Hvordan trene en nervøs hund?

[Serehtt]

Hei, 

Jeg har en galgo-gutt på 6år som er en nervøs type. Jeg adopterte han fra Spania i januar 2016 da han var ca. 1.5år og helt siden da har jeg ikke satt noen spesifikke krav til han. Jeg ville bare at han skulle bli trygg. Min første hund kom også livredd fra Spania, men skiftet personlighet helt etter 6-8 måneder her til en glad og trygg hund. Dette har derimot ikke skjedd med galgoen. 

Han er fremdeles nervøs. Ikke like livredd som han var da jeg fikk han, men jeg kan ikke gjøre noe med han. Han kan ikke en eneste ting. Ikke sitt engang. 

Problemet er jo at han er nervøs for meg også. Spesielt inne. Møtes vi på stuegulvet så er det full fart tilbake til senga eller sofaen, det som er nærmest. Samtidig er han så knyttet at det er helt krise om jeg drar fra han. Han blir glad for å se meg når jeg kommer hjem igjen. Har tilogmed lært seg (takket være uvanen til hund nr. 1) å bjeffe. Han løper løs i skogen og er aldri mer enn 2 meter fra meg. Da virker han mye tryggere. Han kan stå ved siden av meg og jeg får klappe og kose. Men det går fremdeles ikke an å lære han noe. Kommer han for godis, og jeg holder igjen for å prøve å få han til å gjøre noe for snacksen, så går han bare igjen. 

Min andre hund kan jo forskjellige ting og liker å holde på med det. Men gutten... vel. Han er jo 6år nå. Store hunder er regnet som senior. Og mentalisering er jo et must for at han ikke skal bli gammel for fort. Men hvordan klare det når han ikke gidder (eller tør) gjøre noe for godbiter? 

Vi har lickimats og kong og slikt, men er det nok mental stimulering for en hund? 

Hvordan kan jeg få gjort noe med han? Det eneste han kan er navnet sitt, så roper jeg på han så kommer han løpende tilbake. Ellers ligger han som et slakt i senga/sofaen og merker ikke at han er der engang. 

Jeg har hatt mine perioder hvor jeg har villet gi han helt opp. Omplassere han. Alt pga nervøsiteten hans. Han er jo ellers en kjempegod hund. Snill som dagen er lang og glad i mat og tur. Elsker å løpe løs. Forventer jeg kanskje for mye? Jeg tenker at mental stimulering er noe som hjelper å holde hunden frisk og rask nå som han begynner å komme litt opp i årene, men kanskje han her bare har godt av å få gjøre de tingene han liker? Altså sove, spise og løpe. 

Endret 22. August 2020 av Serehtt

[simira]

Jeg tenker at du har en hund som er avlet for å løpe, og ikke krever all verdens med mentale utfordringer. Og det høres ut som det er utfordring nok for ham å leve i din verden. Så lenge han trives greid med å sove, spise og løpe, så kan han vel få gjøre det?

En annen ting er jo hvor bra han har det, hvor mye denne utryggheten preger ham i hverdagen. Hvis han lever i frykt og uro hver dag så ville jeg vurdert å la ham slippe. Jeg ville ihvertfall under ingen omstendigheter omplassert en slik hund. En nervøs, godt voksen hund som såvidt takler hverdagen vil mest sannsynlig takle dårlig en omplassering.

[Serehtt]

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at du har en hund som er avlet for å løpe, og ikke krever all verdens med mentale utfordringer. Og det høres ut som det er utfordring nok for ham å leve i din verden. Så lenge han trives greid med å sove, spise og løpe, så kan han vel få gjøre det?

En annen ting er jo hvor bra han har det, hvor mye denne utryggheten preger ham i hverdagen. Hvis han lever i frykt og uro hver dag så ville jeg vurdert å la ham slippe. Jeg ville ihvertfall under ingen omstendigheter omplassert en slik hund. En nervøs, godt voksen hund som såvidt takler hverdagen vil mest sannsynlig takle dårlig en omplassering.

