Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund til agility og fjelltur


dompapp
 Share

Recommended Posts

12 timer siden, Tonje skrev:

Uten at jeg kjenner rasene så godt, men hva med kooiker? kromfohrländer?

Kelpietisper blir heller ikke store og kan brukes til det meste, lettrente og omgjengelige hunder stort sett, men de krever å få brukt hodet. 

Kooiker må jeg innrømme at jeg er litt skeptisk til på bakgrunn av egne erfaringer: jeg har kjent to stk fra forskjellige oppdrett ganske godt, begge med stor skepsis til fremmede mennesker (begge ble avlivet for å bite tilslutt) og samkjønnsagressjon. Nå kan det jo være at jeg har vært uheldig med mine erfaringer, men ser av hva @*Marianne* skriver her at det kan gjelde flere.

Kromfohrländer har jeg lite kjennskap til så jeg tar en kikk. Er de sjeldne, vanskelig å få tak i?

Kelpie ja, de har jeg ikke tenkt på en gang, har sett for meg at de er veldig krevende hunder på lik linje med malle ol, men det stemmer kanskje ikke? :D 

12 timer siden, *Marianne* skrev:

Kooiker ville jeg vært forsiktig med hvis du er avhengig av omgjengelig/sosial og ikke løsmunnet. Riktignok finnes det omgjengelige og stille kooikere, men de er ofte noe reserverte (Eller kanskje mer selektive i hvem de liker eller ikke), og samkjønnsaggresjon er ikke et ukjent problem. I tillegg er de opprinnelig avlet som «gårdshund» så varsling og jaktinstinkt er på flere ganske tilstede, selv om de er lettlærte og de to punktene kan nok til dels trenes bort. På de andre punktene plasser kooiker godt, mener jeg. Ganske sære ofte, men oppvakte og raske hunder med stor læringskapasitet.

Ja, nemlig, dette bekrefter litt de fordommene jeg har mot rasen som beskrevet over. 

9 timer siden, Thea skrev:

Ja, det er vel få som sier så mye negativt i sånne rasegrupper. Det er også en del som er helt bestemte på at det er greit å ha en toller som kun turhund, og der er jeg helt uenig. De er aktive hunder og fortjener å brukes ? Men det høres det ut som dere har tenkt å gjøre ?

Hold deg til de som er på klubbens oppdretterliste i alle fall, og kjøp av de med lange kravslister til valpekjøperne og ikke kjøp av de som har "helt friske linjer", for det fins ikke ? Men en oppdretter som er ærlig om og klar over hva som fins langt bak på linjene er et mye bedre valg.

Og husk som sagt at du kan få en del lyd både pga vokting og på grunn av stress. Det er jo også noe som heter tollerhyl ? Gode sangstemmer har de også ?

Ja, ikkesant. Jeg har forsåvidt et godt inntrykk av rasen ut ifra de jeg har møtt opp gjennom også, men det har hovedsakelig vært gjennom hundeklubben og vært individer som har fått brukt seg skikkelig. Er samkjønnsagressjon vanlig blant hannene? Den ene jeg kjente hadde det, og jeg så at det var nevnt i Facebookgruppa også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, dompapp said:

Ja, ikkesant. Jeg har forsåvidt et godt inntrykk av rasen ut ifra de jeg har møtt opp gjennom også, men det har hovedsakelig vært gjennom hundeklubben og vært individer som har fått brukt seg skikkelig. Er samkjønnsagressjon vanlig blant hannene? Den ene jeg kjente hadde det, og jeg så at det var nevnt i Facebookgruppa også. 

Om du leser RAS får du mye info :)  Og her er info om helse og link til helseundersøkelsen som ble gjort. Har inntrykk av at generell redsel/nervøsitet er et problem hos enkelte og at det kan slå ut i alt fra samkjønnsaggresjon til generelt pysethet. Nå skal det sies at helseundersøkelsen det refereres til i RAS er ti år gammel og jeg syns det virker som mange tollere er bra skrudd sammen nå. Men det er greit å være klar over at det er en ekstremt populær rase hvor man får solgt valper uansett kombinasjon og uansett hva som er av sykdommer og dårlig mentalitet på linjene. Det kan være lange ventelister og gode penger å tjene på å gjøre en dårlig kombinasjon. Tolleren er jo litt mindre sosial enn de andre retrieverne, men innimellom møter jeg tollere som knapt tør å gå bort til folk og det syns jeg er trist. 

