Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker, skeptisk og skvetten hund


sidnajse
 Share

Recommended Posts

Jeg er nok veldig sent ute, i og med at Sydney har rukket å bli 6 år gammel, men jeg vil likevel spørre om råd fra dere flinke hundemennesker!

Sydney har alltid vært skeptisk til andre hunder og mennesker, helt siden vi fikk henne 9 uker gammel. Passering av mennesker på tur er ikke et problem, men hun trekker seg stort sett unna dersom de ønsker å hilse (med unntak av barn). Hvis vi derimot skal passere en annen hund, hender det stort sett at hun enten stopper opp og viser en haug dempende signaler, eller forsøker å gå forbi med stor radius. Enkelte rolige hunder er helt greie å omgås. 

Som et annet tegn på usikkerhet (slik jeg tolker det), så hender det at hun utagerer og bjeffer. Jeg har observert at dette kun er tilfelle hvis vi er nærme huset/i nabolaget. Kan det være noe territorielt? Hun bjeffer nemlig også på dyr og mennesker hun ser fra altanen, og hvis det ringer på døra. 

Sydney er vår første hund, og jeg skulle så inderlig ønske at vi var bedre på sosialiseringsbiten i valpetiden. Igjen, jeg er sikkert sent ute, men er det fortsatt mulig å iallfall forbedre dette? Jeg vil tro at det vil være bedre for både oss og henne hvis hun er mer omgjengelig ovenfor andre. Jeg har forsøkt på å trene passering tidligere, men har slitt med å være konsekvent med det fordi jeg rett og slett ikke vet om det er rett sted å starte.  

Takker på forhånd for alle råd og tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har dere gått frem når dere har trent passering tidligere? 
 

En måte å gjøre det på er å lære hunden å sitte ved siden av deg, eller gå ved siden av deg, men øyekontakt, og bruke godbiter som belønning. Når hunden kan det kan du gjøre det etter hvert ved passering. Først trenger du nok stor avstand til det hunden reagerer på så hunden klarer å lykkes, og det ikke blir for vanskelig. Så kan du redusere avstand etter hvert. Det kan hende det er territorielt ja. Om hun stopper opp, ville jeg bare oppmuntret henne til å gå videre uten å lage noe mer greier ut av det. Er hun glad i leker så kan det fungere å bruke leke som avledning. Og jeg ville absolutt latt henne slippe å hilse på alt av fremmede hunder i sånne situasjoner. Det er nok bedre å bare gå forbi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/2/2020 at 11:18 PM, jma skrev:

Hvordan har dere gått frem når dere har trent passering tidligere? 
 

En måte å gjøre det på er å lære hunden å sitte ved siden av deg, eller gå ved siden av deg, men øyekontakt, og bruke godbiter som belønning. Når hunden kan det kan du gjøre det etter hvert ved passering. Først trenger du nok stor avstand til det hunden reagerer på så hunden klarer å lykkes, og det ikke blir for vanskelig. Så kan du redusere avstand etter hvert. Det kan hende det er territorielt ja. Om hun stopper opp, ville jeg bare oppmuntret henne til å gå videre uten å lage noe mer greier ut av det. Er hun glad i leker så kan det fungere å bruke leke som avledning. Og jeg ville absolutt latt henne slippe å hilse på alt av fremmede hunder i sånne situasjoner. Det er nok bedre å bare gå forbi. 

Da vi trente passering tidligere, hadde jeg godbiter til å belønne hvis hun klarte å gå fot og holde kontakt med meg. Hvis det ble vanskelig fikk jeg henne til å sitte i ro og holde kontakt til de passerende var forbi. Skal prøve ut metoden du skisserer, tusen takk! Er det noe mer vi burde trene på for at hun skal bli mindre redd for andre, eller vil passeringstrening alene føre til en mindre redd hund? Litt vanskelig å formulere spørsmålet, håper det ga mening.

Jeg vil unngå at hun skal få negative opplevelser med andre fremmede hunder, og kommer derfor til å holde henne unna dem som du skriver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo ut som om dere er på rett vei. Sånne ting er jo dessverre noe som må jobbes med hver dag hele tiden, hvis ikke er det fort gjort å få tilbakefall.  Når hun er såpass gammel så er det kanskje ikke så mye annet du kan gjøre enn å avlede og belønne for riktig og ønsket adferd tror jeg. Men å trene mye på passering med belønning vil jo etter hvert gi henne en forventning til at det faktisk skjer noe hyggelig ved passering etter hvert, så det vil helt sikkert hjelpe mye å trene mye på det. Bare sørg for å ikke gjøre det for vanskelig. Ha gis avstand der det er mulig ? Og sørg også for at godbiten eller belønninga har såpass høy verdi for henne at det funker bra. Finn ut hva hun liker best, pølse, skinke, leke med ball, eller hva det enn måtte være ? 

Har dere no hundetrening i nærheten med sånne fellestreninger med enkel lydighet kan du jo henge deg på der og forklare at du har en usikker hund, og trene med litt avstand til de andre. Så venner hun seg til å ha andre hunder rundt men fremdeles fokusere på deg. 

Endret av jma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jma skrev:

Det høres jo ut som om dere er på rett vei. Sånne ting er jo dessverre noe som må jobbes med hver dag hele tiden, hvis ikke er det fort gjort å få tilbakefall.  Når hun er såpass gammel så er det kanskje ikke så mye annet du kan gjøre enn å avlede og belønne for riktig og ønsket adferd tror jeg. Men å trene mye på passering med belønning vil jo etter hvert gi henne en forventning til at det faktisk skjer noe hyggelig ved passering etter hvert, så det vil helt sikkert hjelpe mye å trene mye på det. Bare sørg for å ikke gjøre det for vanskelig. Ha gis avstand der det er mulig ? Og sørg også for at godbiten eller belønninga har såpass høy verdi for henne at det funker bra. Finn ut hva hun liker best, pølse, skinke, leke med ball, eller hva det enn måtte være ? 

Har dere no hundetrening i nærheten med sånne fellestreninger med enkel lydighet kan du jo henge deg på der og forklare at du har en usikker hund, og trene med litt avstand til de andre. Så venner hun seg til å ha andre hunder rundt men fremdeles fokusere på deg. 

Godt og utfyllende svar! Det å trene konsekvent daglig er vel nøkkelen, ja?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...