Jump to content
Hundesonen.no

15 veker, biting..


Recommended Posts

Jah. Der er me. Linus er ein på utruleg mange vis SUPER hund! Han er sosial, leiken, treningsmotivert, kjemepfin i lynne i møte med nye både menneske og dyr... Ja, lista er lang. 

Men. Den bitinga. Det er ganske leit for mellomstemor på 11 som ELSKAR hunden og gjerne vil gjere ALT med han - men så bit han rett som det er såpass hardt at det er vondt for ho. Ikkje HARDT hardt så det vert sår, men så hardt at ho tek til tårene (også fordi det nok gjer vondt i hjartet at gode vennen bit ho, sjølvsagt...) og det er tann-merke i armen, f.eks. 
Han gjer dette med mange - og det har ikkje med aggresjon å gjere. Det kan godt skje i leik (som han ELSKAR), når han vil sei ‘hei’, når han vert klødd... 

Då han var mindre øvde me veldig på det med bitehemming - at han fekk tygge på hendene våre, men me avbraut så fort det vart hardare enn heilt forsiktig (han er einebarn, så me kjende at dette kanskje var ekstra viktig). Det mestra han kjempefint etterkvart, så eg er ikkje så redd for at han skal bite HARDT. Men det er jo kjipt med den bitinga likevel - og det har hendt at han har gjort det same med menneske han ikkje kjenner veldig godt, t.d. mor mi. 

Eg tenkjer jo at dette er normalt for ein så ung kvalp, men vil likevel gjerne ha nokre tips, tankar og synspunkt på korleis me kan minimere dette? 

Så langt har me sagt ‘nei’ (ja, har valgt å gjere det rett og slett fordi det er så naturleg for ungane), og avbrote det me gjorde (leiken/kløinga...) og vore ‘kjedelege’ littegrann før me fortsatte. 
Prøver også å tilby han noko anna å ha i munnen (leike, pinne...), og rose når han tygg på det. 

Må også legge til at han tidlegare var ‘ram’ på å bite i kleda våre og dra - det har betra set ENORMT - så me har god tru ?

Link to post
Share on other sites

Jeg har på alle mine valper kun brukt en metode for å begrense bitingen; hyle til med en litt høy skarp lyd, akkurat som en annen valp ville gjort hvis den ble bitt for hardt. Har alltid virket. 
Å si nei, fy osv.. skjønner ikke en valp. Et valpeskrik skjønner den instinktivt ??

Link to post
Share on other sites
1 time siden, simira skrev:

Har du lest gjennom andre tråder om samme tema? Det ligger en del gode råd der.

Ja, finn ein del fint - takk for tips ?

Akkurat nå, Sofie & Aska skrev:

Ville ikke latt han bite i det hele tatt. Driv med aktiviteter der han ikke biter og slit han ut med noe konstruktivt på den måten. Biter han så Avbryt det dere gjør. 

Nei, lar han ikkje gjere det heller altså, det var dei første par vekene me hadde han. Men aktivitetar der han ikkje bit kan vere så ulikt - han bit ikkje i same situasjon kvar gong, om du skjønar... Men for oss vaksne er det ganske lett å lese han og velge oppførsel/aktivitet/håndtering ut frå det. Vanskelegare for barna - som dermed oftare får munnen hans rundt armen... 

Eg trur nok me er på god veg - hadde berre ønskt det gjekk eeeeendå raskare framover ??

Link to post
Share on other sites

Jeg har jo ikke så mye peiling, men satt og varmet opp til morgendagens valpehenting med denne:

 

Men ut i fra det du skriver så ser det ut til at dere  gjør alt riktig, og at det kommer til å gå seg til.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Ivrig skrev:

Jeg har jo ikke så mye peiling, men satt og varmet opp til morgendagens valpehenting med denne:

 

Men ut i fra det du skriver så ser det ut til at dere  gjør alt riktig, og at det kommer til å gå seg til.