Jeg snakket med mange i miljøet og gjorde mye research før vi valgte oppdretter, og vi endte med en veldig trivelig, nysgjerrig, tøff, miljøsterk og selvstendig hund, men så er det lyden som du ikke vil ha, da. Det har vært mye jobb med å få vekk bjeff på lyder ute, på folk som går forbi på veien ved hagen, på lyder han hører om natta, på rådyr og rev i nabolaget osv. Helt bjeffefritt får vi det nok aldri! Og så er det ul på kirkeklokker, det har jeg også hørt fra andre med toller, men akkurat det er koselig i grunnen ? Han er heldigvis helt stille i treningssammenheng, og det har vi vært veldig bevisste på helt fra start. En del tollere kan sitte og skrike om de må se på andre hunder jobbe, for eksempel. Spesielt om de andre får hente dummyer eller gå agility. En del klarer heller ikke være stille mens de jobber selv. Så det er greit å tenke på.

Her litt fra RAS som det kan være greit å være klar over. Som sagt er dette noen år siden, men det gir en liten pekepinn:
 

 

Quote

 

Man kan se at mange tollere har et høyt stressnivå, dårlig evne til å koble av og lav terskel for lyd. Dette er ofte relatert til hvordan hunden er oppdratt, men stressnivå og terskel for lyd er også egenskaper som er delvis genetisk betinget  og som det derfor er ytterst viktig at vektlegges i det videre avlsarbeidet.

(...)

[Statistikk fra de to største forsikringsselskapene] viser at risikoen for død grunnet atferdsmessige faktorer er meget høy for toller sammenlignet med relativ risiko beregnet for alle raser.

(...)

Noen prosenttall som utpeker seg fra undersøkelsen er at 88 % mener hunden er nysgjerrig. 16,5 % mener at hunden ikke er kontaktsøkende. 83 % mener hunden er tøff, der 11 % oppfatter den som svært tøff. 50 % mener de har en pysete hund. 30 % mener de har en svært selvstendig hund.

(...)

15 % av hundene viser moderat til sterk angst/frykt for trafikkstøy. 21 % har moderat til sterk angst/frykt for tordenvær. Nesten 30 % viser angst/frykt for skudd/smell. 33 % har moderat til sterk angst for fyrverkeri.

 

 

Endret av Thea
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 7/27/2020 at 10:04 AM, dompapp skrev:

Hei, jeg ønsker å få noen tips til hvilke raser som kunne passet inn hos oss :) 

Har også gjort meg opp noen egne tanker som jeg gjerne vil ha deres tilbakemelding på. 

Dette er hva vi ønsker: 
- liten (under 15kg, ikke miniatyr)

- omgjengelig  (vi har en del hunder i nær familie- og vennekrets hunden kommer til møte mye)
- lettrent og egnet for agility (konkurransenivå i lavere klasser, ingen store ambisjoner)
- godt egnet for friluftsliv (kan kle på når kaldt og får sove inne i telt)
- ikke høyt jaktinnstinkt (ønsker å kunne ha løs i camp utenom båndtvang)
- ikke spesielt løsmunnet
- ikke mye pelsstell (edit: lagt til)

Dette er hva vi kan tilby: 
- en aktiv hverdag med mye tur og hodetrim
- mange turer på hytta, fjellet, i skogen 

Egne tanker:
Jeg virkelig digger de små terrierne, spesielt parson russell og border terrier. Men uten å ha førstehåndskunnskap og noen av de antar jeg at de stryker glatt på et par av ønskene våre (omgjengelig og jaktinnstinkt). Finnes det andre typer små terriere som er litt mer "light" enn disse kanskje?
Nylig har jeg også oppdaget Lundehunden som kan virke egnet men der har jeg virkelig null kunnskap (og de føttene er litt rare?) :D Er de lettrente f.eks? Leste også noe om at de generelt er vanskelig å få renslige, er det virkelig en ting på en hel rase? 

Setter pris på andre innspill på raser vi burde sjekke ut også, takk ? 

Jeg har erfaring med fox terrier og lakeland terrier. Lakeland er litt større enn jr og pr, men mindre enn fox terrier. De kan være temmelig høylydte, og har gjerne sterkt jaktinstinkt. En del av mine «likesinnede» kan ikke ha hunden løs. De er heller ikke nødvendigvis så samarbeidsvillige... Masse sjarm og personlighet og er selvfølgelig verdens fineste når du eier en, men som instruktøren på valpekurset sa da jeg var litt frustrert: Du må huske på at det ikke er en border collie du har. Hun kommer aldri til å bli en hund som adlyder bare fordi du vil ? Kjenner bare to med lundehund, og begge har nevnt bjeffing som en utfordring. De fleste terrierrasene har en del pelsstell, i alle fall om du går for en ruhåret. Har d uvurdert dansk/svensk gårdshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...