I begynnelsen vurderte jeg faktisk avlivning fordi angsten hans var så ille. Men så bedret det seg sakte men sikkert. Han er nå helt rolig og avslappet inne (sånn bortsett fra om en møtes midt på glatte stuegulvet), og det ser ut som han har det bra. Han er verdens mest bedagelige inne. Han har begynt å logre ute på tur, er så glad for å komme ut i frisk luft. Eldstehunden har lært han å snuse. 

De første 2 årene gikk han bare bak meg og turte ikke annet. Han er derimot livredd halsbånd (da tør han ikke tisse engang), så vi holder oss til sele. 

Det er bare på dårlige dager jeg har vurdert omplassering - og det er aldri noe som har kommet til å skjedd likevel da han er såpass knyttet til meg. Det hadde vært krise for han. Jeg skjønner derimot ikke helt hvordan en kan være så knyttet, men samtidig også nervøs for eieren sin en har bodd med i over 4 år... ?

Endret 22. August 2020 av Serehtt

[Wilhelmina]

Kunne spor vært noe? Det er jo en veldig fin aktivitet som reduserer stress og bygger selvtillit, uten at man stiller så mye krav til hunden.

[Serehtt]

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Kunne spor vært noe? Det er jo en veldig fin aktivitet som reduserer stress og bygger selvtillit, uten at man stiller så mye krav til hunden.

Han liker når jeg kaster godbiter på plena eller ute i naturen. Da er det snusing for å finne dem. Før var det skremmende at jeg bare rørte på hånda og kastet dem, selv om det ikke var mot han, men nå har han lært at når jeg kaster godis er det bra. ?

Sånn faktisk spor har jeg aldri prøvd... Men det kunne kanskje vært noe det ja?

[Lapskaus]

Har faktisk vært i samme båt som deg.  I begynnelsen 2017 kjøpte jeg og også en hund fra spania, han også 1.5år. Han var ikke like redd som din, men selv når han slappet av pustet han kjempe raskt. Tissa på seg innendørs om jeg kom gående litt for raskt, mye diaré på grunn av stress. Han hadde også kraftig seperasjons angst. Reiv i stykker alt som var, til og med burene jeg plasserte han i etterhvert (for å beskytte huset). Og han var livredd for mye rart. 

Nå er han snart 5år og har blitt en veldig avslappet og god hund. Seperasjons angsten er han også nettopp kvitt og kan nå gå fritt i huset, og ligger bare og sover hele tiden. Men det har vært en lang prosess jeg aktivt har jobbet med siden dag 1.

Du må rett og slett begynne å stille MER krav til han. Jeg "tillot" ikke hunden min å være redd noe. Var han redd noe, tok jeg tak i det med engang, den frykten skal vekk. 

Han ville f.eks ikke nærme seg støvsugere, selv om de var av. Da plasserte jeg støvsugeren på gulvet. Tok bånd på hunden, og tvang han til å gå bort til den. Ga godis. Så plasserte jeg støvsugeren nærme veggen og tvang han til å gå mellom støvsugeren og veggen (for at han ikke skulle ta for store sirkler rundt den), og slik gikk vi fram og tilbake helt til han sluttet å være redd. Ga godbit. Så la jeg han på avstand så han kunne observere. Skrudde på støvsugeren, skrudde av. Gikk bort og ga godbit (så lenge han ligger stille). Gjentok flere ganger. Så hadde jeg bare støvsugeren på, og tvang han til å gå bort mens den var på, og gikk i sirkler rundt den til han slappet av. Ga godbit og skrudde av støvsugeren. Nå idag kan jeg støvsuge han uten problem

Slik gjorde jeg med alt han var redd. Hunder slutter ikke å være redd på egenhånd, du må LÆRE de at det ikke er farlig. Og aldri kose eller gi godbit mens de er tydelig redd, da roser du frykten. Ved å hjelpe de gjennom frykten vokser selvtilliten deres og de blir mer harmoniske og trygge. 

