Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund til agility og fjelltur


dompapp
 Share

Recommended Posts

12 timer siden, Tonje skrev:

Uten at jeg kjenner rasene så godt, men hva med kooiker? kromfohrländer?

Kelpietisper blir heller ikke store og kan brukes til det meste, lettrente og omgjengelige hunder stort sett, men de krever å få brukt hodet. 

Kooiker må jeg innrømme at jeg er litt skeptisk til på bakgrunn av egne erfaringer: jeg har kjent to stk fra forskjellige oppdrett ganske godt, begge med stor skepsis til fremmede mennesker (begge ble avlivet for å bite tilslutt) og samkjønnsagressjon. Nå kan det jo være at jeg har vært uheldig med mine erfaringer, men ser av hva @*Marianne* skriver her at det kan gjelde flere.

Kromfohrländer har jeg lite kjennskap til så jeg tar en kikk. Er de sjeldne, vanskelig å få tak i?

Kelpie ja, de har jeg ikke tenkt på en gang, har sett for meg at de er veldig krevende hunder på lik linje med malle ol, men det stemmer kanskje ikke? :D 

12 timer siden, *Marianne* skrev:

Kooiker ville jeg vært forsiktig med hvis du er avhengig av omgjengelig/sosial og ikke løsmunnet. Riktignok finnes det omgjengelige og stille kooikere, men de er ofte noe reserverte (Eller kanskje mer selektive i hvem de liker eller ikke), og samkjønnsaggresjon er ikke et ukjent problem. I tillegg er de opprinnelig avlet som «gårdshund» så varsling og jaktinstinkt er på flere ganske tilstede, selv om de er lettlærte og de to punktene kan nok til dels trenes bort. På de andre punktene plasser kooiker godt, mener jeg. Ganske sære ofte, men oppvakte og raske hunder med stor læringskapasitet.

Ja, nemlig, dette bekrefter litt de fordommene jeg har mot rasen som beskrevet over. 

9 timer siden, Thea skrev:

Ja, det er vel få som sier så mye negativt i sånne rasegrupper. Det er også en del som er helt bestemte på at det er greit å ha en toller som kun turhund, og der er jeg helt uenig. De er aktive hunder og fortjener å brukes ? Men det høres det ut som dere har tenkt å gjøre ?

Hold deg til de som er på klubbens oppdretterliste i alle fall, og kjøp av de med lange kravslister til valpekjøperne og ikke kjøp av de som har "helt friske linjer", for det fins ikke ? Men en oppdretter som er ærlig om og klar over hva som fins langt bak på linjene er et mye bedre valg.

Og husk som sagt at du kan få en del lyd både pga vokting og på grunn av stress. Det er jo også noe som heter tollerhyl ? Gode sangstemmer har de også ?

Ja, ikkesant. Jeg har forsåvidt et godt inntrykk av rasen ut ifra de jeg har møtt opp gjennom også, men det har hovedsakelig vært gjennom hundeklubben og vært individer som har fått brukt seg skikkelig. Er samkjønnsagressjon vanlig blant hannene? Den ene jeg kjente hadde det, og jeg så at det var nevnt i Facebookgruppa også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, dompapp said:

Ja, ikkesant. Jeg har forsåvidt et godt inntrykk av rasen ut ifra de jeg har møtt opp gjennom også, men det har hovedsakelig vært gjennom hundeklubben og vært individer som har fått brukt seg skikkelig. Er samkjønnsagressjon vanlig blant hannene? Den ene jeg kjente hadde det, og jeg så at det var nevnt i Facebookgruppa også. 

Om du leser RAS får du mye info :)  Og her er info om helse og link til helseundersøkelsen som ble gjort. Har inntrykk av at generell redsel/nervøsitet er et problem hos enkelte og at det kan slå ut i alt fra samkjønnsaggresjon til generelt pysethet. Nå skal det sies at helseundersøkelsen det refereres til i RAS er ti år gammel og jeg syns det virker som mange tollere er bra skrudd sammen nå. Men det er greit å være klar over at det er en ekstremt populær rase hvor man får solgt valper uansett kombinasjon og uansett hva som er av sykdommer og dårlig mentalitet på linjene. Det kan være lange ventelister og gode penger å tjene på å gjøre en dårlig kombinasjon. Tolleren er jo litt mindre sosial enn de andre retrieverne, men innimellom møter jeg tollere som knapt tør å gå bort til folk og det syns jeg er trist. 

