Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrert og vet ikke hva jeg skal gjøre.. Sånn halveis kastet ut.


tm100021

Recommended Posts

Uff da..... trist når det ender sånn :) Har sett sånt altfor ofte..... Snakk med legen din eller BUP. Deretter vil barneværnet følge deg opp. Det som Kristina sier er bare en myte. Er det noe blitseprat eller? :S Selvsagt har barneværnet gjort feil, men vi får aldri høre om det brae de gjør for det kan de ikke gå ut med! ikke si sånt før du vet HVA du/dere vet hva dere snakker om. Barneværnet er der for å hjelpe, men det lønner seg også ha en lege som sier at du burde få bo med hunden. Det lønner seg å ha flere gode støttespillere, og BUP/BUPA er godt å ha på sin side. PPT gjør ikke mye uten at de får beskjed av BUP/BUPA. Forklar for legen eller den personen som har med deg og gjøre, og fortell hvor mye hunden betyr for deg, og at det er en utrolig sunn interesse som er med på å forme deg på en positiv måte, og at hunden hjelper deg. Men husk at barnevernet ikke er noe dårlig. Viser man at man er voksen, og er flink til å fortelle hva man trenger er de ikke bestandig vanskelige å få hjelp av. Det lønner seg å ha dem som støttespillere, ikke fiender som kristina prøver å få dem frem som.

Lykke til! og hvis det er noe må du bare si ifra hvis du lurer på noe, så kanskje jeg har svar.

Du er en flott jente! Beundrer deg for at du er så flink med hunden din, og at du klarer å smile og være blid når du har det sånn som du har det. Stå på!!

WTF? Jeg sier det JEG har hørt, at enkelte kan syns de er litt masete og ikke hjelper like mye som det BUP/PPT gjør. Det er sikkert forskjellig fra sted til sted. Hvor kommer blitz inn i bildet? Og nei, jeg prøver IKKE å gjøre det til noe negativt/fiende opplegg.

Doh!? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huffda... Dette var ikke bra. Som andre her råder jeg deg til å gjøre hva du kan for å få frem til lege osv. at du trenger hunden din. Selv om du tar den med når du flytter så står den jo i dine foreldrene navn, og hvis de kan finne på noe som dette så kan de nok true med å selge hunden din selv om du ikke bor hjemme. Jeg vet ikke helt hva som kan gjøres, men det finnes sikkert en løsning. Det gjør det som regel.

Håper det går bra med dere, og vil bare si at du er utrolig sterk. Stå på! *klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i hvert fall veldig viktig at du har noen som du støtter deg i denne tiden hvor du prøver å finne ut av alt. Og at du har noen venninner som tar deg imot med åpne armer uansett når, og er villig til å la deg bo hos dem sammen med serchaj i noen dager, og støtte deg. Og som Tini sa, så er det viktig at du får frem at Serchaj er han som gjør det verdt å stå opp om morgenen, og holder livet gående - slik at de ikke skiller dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WTF? Jeg sier det JEG har hørt, at enkelte kan syns de er litt masete og ikke hjelper like mye som det BUP/PPT gjør. Det er sikkert forskjellig fra sted til sted. Hvor kommer blitz inn i bildet? Og nei, jeg prøver IKKE å gjøre det til noe negativt/fiende opplegg.

Doh!? :rolleyes:

Beklager den frekke kommentaren! Skjønner ikke hva jeg kan ha tenkt... Bare ble litt oppgitt med det med barnevernet.... Jeg har truffet så mange fantastiske mennesker i barneværnet, og jeg syns det er trist de har et sånt yrke... En av mine beste venner arbeider i barnevernet, og hun gjør en fantastisk jobb, og har bedret flere ungdommers tøffe hverdag. Men det var ekstremt teit av meg. Beklager så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Serchaj står i mitt navn.. Men jeg er jo mindreårig :rolleyes: Bare til desember.

Jeg tror og håper virkelig du får ha Serchaj! Jeg tror han er en stor hjelp for deg, og en sunn interesse som hjelper deg gjennom den tøffe hverdagen. Jeg har jo sett dere to sammen :D og du er kjempeflink med ham! :D Han ser ut som en glad og fornøyd hund :) Snakk med BUPA. Kan ikke skjønne hvordan noen kan ta fra deg hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da så! Det er jo kjempegodt å høre. :) Da tror jeg ikke du har noe å bekymre deg for når det gjelder hunden i allefall. Du er jo nesten 18, så det skal mye til for at noen kan "skille" deg og hunden. Mange flytter jo hjemmefra før fylte 18 år, men i din situasjon er det ekstra viktig å få hjelp og støtte, og å få i gang systemet sånn at du får penger og kan klare deg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars deg..men når du skaffet deg den så viste vel moren din om at det kom en stor hund i huset??

Da kunne hun vel sagt at hun ikke ville ha en så stor hun i hus og få deg til å skaffe en mindre, hun kan ikke gå tilbake nå og si at den er for stor??

Syntes du er tøff som flytter, veldig synd at du ikke har hatt det bra hjemme, alle skulle ha rett til et godt og trygt hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper ting ordner seg for deg, tror nok at du kommer til en løsning jeg håper det hverfall ^_^ skal ikke være lett for deg nei har vel hatt det sånn jeg og da jeg ble trua med å bli kasta ut, tok tingene mine og for mamma ringte meg faktisk noe dager ettepå. For å få meg hjem for hun var så redd for meg :rolleyes:;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingenting ekstra og legge til, bare husk at du har hele hundesonen i ryggen, og hvis vi kan hjelpe på noen måte, vil jeg tro at de aller fleste vil gjøre det så godt de kan! Møtte deg jo på leiren, og du er ei skikkelig morsom og glad jente!

You go girl!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten 100% sikkert bestemt nå at jeg flytter inn hos guro og moren.. Moren hennes leter til og meg etter ny leilighet nå så jeg og Serchaj kan flytte inn hos dem, og hun prøver å ordne noe slik at jeg kan flytte ditt så fort som bare mulig.. (Hun vil helst at jeg skulle allerede vært der))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten 100% sikkert bestemt nå at jeg flytter inn hos guro og moren.. Moren hennes leter til og meg etter ny leilighet nå så jeg og Serchaj kan flytte inn hos dem, og hun prøver å ordne noe slik at jeg kan flytte ditt så fort som bare mulig.. (Hun vil helst at jeg skulle allerede vært der))

Kjempe bra! :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...