Syns dog det er litt rart at hunden ikke har lært sitt på så mange år? Kanskje du bruker feil framgangsmåte? Har du f.eks prøvd å bare vente til han sitter av seg selv, og SÅ si sitt og gi godis? I steden for å prøve å guide han inn i en sitt altså. 

[simira]

Det er en veldig fin grense der. Det å tvinge hunden til noe den er ukomfortabel med kan også skade tillitsforholdet til deg som eier, og gjøre hunden enda mer utrygg. Men sladretrening og BAT (bruke avstand for å belønne at hunden nærmer seg det den er redd) er en god metode.

Noen hunder kan hjelpes ved tvang også, men da skal man ha god tillit i utgangspunktet og lese hunden godt tenker jeg.

[Serehtt]

Just now, Lapskaus said:

Har faktisk vært i samme båt som deg.  I begynnelsen 2017 kjøpte jeg og også en hund fra spania, han også 1.5år. Han var ikke like redd som din, men selv når han slappet av pustet han kjempe raskt. Tissa på seg innendørs om jeg kom gående litt for raskt, mye diaré på grunn av stress. Han hadde også kraftig seperasjons angst. Reiv i stykker alt som var, til og med burene jeg plasserte han i etterhvert (for å beskytte huset). Og han var livredd for mye rart. 

Nå er han snart 5år og har blitt en veldig avslappet og god hund. Seperasjons angsten er han også nettopp kvitt og kan nå gå fritt i huset, og ligger bare og sover hele tiden. Men det har vært en lang prosess jeg aktivt har jobbet med siden dag 1.

Du må rett og slett begynne å stille MER krav til han. Jeg "tillot" ikke hunden min å være redd noe. Var han redd noe, tok jeg tak i det med engang, den frykten skal vekk. 

Han ville f.eks ikke nærme seg støvsugere, selv om de var av. Da plasserte jeg støvsugeren på gulvet. Tok bånd på hunden, og tvang han til å gå bort til den. Ga godis. Så plasserte jeg støvsugeren nærme veggen og tvang han til å gå mellom støvsugeren og veggen (for at han ikke skulle ta for store sirkler rundt den), og slik gikk vi fram og tilbake helt til han sluttet å være redd. Ga godbit. Så la jeg han på avstand så han kunne observere. Skrudde på støvsugeren, skrudde av. Gikk bort og ga godbit (så lenge han ligger stille). Gjentok flere ganger. Så hadde jeg bare støvsugeren på, og tvang han til å gå bort mens den var på, og gikk i sirkler rundt den til han slappet av. Ga godbit og skrudde av støvsugeren. Nå idag kan jeg støvsuge han uten problem

Slik gjorde jeg med alt han var redd. Hunder slutter ikke å være redd på egenhånd, du må LÆRE de at det ikke er farlig. Og aldri kose eller gi godbit mens de er tydelig redd, da roser du frykten. Ved å hjelpe de gjennom frykten vokser selvtilliten deres og de blir mer harmoniske og trygge. 

Syns dog det er litt rart at hunden ikke har lært sitt på så mange år? Kanskje du bruker feil framgangsmåte? Har du f.eks prøvd å bare vente til han sitter av seg selv, og SÅ si sitt og gi godis? I steden for å prøve å guide han inn i en sitt altså. 

Så bra din sin har blitt en avslappet hund. ? 

Problemet her er jo mye at han er også nervøs for meg. Spesielt inne. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få til det. Samtidig som han er nervøs for meg er han også veldig knyttet. Ute holder han seg til meg, han er hoppende glad når jeg kommer hjem, og han vil gjerne ha kos (om jeg ligger eller sitter). Meg stående inne derimot, veldig skummelt.

Han har blitt veldig mye tryggere på alle disse årene. Men det går ikke an å trene (han sitter aldri av seg selv, så og si. Bare i senga/sofaen hvor det er mykt). 

[Lapskaus]

Akkurat nå, Serehtt skrev:

Så bra din sin har blitt en avslappet hund. ? 