Jeg snakket med mange i miljøet og gjorde mye research før vi valgte oppdretter, og vi endte med en veldig trivelig, nysgjerrig, tøff, miljøsterk og selvstendig hund, men så er det lyden som du ikke vil ha, da. Det har vært mye jobb med å få vekk bjeff på lyder ute, på folk som går forbi på veien ved hagen, på lyder han hører om natta, på rådyr og rev i nabolaget osv. Helt bjeffefritt får vi det nok aldri! Og så er det ul på kirkeklokker, det har jeg også hørt fra andre med toller, men akkurat det er koselig i grunnen ? Han er heldigvis helt stille i treningssammenheng, og det har vi vært veldig bevisste på helt fra start. En del tollere kan sitte og skrike om de må se på andre hunder jobbe, for eksempel. Spesielt om de andre får hente dummyer eller gå agility. En del klarer heller ikke være stille mens de jobber selv. Så det er greit å tenke på.

Her litt fra RAS som det kan være greit å være klar over. Som sagt er dette noen år siden, men det gir en liten pekepinn:
 

 

Quote

 

Man kan se at mange tollere har et høyt stressnivå, dårlig evne til å koble av og lav terskel for lyd. Dette er ofte relatert til hvordan hunden er oppdratt, men stressnivå og terskel for lyd er også egenskaper som er delvis genetisk betinget  og som det derfor er ytterst viktig at vektlegges i det videre avlsarbeidet.

(...)

[Statistikk fra de to største forsikringsselskapene] viser at risikoen for død grunnet atferdsmessige faktorer er meget høy for toller sammenlignet med relativ risiko beregnet for alle raser.

(...)

Noen prosenttall som utpeker seg fra undersøkelsen er at 88 % mener hunden er nysgjerrig. 16,5 % mener at hunden ikke er kontaktsøkende. 83 % mener hunden er tøff, der 11 % oppfatter den som svært tøff. 50 % mener de har en pysete hund. 30 % mener de har en svært selvstendig hund.

(...)

15 % av hundene viser moderat til sterk angst/frykt for trafikkstøy. 21 % har moderat til sterk angst/frykt for tordenvær. Nesten 30 % viser angst/frykt for skudd/smell. 33 % har moderat til sterk angst for fyrverkeri.

 

 

Endret av Thea
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 7/27/2020 at 10:04 AM, dompapp skrev:

Hei, jeg ønsker å få noen tips til hvilke raser som kunne passet inn hos oss :) 

Har også gjort meg opp noen egne tanker som jeg gjerne vil ha deres tilbakemelding på. 

Dette er hva vi ønsker: 
- liten (under 15kg, ikke miniatyr)

- omgjengelig  (vi har en del hunder i nær familie- og vennekrets hunden kommer til møte mye)
- lettrent og egnet for agility (konkurransenivå i lavere klasser, ingen store ambisjoner)
- godt egnet for friluftsliv (kan kle på når kaldt og får sove inne i telt)
- ikke høyt jaktinnstinkt (ønsker å kunne ha løs i camp utenom båndtvang)
- ikke spesielt løsmunnet
- ikke mye pelsstell (edit: lagt til)

Dette er hva vi kan tilby: 
- en aktiv hverdag med mye tur og hodetrim
- mange turer på hytta, fjellet, i skogen 

Egne tanker:
Jeg virkelig digger de små terrierne, spesielt parson russell og border terrier. Men uten å ha førstehåndskunnskap og noen av de antar jeg at de stryker glatt på et par av ønskene våre (omgjengelig og jaktinnstinkt). Finnes det andre typer små terriere som er litt mer "light" enn disse kanskje?
Nylig har jeg også oppdaget Lundehunden som kan virke egnet men der har jeg virkelig null kunnskap (og de føttene er litt rare?) :D Er de lettrente f.eks? Leste også noe om at de generelt er vanskelig å få renslige, er det virkelig en ting på en hel rase? 

Setter pris på andre innspill på raser vi burde sjekke ut også, takk ? 

Jeg har erfaring med fox terrier og lakeland terrier. Lakeland er litt større enn jr og pr, men mindre enn fox terrier. De kan være temmelig høylydte, og har gjerne sterkt jaktinstinkt. En del av mine «likesinnede» kan ikke ha hunden løs. De er heller ikke nødvendigvis så samarbeidsvillige... Masse sjarm og personlighet og er selvfølgelig verdens fineste når du eier en, men som instruktøren på valpekurset sa da jeg var litt frustrert: Du må huske på at det ikke er en border collie du har. Hun kommer aldri til å bli en hund som adlyder bare fordi du vil ? Kjenner bare to med lundehund, og begge har nevnt bjeffing som en utfordring. De fleste terrierrasene har en del pelsstell, i alle fall om du går for en ruhåret. Har d uvurdert dansk/svensk gårdshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...