Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene en nervøs hund?


Serehtt
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Jeg har en galgo-gutt på 6år som er en nervøs type. Jeg adopterte han fra Spania i januar 2016 da han var ca. 1.5år og helt siden da har jeg ikke satt noen spesifikke krav til han. Jeg ville bare at han skulle bli trygg. Min første hund kom også livredd fra Spania, men skiftet personlighet helt etter 6-8 måneder her til en glad og trygg hund. Dette har derimot ikke skjedd med galgoen. 

Han er fremdeles nervøs. Ikke like livredd som han var da jeg fikk han, men jeg kan ikke gjøre noe med han. Han kan ikke en eneste ting. Ikke sitt engang. 

Problemet er jo at han er nervøs for meg også. Spesielt inne. Møtes vi på stuegulvet så er det full fart tilbake til senga eller sofaen, det som er nærmest. Samtidig er han så knyttet at det er helt krise om jeg drar fra han. Han blir glad for å se meg når jeg kommer hjem igjen. Har tilogmed lært seg (takket være uvanen til hund nr. 1) å bjeffe. Han løper løs i skogen og er aldri mer enn 2 meter fra meg. Da virker han mye tryggere. Han kan stå ved siden av meg og jeg får klappe og kose. Men det går fremdeles ikke an å lære han noe. Kommer han for godis, og jeg holder igjen for å prøve å få han til å gjøre noe for snacksen, så går han bare igjen. 

Min andre hund kan jo forskjellige ting og liker å holde på med det. Men gutten... vel. Han er jo 6år nå. Store hunder er regnet som senior. Og mentalisering er jo et must for at han ikke skal bli gammel for fort. Men hvordan klare det når han ikke gidder (eller tør) gjøre noe for godbiter? 

Vi har lickimats og kong og slikt, men er det nok mental stimulering for en hund? 

Hvordan kan jeg få gjort noe med han? Det eneste han kan er navnet sitt, så roper jeg på han så kommer han løpende tilbake. Ellers ligger han som et slakt i senga/sofaen og merker ikke at han er der engang. 

Jeg har hatt mine perioder hvor jeg har villet gi han helt opp. Omplassere han. Alt pga nervøsiteten hans. Han er jo ellers en kjempegod hund. Snill som dagen er lang og glad i mat og tur. Elsker å løpe løs. Forventer jeg kanskje for mye? Jeg tenker at mental stimulering er noe som hjelper å holde hunden frisk og rask nå som han begynner å komme litt opp i årene, men kanskje han her bare har godt av å få gjøre de tingene han liker? Altså sove, spise og løpe. 

Endret av Serehtt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du har en hund som er avlet for å løpe, og ikke krever all verdens med mentale utfordringer. Og det høres ut som det er utfordring nok for ham å leve i din verden. Så lenge han trives greid med å sove, spise og løpe, så kan han vel få gjøre det?

En annen ting er jo hvor bra han har det, hvor mye denne utryggheten preger ham i hverdagen. Hvis han lever i frykt og uro hver dag så ville jeg vurdert å la ham slippe. Jeg ville ihvertfall under ingen omstendigheter omplassert en slik hund. En nervøs, godt voksen hund som såvidt takler hverdagen vil mest sannsynlig takle dårlig en omplassering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at du har en hund som er avlet for å løpe, og ikke krever all verdens med mentale utfordringer. Og det høres ut som det er utfordring nok for ham å leve i din verden. Så lenge han trives greid med å sove, spise og løpe, så kan han vel få gjøre det?

En annen ting er jo hvor bra han har det, hvor mye denne utryggheten preger ham i hverdagen. Hvis han lever i frykt og uro hver dag så ville jeg vurdert å la ham slippe. Jeg ville ihvertfall under ingen omstendigheter omplassert en slik hund. En nervøs, godt voksen hund som såvidt takler hverdagen vil mest sannsynlig takle dårlig en omplassering.

I begynnelsen vurderte jeg faktisk avlivning fordi angsten hans var så ille. Men så bedret det seg sakte men sikkert. Han er nå helt rolig og avslappet inne (sånn bortsett fra om en møtes midt på glatte stuegulvet), og det ser ut som han har det bra. Han er verdens mest bedagelige inne. Han har begynt å logre ute på tur, er så glad for å komme ut i frisk luft. Eldstehunden har lært han å snuse. 

De første 2 årene gikk han bare bak meg og turte ikke annet. Han er derimot livredd halsbånd (da tør han ikke tisse engang), så vi holder oss til sele. 

Det er bare på dårlige dager jeg har vurdert omplassering - og det er aldri noe som har kommet til å skjedd likevel da han er såpass knyttet til meg. Det hadde vært krise for han. Jeg skjønner derimot ikke helt hvordan en kan være så knyttet, men samtidig også nervøs for eieren sin en har bodd med i over 4 år... ?

Endret av Serehtt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Kunne spor vært noe? Det er jo en veldig fin aktivitet som reduserer stress og bygger selvtillit, uten at man stiller så mye krav til hunden.