Takk - det gjorde godt å lese ?? 
Me må nok berre prøve å vere så konsekvente som det går an, alle i familien, så trur eg jo eigentleg det vert bra. Men det er vanskeleg for ho på 11, altså - ho er så følsom og empatisk, og synest så syyyyynd på Linus når ho f.eks. avbryt leiken - ho er så redd han skal tru at ho ikkje likar han eller at ho er sint på han lenge ? Nydeleg å ha kvalp i familien, altså - men ja, utfordrande også ??

Link to post
Share on other sites

Jeg er også mest spent på 8-åringen. Han er heldigvis vant til litt «ville valper» fra Svigers, men det gjør jo vondt.

Jeg tenker JEG kommer til å trene en del slik som i videoen over. Så heller la minstemann leke dralek/apport (mer avstand til hendene) og trene enkle kommandoer osv. Leste et sted at det var smartere at de voksne leker med valpen, og barna trener. 

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Ivrig skrev:

Jeg er også mest spent på 8-åringen. Han er heldigvis vant til litt «ville valper» fra Svigers, men det gjør jo vondt.

Jeg tenker JEG kommer til å trene en del slik som i videoen over. Så heller la minstemann leke dralek/apport (mer avstand til hendene) og trene enkle kommandoer osv. Leste et sted at det var smartere at de voksne leker med valpen, og barna trener. 

Ja, lurt tenkt! Me har også skilt på det sånn, og ungane er knallgode til å trene med han (særleg ho her - mellomsta, altså ?). Men han kan finne på å bite ho i ein treningssituasjon også - viss han vert veldig gira/utålmodig/ivrig/eittelleranna... 
Men ja, trening, turar og draleik funkar supert for dei to yngste her å leike med han - særleg snusetur for då er han veldig oppteken av snusing og det trengst lite ‘handtering’ ?

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Vi hilser ikke på fremmede hunder, enten det er staff eller retriever eller noe annet. Jeg har like mye dårlig erfaring med begge (eller, det vil si, ingen av mine har blitt direkte angrepet av staff).
    • Det er vel Forbrukerrådet som er første instans og evt. mekling gjennom dem som er andre steg. Det er ikke rettspraksis å vise til når det gjelder mangler og feil hos hunder, dermed løses mange situasjoner som dette veldig ulikt. Ellers er det jo mange døve hunder som lever gode liv med litt tilrettelegging, vet selv om slike som bor hos både hørende og døve eiere. Bare for å nevne at det kan gå helt fint å leve med døve hunder. Etter å ha sett dem selv, ser jeg ikke helt hva som skulle være grunnlag for rutinemessig avliving, som jeg vet en del oppdrettere av diverse disponerte raser gjør. Hunder kommuniserer tross alt mest gjennom kroppsspråk, hørselen har mer betydning for at det blir vanskeligere å orientere seg om hva som skjer utenfor synsfeltet. I dag finnes det mange hjelpemidler som gjør hverdagen enklere for eier (vibrasjonshalsbånd til kontakt og innkalling f.eks) og kommandoer lærer de jo like enkelt som håndtegn som alle andre hunder.
    • Har gjort mine erfaringer med diverse bullehunder, og jeg styrer pent utenom dem. De kan være så sjarmerende mot folk som de bare vil, mine hunder får ikke hilse på dem. Så får jeg heller tåle å bli kalt hysterisk kjerring.
    • Bilde? Tenker at når en kjøper seng i butikk så er den komplett, enten med sokkel (da er det ikke noe rom/åpning under senga), eller med forskjellige typer ben.  Om det er en skikkelig ramme rundt under, som det er plass til å montere ben så går det sikkert. På noen så er de 4 bena skrudd fast i hver hjørne, men på andre så er det bare to bøyler, som er skrudd fast i utfresa spor på innsiden av selve ramma
    • Kan man montere ben, hvor det ikke finnes "hull/gjenger" på en rammemadrass? Altså bore de selv. Har kjøpt en "rammemadrass uten hull hvor man kan feste bena. Mulig det ikke er gjort på forhånd fordi det er ment at man skal sette madrassen i en sengramme. Men kona insisterer på å at hun vil ha madrass med ben. Madrassen har en tykk treramme rundt selve madrassen nederst. Men er det vanlig å bore hull til å feste på bena selv?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...