Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthårs collie, Miniatyr Amerikansk Shepard, eller annen førermyk hund?


Recommended Posts

Skrevet

Hva ønsker jeg meg? 

Har 20 + års erfaring med ulike hunder, og blir visst stadig mer opptatt av hva jeg vil ha i en hund ettersom årene går...

Nå er jeg på utkikk etter en førerorientert, lettlært, nervesterkt og fremfor alt intelligent hund. Ønsker IKKE en nervøs hund. 

Gjør ikke noe om den har litt vakt i seg, men ikke aggressiv overfor andre hunder eller mennesker. 

Helst ikke langhåret/ mye pels ( appellerer sjelden til meg rent estetisk).

Jeg har familie med flere barn, vi har god plass rundt oss, og jeg går eller løper i skogen en time om dagen,  ca, og vil ha en hund som kan være med meg på det, og som kan trives som del av en stor familie. 

Liker å trene lydighet, men tiden strekker ikke alltid til, så det varierer hvor mye tid som går med til det.

Ønsker en hund som kan være med på det som skjer i hverdagen, og går overens med de andre hundene og dyr vi har. 

Har blant annet Sheltie fra før, som er helskjønn,- men ønsker ikke å kjøpe det igjen. Delvis pga størrelsen (litt for liten) delvis pga pelsen( foretrekker korthårede) og litt for lite driv i henne. "(bare snill og god, men lite personlighet utover det, om det gir noen mening..)

Border collie appellerer ikke til meg,- litt for myk?,- og har truffet for mange nervøse og krypende individer. 

Jeg trenger med positive metoder og belønning, men i en stor familie er det mye lyd og fart, og jeg vil ikke ha en hund som stresses eller engstes av ståk og tjohei.

Jeg tenker på korthårs collie, men kjenner ikke mange av dem. Eller MAS, som egentlig har mer pels enn jeg ønsker meg,  men muligens er et alternativ likevel..

Personlighet er viktig. 

 

Noen tanker? 

 

 

 

Skrevet

Hvis du ikke vil ha sheltie, hvorfor skriver du da miniature australian shepherd? De har mye pels, er ikke godkjent rase meg bekjent(?), og det er en del dårlig avl der. Og ikke noe større enn sheltie?

Med mye barn, lyd og løping ville jeg vurdert andre raser en gjeterhunder, generelt sett. Selv om korthårscollie kanskje er en av de som gjeter minst, og et bedre alternativ sånn sett. Gjeterhunder har jo en tendens til å passe på, følge med og varsle når det skjer noe, så det kan bli mye stress.

God, gammeldags labrador? Springer spaniel, puddel, portugisisk vannhund?

Om du vil ha gjeterhund ville jeg sett på standard australian shepherd, bare vært nøye på oppdretter og gemytt, eventuelt belger.

 

Skrevet (endret)
Akkurat nå, simira skrev:

Hvis du ikke vil ha sheltie, hvorfor skriver du da miniature australian shepherd? De har mye pels, er ikke godkjent rase meg bekjent(?), og det er en del dårlig avl der. Og ikke noe større enn sheltie?

Med mye barn, lyd og løping ville jeg vurdert andre raser en gjeterhunder, generelt sett. Selv om korthårscollie kanskje er en av de som gjeter minst, og et bedre alternativ sånn sett. Gjeterhunder har jo en tendens til å passe på, følge med og varsle når det skjer noe, så det kan bli mye stress.

God, gammeldags labrador? Springer spaniel, puddel, portugisisk vannhund?

Om du vil ha gjeterhund ville jeg sett på standard australian shepherd, bare vært nøye på oppdretter og gemytt, eventuelt belger.

 

Takk for svar. 

Jeg tenkte at MAS ofte har noe mer driv en Sheltien? ( etter hva jeg har skjønt er de blitt godkjent som rase de siste årene,  men mulig jeg tar feil).Dessuten er de gjerne noe større,- og mindre pels? 

Spaniel er uaktuelt. 

Nå er det nok ikke mer styr i mitt hjem enn andres,  jeg tenkte mer at i hvertfall at noen av BC ene jeg har møtt har vært veldig sensitive for stress. .. Sheltien jeg har nå bryr seg overhodet ikke. Hun er nok spesielt liten for rasen( men størrelsener etter hva jeg vet svært uforutsigbart hos Sheltie) og muligens er hun mildere enn gjennomsnittet, men finnes ikke nervøs. 

Jeg vil ha en større hund, helst med mindre pels, og som er litt " mer" hund, om du skjønner. 

Har tenkt litt på belger, men kjenner få av dem. Hører gjerne mer om både den og kortis. 

Endret av Blåbær
Skrevet

Jeg kjenner mange sheltier med god driv, så jeg tror nok du har en rolig type. Ifølge rasestandarden er mini-aussien på samme størrelse som sheltie, og siden de er avlet som selskapshunder i utgangspunktet tviler jeg på at det er mer driv. Da ville jeg som sagt heller gått for en standard aussie.

Hvis du søker litt finner du flere tråder om belgere og kortiser her, det er minst to på forumet som har avlet på korthårscollie, så det er faktisk litt relevant info om dem.

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, Snek skrev:

Hvorfor vil du ikke ha en standard Aussie?

Godt spørsmål... 

Kanskje jeg vil det?  

Jeg har kanskje innbilt meg at en Aussie har et større arbeidsbehov enn MAS? Jeg vet ikke om det stemmer..  

Jeg er jo usikker, derav denne tråden...?

Og forresten,- hva med Pumi?

 

 

Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Jeg har ikke kjent så mange, men har inntrykk av at pumi er morsomme og arbeidsomme hunder - med mye lyd.

Mm, det med lyd har jeg også lest og hørt og Pumiene.  Tror egentlig ikke jeg har så veldig lyst på en skikkelig kjeftehund...Ellers virker de kvikke, glade og morsomme de få individene jeg har truffet. 

Sheltien jeg har nå er ikke så høylydt av seg, men jeg mistenker mer og mer at hun er ganske utypisk.

Jeg tror jeg må sette med litt bedre inn i Aussie, jeg... Litt usikker på hvorfor jeg har oversett den så kraftig. 

Ellers grunner jeg også på korthårs collie 

Skrevet

Har lesr mer om Aussie, og mye der treffer meg veldig, og høres bra ut.

Tror jeg må treffe noen individer etterhvert, og kjenne etter...

 

Ellers så stusser jeg på NKKs rasebeskrivelse..

"Aussien kan være en «krevende» rase og trenger en del oppfølging og oppdragelse for å fungere i samfunnet og trives godt. "

Dere som kjenner rasen... hva mener man her?

At den er aktiv og energisk? Og trenger stimuli? Eller tenker man på noe annet (,- som jeg tydeligvis ikke skjønner?)

Skrevet

Det er en gjeterhund med det som følger med av energi og intelligens. Og trenger dermed nok både fysisk og mental aktivisering, og er ikke nødvendigvis en enkel familiehund.

Skrevet

Jeg kjenner slett ikke mange individer av aussie, men mitt inntrykk er at dette er en hund som absolutt burde bli brukt til noe. Som ved andre brukshunder/«brukshunder light», de kan bli destruktive eller «problemhunder» (finne selv på ting å underholde seg med) om de ikke får nok aktivisering, og denne trenger nok generelt en del mentalt vil jeg tro og er nok det som menes. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...