Han liker når jeg kaster godbiter på plena eller ute i naturen. Da er det snusing for å finne dem. Før var det skremmende at jeg bare rørte på hånda og kastet dem, selv om det ikke var mot han, men nå har han lært at når jeg kaster godis er det bra. ?

Sånn faktisk spor har jeg aldri prøvd... Men det kunne kanskje vært noe det ja?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk vært i samme båt som deg.  I begynnelsen 2017 kjøpte jeg og også en hund fra spania, han også 1.5år. Han var ikke like redd som din, men selv når han slappet av pustet han kjempe raskt. Tissa på seg innendørs om jeg kom gående litt for raskt, mye diaré på grunn av stress. Han hadde også kraftig seperasjons angst. Reiv i stykker alt som var, til og med burene jeg plasserte han i etterhvert (for å beskytte huset). Og han var livredd for mye rart. 

Nå er han snart 5år og har blitt en veldig avslappet og god hund. Seperasjons angsten er han også nettopp kvitt og kan nå gå fritt i huset, og ligger bare og sover hele tiden. Men det har vært en lang prosess jeg aktivt har jobbet med siden dag 1.

Du må rett og slett begynne å stille MER krav til han. Jeg "tillot" ikke hunden min å være redd noe. Var han redd noe, tok jeg tak i det med engang, den frykten skal vekk. 

Han ville f.eks ikke nærme seg støvsugere, selv om de var av. Da plasserte jeg støvsugeren på gulvet. Tok bånd på hunden, og tvang han til å gå bort til den. Ga godis. Så plasserte jeg støvsugeren nærme veggen og tvang han til å gå mellom støvsugeren og veggen (for at han ikke skulle ta for store sirkler rundt den), og slik gikk vi fram og tilbake helt til han sluttet å være redd. Ga godbit. Så la jeg han på avstand så han kunne observere. Skrudde på støvsugeren, skrudde av. Gikk bort og ga godbit (så lenge han ligger stille). Gjentok flere ganger. Så hadde jeg bare støvsugeren på, og tvang han til å gå bort mens den var på, og gikk i sirkler rundt den til han slappet av. Ga godbit og skrudde av støvsugeren. Nå idag kan jeg støvsuge han uten problem ;)

Slik gjorde jeg med alt han var redd. Hunder slutter ikke å være redd på egenhånd, du må LÆRE de at det ikke er farlig. Og aldri kose eller gi godbit mens de er tydelig redd, da roser du frykten. Ved å hjelpe de gjennom frykten vokser selvtilliten deres og de blir mer harmoniske og trygge. 

Syns dog det er litt rart at hunden ikke har lært sitt på så mange år? Kanskje du bruker feil framgangsmåte? Har du f.eks prøvd å bare vente til han sitter av seg selv, og SÅ si sitt og gi godis? I steden for å prøve å guide han inn i en sitt altså. 

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en veldig fin grense der. Det å tvinge hunden til noe den er ukomfortabel med kan også skade tillitsforholdet til deg som eier, og gjøre hunden enda mer utrygg. Men sladretrening og BAT (bruke avstand for å belønne at hunden nærmer seg det den er redd) er en god metode.

Noen hunder kan hjelpes ved tvang også, men da skal man ha god tillit i utgangspunktet og lese hunden godt tenker jeg.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lapskaus said:

Har faktisk vært i samme båt som deg.  I begynnelsen 2017 kjøpte jeg og også en hund fra spania, han også 1.5år. Han var ikke like redd som din, men selv når han slappet av pustet han kjempe raskt. Tissa på seg innendørs om jeg kom gående litt for raskt, mye diaré på grunn av stress. Han hadde også kraftig seperasjons angst. Reiv i stykker alt som var, til og med burene jeg plasserte han i etterhvert (for å beskytte huset). Og han var livredd for mye rart. 

Nå er han snart 5år og har blitt en veldig avslappet og god hund. Seperasjons angsten er han også nettopp kvitt og kan nå gå fritt i huset, og ligger bare og sover hele tiden. Men det har vært en lang prosess jeg aktivt har jobbet med siden dag 1.

Du må rett og slett begynne å stille MER krav til han. Jeg "tillot" ikke hunden min å være redd noe. Var han redd noe, tok jeg tak i det med engang, den frykten skal vekk. 

Han ville f.eks ikke nærme seg støvsugere, selv om de var av. Da plasserte jeg støvsugeren på gulvet. Tok bånd på hunden, og tvang han til å gå bort til den. Ga godis. Så plasserte jeg støvsugeren nærme veggen og tvang han til å gå mellom støvsugeren og veggen (for at han ikke skulle ta for store sirkler rundt den), og slik gikk vi fram og tilbake helt til han sluttet å være redd. Ga godbit. Så la jeg han på avstand så han kunne observere. Skrudde på støvsugeren, skrudde av. Gikk bort og ga godbit (så lenge han ligger stille). Gjentok flere ganger. Så hadde jeg bare støvsugeren på, og tvang han til å gå bort mens den var på, og gikk i sirkler rundt den til han slappet av. Ga godbit og skrudde av støvsugeren. Nå idag kan jeg støvsuge han uten problem ;)

Slik gjorde jeg med alt han var redd. Hunder slutter ikke å være redd på egenhånd, du må LÆRE de at det ikke er farlig. Og aldri kose eller gi godbit mens de er tydelig redd, da roser du frykten. Ved å hjelpe de gjennom frykten vokser selvtilliten deres og de blir mer harmoniske og trygge. 

