Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en 15 måneder gammel cocker spaniel som var verdens snilleste og godeste valp. For ca 1-2 måneder siden var det som å slå på en bryter og den fantastiske valpen vår hadde plutselig utallige problemer. Det verste er kanskje passeringsproblemer. Det er helt umulig å gå fordi en annen hund uten ekstrem utagering og bjeffing. Vi jobber med dette daglig ved å skape avstand slik at han kan få akkumulert mange gode opplevelser, men blir avstanden for kort går rullegardinen ned.  I tillegg til dette har han begynt å vokte noe ekstremt og han bjeffer høylytt på hunder som går forbi leiligheten, og ikke minst mennesker som kommer opp til oss. Han kan også finne på å bjeffe på barn som kjører forbi på sykkel/sparkesykkel. Hunden er godt sosialisert (vi innser kanskje nå oversosialisert), men han har virkelig aldri hatt problemer med hunder eller mennesker før. Treningen tar litt over livet om dagen, og det er ganske overveldende når man plutselig har veldig mange problemer å jobbe med på en gang. Kan det skyldes alderen? Kan vi forvente at ting faller litt på plass så lenge vi opprettholder treningen?

Skrevet

Gratulerer med unghund i hus! Bare fortsett å tren, så skal du se at det en dag lønner seg. Selvom den veien føles laaaang akkurat nå. Min eldste roet seg rundt to år gammel, men alt var ikke bare «dritt» frem til da. Plutselig falt det på plass noen brikker her og der! Nå har jeg en unghund på 8 mndr og dagene er veldig varierende hvor mye han faktisk er tilstede - er jo så mye annet gøy?

Skrevet
Just now, CJA said:

Bjeffer/utagerer han pga forventninger og stress eller er det redsel/usikkerhet? 

Vi tror det er pga forventninger da han alltid har vært en veldig sosial hund. Når det gjelder fremmede virker atferden mer fryktbasert.

Skrevet
Akkurat nå, Cockerspaniel skrev:

Vi tror det er pga forventninger da han alltid har vært en veldig sosial hund. Når det gjelder fremmede virker atferden mer fryktbasert.

Ja riktig. Så han er sosial, men liker ikke fremmede? Som regel er det usosiale/reserverte/dårlig sosialiserte hunder som ikke liker fremmede tenker jeg. 

Skrevet
Just now, CJA said:

Ja riktig. Så han er sosial, men liker ikke fremmede? Som regel er det usosiale/reserverte/dårlig sosialiserte hunder som ikke liker fremmede tenker jeg. 

Han har alltid elsket både mennesker og dyr, men endret som sagt atferd for 1-2 måneder siden. Nå er han veldig skeptisk til fremmede som f.eks kommer opp til oss for å hilse eller hvis det kommer håndverker osv. Da er det nesten umulig å få han til å slutte å bjeffe. 

Skrevet
38 minutter siden, Cockerspaniel skrev:

Han har alltid elsket både mennesker og dyr, men endret som sagt atferd for 1-2 måneder siden. Nå er han veldig skeptisk til fremmede som f.eks kommer opp til oss for å hilse eller hvis det kommer håndverker osv. Da er det nesten umulig å få han til å slutte å bjeffe. 

Skjønner. Mulig han er inne i en spøkelsesperiode og/eller pubertet. Ville unngått alle situasjoner du vet han reagerer på. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
    • Takk. Ja har prøvd med en hund avgangen. Men da blir det konsert ved siden av på de andre hundene. Men prøvd flere ganger. Har dog ikke prøvd å ha kattungene i bur med hund løse. Men er redd kattungene da blir utrygge hvis de ikke kan klatre høyt eller gjemme seg. Og at hunden da skal bjeffe på kattungene utenfra.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...