Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulike hunderaser som passer sammen?


Frey
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid ønsket å ha flere hunder sammen, hvert fall to. Lurer på andres erfaringer om enkelte raser går bedre sammen enn andre? Og når burde man få valp nr 2? Er det best å få  begge hundene samtidig eller blir det bare krøll? Jeg har hittil alltid bare hatt en hund av gangen.

Jeg er en ivrig turgåer, stort sett i skog og mark,innimellom lengre fjellturer med telt men ikke i spesielt utfordrende terreng. Men bor i et boligfelt så turer i nabolaget blir det såklart også. Har barn i barneskolealder som er godt vant med hunder. Liker å trene lydighet og vil gjerne begynne med spor. 

Hva er deres erfaringer rundt dette? Forslag til raser? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få valper samtidig frarådes ofte, og er etter min mening for svært erfarne folk som vet hva de gjør (og de jeg kjenner som har gjort det fraråder det også, det funker evt. kanskje om det er veldig små og enkle selskapshunder). Om man tar til seg omplassering/voksne hunder så blir det noe litt annet, men jeg ville nok være sikker på at den ene har slått seg til ro i hjemmet før den andre kommer i hus.

Hvis man skal ha valp bør førstemann være ordentlig voksen først, minimum to år, jeg synes fire er passe. Hvis ikke er det lett at den eldste går i barndommen igjen og "glemmer" mye oppdragelse, og du står plutselig med en pubertetslus med valpefakter, og en valp som ikke kan noe.

"Like barn leker best". Hunder av lik type og med like egenskaper trives fort bedre sammen enn helt ulike hunder. Vi har en ridgeback og en gårdshund, og der er størrelsesforskjellen for stor til at de leker noe særlig, i tillegg til at de er helt forskjellige typer. En spaniel og en retriever vil nok trives bedre sammen enn en rottweiler og puddel, for eksempel (men ikke nødvendigvis, er selvfølgelig individavhengig også).

Når det gjelder rase så det er nesten ingen som ikke oppfyller dine krav. Hva tenker du om lyd? Pelsstell? Størrelse? Skal du holde på med hundesport "bare for gøy", eller vil du virkelig satse og trene hver dag?

Generelt sett så vil jeg si at retrievere, spaniel, gjeterhunder og pudler er hunder som er avlet for å jobbe sammen med fører og allsidige på aktivitet. Spanieler er jo mye brukt som søkshunder, så ta en titt på springer spaniel for eksempel?

De aller fleste hunder tåler en god skogstur så lenge de er i ok form og trent til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Frey skrev:

Jeg har alltid ønsket å ha flere hunder sammen, hvert fall to. Lurer på andres erfaringer om enkelte raser går bedre sammen enn andre? Og når burde man få valp nr 2? Er det best å få  begge hundene samtidig eller blir det bare krøll? Jeg har hittil alltid bare hatt en hund av gangen.

Jeg hentet hjem hund nummer to desember ifjor, har også alltid ønsket å ha flere. Min eldste var 3 år når jeg hentet valp, det er jeg veldig glad for? Han er voksen, trygg og ikke minst godt vandt med kommandoer og den slags. Det kom veldig godt med når valpen var mindre og vi øvde på å feks ikke leke inne. Vurderte valp når eldste var 2 år, men glad jeg ventet et ekstra år mtp modenhet. Den eldste er en blanding på 14 kg og valpen (som forøvrig er 8 mndr nå) er en engelsk springer spaniel. De leker litt ute sammen (dralek eller løpe etter hverandre), men ikke så mye. Springeren har mye mer lek i seg og er mer spretten, mens eldste vil snuse og markere på ting??‍♀️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på hva du mener med passe sammen. Vi har en eurasier og en toller, og de er kjempegode venner. Eurasieren er tollerens store helt! ? Siden de er så ulike og har så ulike interesser, blir det lite gnisninger også. Det er ingenting som begge syns har så mye verdi at det er verdt å slåss over. Eurasieren gidder ikke bry seg om pinner eller baller som tolleren syns er kjempeviktig, så de ville aldri kranglet over det for eksempel. De leker også fint sammen. Så det kan funke bra med to veldig ulike hunder også, nesten fordi de er så ulike. Men jeg ser jo at tolleren får ekstra mye ut av å henge med andre retrievere som har "samme dialekt" og leker på samme måten. Og så krever det en del tilpasninger med så ulike hunder, siden den ene vil på svært langsomtgående snuseturer og den andre vil ut og springe og også bruke hodet en god del mer.

Noe som skremmer meg veldig er historier man hører og leser om hunder som har vært sååå gode venner helt til det smeller og den ene blir skikkelig skadet. Så vi gjør alt for at det ikke skal skje. Når de er alene hjemme, er de alltid adskilt, når de får tyggebein eller snacks som tar litt tid å spise opp og eurasieren en sjelden gang også vil ha, passer vi enten på hele tida eller skiller dem. Bare for å være på den sikre siden. 

Jeg ville sjekket opp i hvor vanlig det er med samkjønnsaggresjon (om du skal ha samme kjønn da) på rasene du vurderer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte raser (og individer) går helt klart bedre sammen enn andre. Jeg har en energisk og leken greyhound, og en ganske bedagelig og konfliktsky golden retriever. De kan ikke leke sammen (de leker veldig forskjellig, det blir bare kræsj), de liker forskjellig type turer osv. Jeg vil aldri ha så forskjellige hunder igjen.

Jeg kjenner flere som har kjøpt to søsken fra samme kull og min oppdretter beholder alltid to valper for at de skal ha hverandre i oppveksten, men som Simira sier så bør man vite hva man gjør dersom man velger dette (og det kommer nok også an på rase!). Jeg hadde nok heller fått meg èn hund, ventet 2-3 år og så fått meg nummer to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det er raser som går bedre overens enn andre, og noe å ta med i beregningen når man velger raser. Min eldste field spaniel liker ikke andre raser som leker røft og voldsomt, og går dermed veldig dårlig sammen med terriere, spesielt staff, og store hunder. Dette kan såklart være individavhengig, men jeg ser at med hennes "egne", er det sjelden noe problem. Andre spaniels går det helt supert med. Vi deltar iblant på field spanieltreff, og til tross for at min eldste er ganske forsiktig av seg, er det aldri noe problem blant andre fielder.  Jeg kjøpte men en til av samme rase, og det er en fryd å se hvor godt de leker sammen. De har samme lekemåten, ca samme størrelse og fart, så det blir aldri urettferdig eller for voldsomt for noen av de. Jeg har lagt veldig godt merke til det at de leker best med andre spaniels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...