Syns dog det er litt rart at hunden ikke har lært sitt på så mange år? Kanskje du bruker feil framgangsmåte? Har du f.eks prøvd å bare vente til han sitter av seg selv, og SÅ si sitt og gi godis? I steden for å prøve å guide han inn i en sitt altså. 

Så bra din sin har blitt en avslappet hund. ? 

Problemet her er jo mye at han er også nervøs for meg. Spesielt inne. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få til det. Samtidig som han er nervøs for meg er han også veldig knyttet. Ute holder han seg til meg, han er hoppende glad når jeg kommer hjem, og han vil gjerne ha kos (om jeg ligger eller sitter). Meg stående inne derimot, veldig skummelt.

Han har blitt veldig mye tryggere på alle disse årene. Men det går ikke an å trene (han sitter aldri av seg selv, så og si. Bare i senga/sofaen hvor det er mykt). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Serehtt skrev:

Så bra din sin har blitt en avslappet hund. ? 

Problemet her er jo mye at han er også nervøs for meg. Spesielt inne. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få til det. Samtidig som han er nervøs for meg er han også veldig knyttet. Ute holder han seg til meg, han er hoppende glad når jeg kommer hjem, og han vil gjerne ha kos (om jeg ligger eller sitter). Meg stående inne derimot, veldig skummelt.

Han har blitt veldig mye tryggere på alle disse årene. Men det går ikke an å trene (han sitter aldri av seg selv, så og si. Bare i senga/sofaen hvor det er mykt). 

Tipper på at han er 'vandt' med fra sin tid i spania å bli mishandlet innendørs. Mens ingen står på åpengate og banker hunden sin, så utendørs vet han at det ikke skjer noe. 

Igjen er det å ta bånd på hunden et godt verktøy i begynnelsen. Kanskje i sammenheng med at du nettopp har vært ute, bare fortsett å gå med han noen runder innendørs og ros at han følger etter. Så kan du sette deg ned på gulvet (antar at det er mindre skummelt om du er lavere enn han), med båndet gjerne rundt håndleddet eller at du sitter på det, bare så han ikke kan løpe vekk om det blir litt skummelt. Så kan du begynne med å løfte ut en arm rolig, gi godbit. Løft opp, gi godbit. Så kan du bevege armene litt og litt raskere. Bare for å gjøre han vandt til bevegelser som kommer plutselig. Så kan du sette deg på huk, sette deg ned igjen. Sette deg raskt opp på huk, sette deg ned igjen. Og rose hver gang han tar det fint. Etterhvert kan du gjøre det samme med å reise deg helt. Og når det går bra kan du gå over til å stå oppreist og veive med armene osv. Kanskje løfte en fot og sette den sakte den. Etterhvert lage litt lyd når du setter ned foten. Og forhåpentligvis kan du til slutt stå og trampe framfor han med begge bein uten at han blir redd. Dette tar gjerne noen dager selvsagt. 

Om han blir skremt underveis og prøver å rømme, bare hold igjen båndet. Vent til han slapper av og båndet blir slakt. Gi godbit, og begynn på nytt. 

 

EDIT: Du kan egentlig godt begynne med de øvelsene her utendørs der han ikke er redd, så han er litt vandt med hva som skjer før du tar det innendørs:)

Endret av Lapskaus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det er en veldig fin grense der. Det å tvinge hunden til noe den er ukomfortabel med kan også skade tillitsforholdet til deg som eier, og gjøre hunden enda mer utrygg. Men sladretrening og BAT (bruke avstand for å belønne at hunden nærmer seg det den er redd) er en god metode.

Noen hunder kan hjelpes ved tvang også, men da skal man ha god tillit i utgangspunktet og lese hunden godt tenker jeg.

Selvsagt, men etter 4år tenker jeg TS klarer å lese han helt fint ;) Det er jo selvsagt ikke snakk om å slepe hunden bak seg mens den er helt panisk, det er viktig å ta det rolig og steg for steg. Men så lenge en passer på at hunden ikke blir panisk har jeg aldri opplevd at det å "tvinge" hunden til å jobbe imot sin frykt har negativ effekt. TS klarer sikkert å vurdere litt selv hvor en må starte og hvor raskt en kan gå fram, prøver bare å tipse litt om hva som må/kan gjøres for å hjelpe han å komme seg videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Lapskaus said:

Men så lenge en passer på at hunden ikke blir panisk har jeg aldri opplevd at det å "tvinge" hunden til å jobbe imot sin frykt har negativ effekt.

Da vil jeg si du har hatt flaks. Ja, noen hunder kan habitueres/tilvennes det de er redd for, mens andre sensitiseres jo mer de blir utsatt for stimuli, og blir bare reddere og reddere for hver gang. Min er sånn. Og hva man har å forholde seg til vet man ikke før man har prøvd, så etter min mening er den metoden du skisserer ganske tvilsom.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...