeg TS klarer å lese han helt fint ;) Det er jo selvsagt ikke snakk om å slepe hunden bak seg mens den er helt panisk, det er viktig å ta det rolig og steg for steg. Men så lenge en passer på at hunden ikke blir panisk har jeg aldri opplevd at det å "tvinge" hunden til å jobbe imot sin frykt har negativ effekt. TS klarer sikkert å vurdere litt selv hvor en må starte og hvor raskt en kan gå fram, prøver bare å tipse litt om hva som må/kan gjøres for å hjelpe han å komme seg videre :)

Skrevet
18 hours ago, Lapskaus said:

Men så lenge en passer på at hunden ikke blir panisk har jeg aldri opplevd at det å "tvinge" hunden til å jobbe imot sin frykt har negativ effekt.

Da vil jeg si du har hatt flaks. Ja, noen hunder kan habitueres/tilvennes det de er redd for, mens andre sensitiseres jo mer de blir utsatt for stimuli, og blir bare reddere og reddere for hver gang. Min er sånn. Og hva man har å forholde seg til vet man ikke før man har prøvd, så etter min mening er den metoden du skisserer ganske tvilsom.

  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...