Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrert og vet ikke hva jeg skal gjøre.. Sånn halveis kastet ut.


tm100021

Recommended Posts

Hjelpe meg, det var da måte på også! Det må vel være en annen grunn enn at hun bare var lei? Hun kunne godt ha drøftet det med deg.. Hva jeg ville gjort, tror jeg, var å fortelle hvor mye hunden betyr for meg, og si at du ikke vil selge han. Da får du heller flytte selv. Er det virkelig det hun vil, eller er hun bare sliten og lei pga av noe annet? Kanskje dere kunne finne en løsning sammen, på hvordan dere kan ordne ting så det fungerer bedre, uten at du må pakke snippeksen og flytte ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har skjedd før.. Er ikke første gangen, men aldri har hun vært så alvrolig som nå... Vet ikke om noen har hørt det før men mamma er ikke akuratt verdens beste mor... Det er ikke meningen at folk skal synes synd på meg eller noe, men det var slik at når jeg var liten fikk hun depresjoner etter å ha fått meg så hun har bestandig satt broren min foran meg... Og sånne ting, da jeg anmeldte henne og min far ifjor til barnevernet ble faren min skikkelig sint og snakket ikke med meg på leenge, egentlig forståelig.

Mamma er ikke en person å drøfte ting med, desverre, i hennes verden er det hun som bestemmer og ting hun har bestemt forandres ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk. Blir virkelig imponert over moren din akkurat nå. Fy f a e n. Det er liksom noe å gjøre da, plutselig komme hjem en dag og si at nå skal både du og bikkja ut.

Er det mulig å snakke med politi/BUPA/PP-tjenesten eller noe og høre? Har hun LOV til å true deg ut av huset når du ikke er 18 (hvor lenge er det til du fyller, forresten?)?! Finn ut av det så fort som mulig.

Jeg syns det er utrolig dårlig at det skal gå ut over deg at hun fikk depresjoner etter fødselen. Ei venninne av mamma fikk også det da hun fødte sitt andre barn - ei jente med downs syndrom. Hun ble bare deprimert og følte ikke at det var hennes barn. Men hun klarte å komme seg over det! Tydeligvis ikke like lett for din mor. Jeg syns det er stygt av henne å legge "skylda" på deg så det går ut over deg.

Har du noe sted å være med Serchaj hvis du må ut? Eller står du på gata da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest en del av de innleggene dine om hvordan du har det hjemme, og det er virkelig trist! Man skal ikke ha det slik hjemme.. :) Og de kan vel ikke kaste deg ut når du ikke er myndig ennå..!?

Du kan ikke kontakte barnevernet en gang til da..!? Hvis barnevernet/BUP har hatt kontakt med deg før, må de jo vite at du ikke har det lett.. Kanskje de eventuelt kan hjelpe deg med en leilighet og penger også, dersom det faktisk er slik at du kommer til å flytte ut.

Jeg synes i alle fall du heller skal tenke på deg selv og at du skal ha det bra, enn på foreldrene dine nå. Hvis de er med å at du ikke har det bra, og de ber deg flytte ut allikevel, synes jeg du skal ta hensyn til deg selv.

Uff, er nok ikke lett dette her! Men jeg håper det ordner seg, og at du får beholde Serchaj. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, for en forferdelig sitvasjon! Helt ufattelig dårlig gjort.

Men ta kontakt så du kan få hjelp, jeg er ikke sikker på hvordan det fungerer, om man ikke har hatt jobb før, med støtte med penger og leilighet. Men det om du tar kontakt med noen som kan hjelpe deg, så finner jo de ut av det. Men lykke til da, så for du fortelle åssen det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg. Kan du ikke få henne til å la deg bor der hos henne til du er 18 så flytte ut? Er det ikke slikt at hvis man er under 18 så havner man på barnehjem eller noe?

Men under slike forhold er det like greit å flytte ut. Ka er vitsen å bo der man føler seg mislikt/uønsket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, barnehjem - det er vel barne- og ungdomsinstitusjoner de kaller de i disse dager, hvis det er det samme? :unsure:

Jeg håper og tror ikke hun hadde havnet på institusjon. Jeg har en god venn som jobber som barnevernspedagog, og har blitt fortalt at det som oftest er ungdom med personlige problemer som er på slike steder, noe som kan være belastende for en frisk og oppegående, ung jente å leve tett oppå.

Men - har du ikke annen familie du kanskje kunne bodd hos? F.eks tanter, onkler eller besteforeldre?

Og ta nå for all del kontakt med noen som kan hjelpe - du må ikke sitte og gruble over disse tingene alene! Hva med fastlegen din, noen på skolen, venninnners foreldre e.l.?? Det ordner seg nok, skal du se!

Klem og lykke til fra meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Huff...Føler med deg!

Hun kan da ikke "bare" kaste deg og en hund ut av huset?

Huff=(

Håper det ornder seg, og at du får beholde Serchaj...Dere er de som hører sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok ikke du havner på institusjon. Det er vell fosterhjem i disse dager?

Jeg håper det ordner seg for deg. Kanskje det beste er om du og hunden flytter ut, så slipper du det maset? Kanskje ikke så lett å 'bare flytte' men jeg annbefaler deg å kontakte PPT eller noen flinke folk som kan hjelpe deg. Barnevernet er bare mas og skal bestemme for deg (etter det jeg har hørt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Tror nok ikke du havner på institusjon. Det er vell fosterhjem i disse dager?

Jeg håper det ordner seg for deg. Kanskje det beste er om du og hunden flytter ut, så slipper du det maset? Kanskje ikke så lett å 'bare flytte' men jeg annbefaler deg å kontakte PPT eller noen flinke folk som kan hjelpe deg. Barnevernet er bare mas og skal bestemme for deg (etter det jeg har hørt).

