Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthårs collie, Miniatyr Amerikansk Shepard, eller annen førermyk hund?


Recommended Posts

Skrevet

Hva ønsker jeg meg? 

Har 20 + års erfaring med ulike hunder, og blir visst stadig mer opptatt av hva jeg vil ha i en hund ettersom årene går...

Nå er jeg på utkikk etter en førerorientert, lettlært, nervesterkt og fremfor alt intelligent hund. Ønsker IKKE en nervøs hund. 

Gjør ikke noe om den har litt vakt i seg, men ikke aggressiv overfor andre hunder eller mennesker. 

Helst ikke langhåret/ mye pels ( appellerer sjelden til meg rent estetisk).

Jeg har familie med flere barn, vi har god plass rundt oss, og jeg går eller løper i skogen en time om dagen,  ca, og vil ha en hund som kan være med meg på det, og som kan trives som del av en stor familie. 

Liker å trene lydighet, men tiden strekker ikke alltid til, så det varierer hvor mye tid som går med til det.

Ønsker en hund som kan være med på det som skjer i hverdagen, og går overens med de andre hundene og dyr vi har. 

Har blant annet Sheltie fra før, som er helskjønn,- men ønsker ikke å kjøpe det igjen. Delvis pga størrelsen (litt for liten) delvis pga pelsen( foretrekker korthårede) og litt for lite driv i henne. "(bare snill og god, men lite personlighet utover det, om det gir noen mening..)

Border collie appellerer ikke til meg,- litt for myk?,- og har truffet for mange nervøse og krypende individer. 

Jeg trenger med positive metoder og belønning, men i en stor familie er det mye lyd og fart, og jeg vil ikke ha en hund som stresses eller engstes av ståk og tjohei.

Jeg tenker på korthårs collie, men kjenner ikke mange av dem. Eller MAS, som egentlig har mer pels enn jeg ønsker meg,  men muligens er et alternativ likevel..

Personlighet er viktig. 

 

Noen tanker? 

 

 

 

Skrevet

Hvis du ikke vil ha sheltie, hvorfor skriver du da miniature australian shepherd? De har mye pels, er ikke godkjent rase meg bekjent(?), og det er en del dårlig avl der. Og ikke noe større enn sheltie?

Med mye barn, lyd og løping ville jeg vurdert andre raser en gjeterhunder, generelt sett. Selv om korthårscollie kanskje er en av de som gjeter minst, og et bedre alternativ sånn sett. Gjeterhunder har jo en tendens til å passe på, følge med og varsle når det skjer noe, så det kan bli mye stress.

God, gammeldags labrador? Springer spaniel, puddel, portugisisk vannhund?

Om du vil ha gjeterhund ville jeg sett på standard australian shepherd, bare vært nøye på oppdretter og gemytt, eventuelt belger.

 

Skrevet (endret)
Akkurat nå, simira skrev:

Hvis du ikke vil ha sheltie, hvorfor skriver du da miniature australian shepherd? De har mye pels, er ikke godkjent rase meg bekjent(?), og det er en del dårlig avl der. Og ikke noe større enn sheltie?

Med mye barn, lyd og løping ville jeg vurdert andre raser en gjeterhunder, generelt sett. Selv om korthårscollie kanskje er en av de som gjeter minst, og et bedre alternativ sånn sett. Gjeterhunder har jo en tendens til å passe på, følge med og varsle når det skjer noe, så det kan bli mye stress.

God, gammeldags labrador? Springer spaniel, puddel, portugisisk vannhund?

Om du vil ha gjeterhund ville jeg sett på standard australian shepherd, bare vært nøye på oppdretter og gemytt, eventuelt belger.

 

Takk for svar. 

Jeg tenkte at MAS ofte har noe mer driv en Sheltien? ( etter hva jeg har skjønt er de blitt godkjent som rase de siste årene,  men mulig jeg tar feil).Dessuten er de gjerne noe større,- og mindre pels? 

Spaniel er uaktuelt. 

Nå er det nok ikke mer styr i mitt hjem enn andres,  jeg tenkte mer at i hvertfall at noen av BC ene jeg har møtt har vært veldig sensitive for stress. .. Sheltien jeg har nå bryr seg overhodet ikke. Hun er nok spesielt liten for rasen( men størrelsener etter hva jeg vet svært uforutsigbart hos Sheltie) og muligens er hun mildere enn gjennomsnittet, men finnes ikke nervøs. 

Jeg vil ha en større hund, helst med mindre pels, og som er litt " mer" hund, om du skjønner. 

Har tenkt litt på belger, men kjenner få av dem. Hører gjerne mer om både den og kortis. 

Endret av Blåbær
Skrevet

Jeg kjenner mange sheltier med god driv, så jeg tror nok du har en rolig type. Ifølge rasestandarden er mini-aussien på samme størrelse som sheltie, og siden de er avlet som selskapshunder i utgangspunktet tviler jeg på at det er mer driv. Da ville jeg som sagt heller gått for en standard aussie.

Hvis du søker litt finner du flere tråder om belgere og kortiser her, det er minst to på forumet som har avlet på korthårscollie, så det er faktisk litt relevant info om dem.

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, Snek skrev:

Hvorfor vil du ikke ha en standard Aussie?

Godt spørsmål... 

Kanskje jeg vil det?  

Jeg har kanskje innbilt meg at en Aussie har et større arbeidsbehov enn MAS? Jeg vet ikke om det stemmer..  

Jeg er jo usikker, derav denne tråden...?

Og forresten,- hva med Pumi?

 

 

Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Jeg har ikke kjent så mange, men har inntrykk av at pumi er morsomme og arbeidsomme hunder - med mye lyd.

Mm, det med lyd har jeg også lest og hørt og Pumiene.  Tror egentlig ikke jeg har så veldig lyst på en skikkelig kjeftehund...Ellers virker de kvikke, glade og morsomme de få individene jeg har truffet. 

Sheltien jeg har nå er ikke så høylydt av seg, men jeg mistenker mer og mer at hun er ganske utypisk.

Jeg tror jeg må sette med litt bedre inn i Aussie, jeg... Litt usikker på hvorfor jeg har oversett den så kraftig. 

Ellers grunner jeg også på korthårs collie 

Skrevet

Har lesr mer om Aussie, og mye der treffer meg veldig, og høres bra ut.

Tror jeg må treffe noen individer etterhvert, og kjenne etter...

 

Ellers så stusser jeg på NKKs rasebeskrivelse..

"Aussien kan være en «krevende» rase og trenger en del oppfølging og oppdragelse for å fungere i samfunnet og trives godt. "

Dere som kjenner rasen... hva mener man her?

At den er aktiv og energisk? Og trenger stimuli? Eller tenker man på noe annet (,- som jeg tydeligvis ikke skjønner?)

Skrevet

Det er en gjeterhund med det som følger med av energi og intelligens. Og trenger dermed nok både fysisk og mental aktivisering, og er ikke nødvendigvis en enkel familiehund.

Skrevet

Jeg kjenner slett ikke mange individer av aussie, men mitt inntrykk er at dette er en hund som absolutt burde bli brukt til noe. Som ved andre brukshunder/«brukshunder light», de kan bli destruktive eller «problemhunder» (finne selv på ting å underholde seg med) om de ikke får nok aktivisering, og denne trenger nok generelt en del mentalt vil jeg tro og er nok det som menes. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...