Problemet her er jo mye at han er også nervøs for meg. Spesielt inne. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få til det. Samtidig som han er nervøs for meg er han også veldig knyttet. Ute holder han seg til meg, han er hoppende glad når jeg kommer hjem, og han vil gjerne ha kos (om jeg ligger eller sitter). Meg stående inne derimot, veldig skummelt.

Han har blitt veldig mye tryggere på alle disse årene. Men det går ikke an å trene (han sitter aldri av seg selv, så og si. Bare i senga/sofaen hvor det er mykt). 

Tipper på at han er 'vandt' med fra sin tid i spania å bli mishandlet innendørs. Mens ingen står på åpengate og banker hunden sin, så utendørs vet han at det ikke skjer noe. 

Igjen er det å ta bånd på hunden et godt verktøy i begynnelsen. Kanskje i sammenheng med at du nettopp har vært ute, bare fortsett å gå med han noen runder innendørs og ros at han følger etter. Så kan du sette deg ned på gulvet (antar at det er mindre skummelt om du er lavere enn han), med båndet gjerne rundt håndleddet eller at du sitter på det, bare så han ikke kan løpe vekk om det blir litt skummelt. Så kan du begynne med å løfte ut en arm rolig, gi godbit. Løft opp, gi godbit. Så kan du bevege armene litt og litt raskere. Bare for å gjøre han vandt til bevegelser som kommer plutselig. Så kan du sette deg på huk, sette deg ned igjen. Sette deg raskt opp på huk, sette deg ned igjen. Og rose hver gang han tar det fint. Etterhvert kan du gjøre det samme med å reise deg helt. Og når det går bra kan du gå over til å stå oppreist og veive med armene osv. Kanskje løfte en fot og sette den sakte den. Etterhvert lage litt lyd når du setter ned foten. Og forhåpentligvis kan du til slutt stå og trampe framfor han med begge bein uten at han blir redd. Dette tar gjerne noen dager selvsagt. 

Om han blir skremt underveis og prøver å rømme, bare hold igjen båndet. Vent til han slapper av og båndet blir slakt. Gi godbit, og begynn på nytt. 

 

EDIT: Du kan egentlig godt begynne med de øvelsene her utendørs der han ikke er redd, så han er litt vandt med hva som skjer før du tar det innendørs:)

Endret 25. August 2020 av Lapskaus

[Lapskaus]

Akkurat nå, simira skrev:

Det er en veldig fin grense der. Det å tvinge hunden til noe den er ukomfortabel med kan også skade tillitsforholdet til deg som eier, og gjøre hunden enda mer utrygg. Men sladretrening og BAT (bruke avstand for å belønne at hunden nærmer seg det den er redd) er en god metode.

Noen hunder kan hjelpes ved tvang også, men da skal man ha god tillit i utgangspunktet og lese hunden godt tenker jeg.

Selvsagt, men etter 4år tenker jeg TS klarer å lese han helt fint Det er jo selvsagt ikke snakk om å slepe hunden bak seg mens den er helt panisk, det er viktig å ta det rolig og steg for steg. Men så lenge en passer på at hunden ikke blir panisk har jeg aldri opplevd at det å "tvinge" hunden til å jobbe imot sin frykt har negativ effekt. TS klarer sikkert å vurdere litt selv hvor en må starte og hvor raskt en kan gå fram, prøver bare å tipse litt om hva som må/kan gjøres for å hjelpe han å komme seg videre 

[Wilhelmina]

18 hours ago, Lapskaus said:

Men så lenge en passer på at hunden ikke blir panisk har jeg aldri opplevd at det å "tvinge" hunden til å jobbe imot sin frykt har negativ effekt.

Da vil jeg si du har hatt flaks. Ja, noen hunder kan habitueres/tilvennes det de er redd for, mens andre sensitiseres jo mer de blir utsatt for stimuli, og blir bare reddere og reddere for hver gang. Min er sånn. Og hva man har å forholde seg til vet man ikke før man har prøvd, så etter min mening er den metoden du skisserer ganske tvilsom.