JA! det er mas og tull. Ei jeg kjenner er ikke så godt behandlet hjemme. Da barneværnet ble kontaktet, ga de hun bare penger til en hest, så hun ikke skulle være så mye hjemme. sykt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

snakk med rådgiver på skolen og få en ærklæing på at du ikke kan bo hjemme, da får du borte boer stipend fra lånekassen.. det fikk jeg.. hadde over 7000 kr i mnd i stipend,, og studielån så fikk jeg over 10.. det er greit til leilighet og mat til deg og bikkja.. og hvis barnevernet hjelper deg og så...

Håper virkelig du kommer frem til noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men stakkars lille venn da :) Sånt er fælt,vet ikke om du har noen i familien/venner du stoler på som kan hjelpe deg??

Må få si hjertet mitt blør for deg,lille venn-er selv mor til to gutter,og jada-vi har da våre føyker vi og :) Men aldri,uansett-kunne jeg fått meg til å si noe slikt!! :)

Sliter litt selv med depresjon innimellom,men barna mine er det som holder meg oppe!!(Ja,åsså hundene mine da :P )

Håper du får hjelp til å takle dette,det er ikke du som skal ha skylda uansett-det må du alltid huske på!!Du har ikke bedt om å få komme til denne verden,så uansett hva som skjer-ihvertfall ikke klandre deg selv,for noe!!!!!!!! :D

Suss på kinnet fra Hugo og Lotta,

Og varme klemmer til deg fra Randi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok flyttet ut om jeg hadde fått en slik beskjed (men, så har jeg egentlig gjort det da. Jeg fikk høre fra 10 års alderen at jeg skulle ut med det samme jeg fylte 18 år, og da tok jeg enkelt og greit saken i egne hender og flyttet ut da jeg var 16)..

Kanskje du burde prøve å snakke med mor din? Det kan jo hende at dere kommer til en enighet? Det er jo alltid lov å håpe.

Eller at du har noen andre familiemedlemmer som er villig til å la deg og hunden bo hos de?

Som Kine Helen sa, du har rett på borteboerstipend, og du kan ta opp lån i lånekassen. Men du kan også kreve barnebidrag fra foreldrene dine siden du flytter ut, og om du fortsetter på videregående etter du er 18 år, så kan du kreve barnebidrag til du er ferdig med videregående..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen... Jeg prøvde å snakke med dem igår kveld, men det hjalp ikke mye, min far støtter tydligvis mora mi helt.. Men jeg har selv bestemt at jeg skal flytte ut, vil ikke være et sted jeg ikke er ønsket...

Jeg ringer og bestiller time med BUPA mannen til mandag, visste ikke at jeg kunne kreve det?! Det skal jeg gjøre...

angående sted og bo har jeg jo broren min, men jeg vil ikke bo der.. De har nettop fått en ny datter og det blir alt for mye får dem, men moren til bestevennina mi jobber som barnevernsgreie så hun skal hjelpe meg og finne et sted å bo osv.. Hvis ikke har jeg nå selv annonsert i forskjellige aviser, sendte inn i dag på morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner folk som fikk støtte (tror det var via Barnevernet?) til å bo for seg selv helt fra 16 års alderen (pga at foreldrene hadde problemer og det ikke var heldig å bo der). Da kom det en slags tilsynsperson hver uke og sjekket at alt var ok. Prøv å komme inn i systemet før du blir 18 så du får noe hjelp. ;) Kanskje du kan få en vettug psykolog der til å skrive noe om at det er viktig for deg i den situasjonen du er i å ha hunden, så kanskje du kan få økonomisk støtte og hjelp til å finne et sted hvor du kan ha hund (ikke så praktisk på en vanlig studenthybel..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en trist topic å lese.

Jeg har nok desværre ikke noen gode råd sånn som ikke er nevnt..

Når det gjelder å beholde hunden kan du jo bare gå til legen din og forklare situasjonen... Hvordan du kanskje har slitt veldig mye å hunden har hjulpet deg utrolig mye.. Fått deg ligg lengre opp på en måte..

Du har liksom noe til å stå opp til om morningen..

Sånn har i såfall jeg det. Jeg er avhengi av å ha en hund. Jeg må ha noe å stå opp til og holde meg i livet..

Da skjønner de jo at du virkelig trenger hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da..... trist når det ender sånn :thumbs: Har sett sånt altfor ofte..... Snakk med legen din eller BUP. Deretter vil barneværnet følge deg opp. Det som Kristina sier er bare en myte. Er det noe blitseprat eller? :S Selvsagt har barneværnet gjort feil, men vi får aldri høre om det brae de gjør for det kan de ikke gå ut med! ikke si sånt før du vet HVA du/dere vet hva dere snakker om. Barneværnet er der for å hjelpe, men det lønner seg også ha en lege som sier at du burde få bo med hunden. Det lønner seg å ha flere gode støttespillere, og BUP/BUPA er godt å ha på sin side. PPT gjør ikke mye uten at de får beskjed av BUP/BUPA. Forklar for legen eller den personen som har med deg og gjøre, og fortell hvor mye hunden betyr for deg, og at det er en utrolig sunn interesse som er med på å forme deg på en positiv måte, og at hunden hjelper deg. Men husk at barnevernet ikke er noe dårlig. Viser man at man er voksen, og er flink til å fortelle hva man trenger er de ikke bestandig vanskelige å få hjelp av. Det lønner seg å ha dem som støttespillere, ikke fiender som kristina prøver å få dem frem som.

Lykke til! og hvis det er noe må du bare si ifra hvis du lurer på noe, så kanskje jeg har svar.

Du er en flott jente! Beundrer deg for at du er så flink med hunden din, og at du klarer å smile og være blid når du har det sånn som du har det. Stå på!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...