Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2, aktiv og krevende brukshund. Chodsky Pes eller Beauceron?


krismooon
 Share

Recommended Posts

Hei

Trenger litt råd av valg av hund nr 2. Har ei Dansk-svensk Gårdshund tispe på 8 måneder, veldig lettlært og liker å jobbe, skal begynne med rally med henne i sommer. Men ønsker meg en hund til, en større og mer krevende hund. Synes hundetrening er kjempemoro og vil ha en hund som liker å jobbe og knytter et tett bånd med eier. Er ny i hundesport verden, men lyst å prøve LP/rally, nosework og eventuelt prøve ut noe bruks, kommer sikkert til å dra på flere kurs. Vil ha en leken hund som liker apport og drakamp, og en som krever mye fysisk aktivitet. Opptatt av positiv trening, grensesetting og struktur, kan tilby ca 2-3 timer aktivitet hver dag i form av tur og trening. Her i hus må hund jobbe for mat og lek. Har tenkt mye på Chodsky Pes eller Beauceron, men litt usikker på om de er så "intens" som jeg vil at en hund(for meg) skal være. Har også tenkt Australian Sheperd, Border Collie eller Belger. Kommer til å lete etter en bra oppdretter som er fokusert på mentalitet og bruksevne, helst brukslinjer. 

Har også katt forresten, og det bor mange forskjellige dyr på gården jeg bor på, plus to naboer på samme tun med sine hunder og katter. Hunden trenger ikke å være supersosial da jeg vil ha en hund som er fokusert på meg, men må jo kunne takle at det av og til skjer mye her på gården. Dog veldig rolig inne hos meg. 

Håper noen har et tips til rase, og om de nevnte rasene er noe som kunnet passet meg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det ut som du vil ha en retriever eller gjeterhund. Beauceron er forsåvidt en gjeterhund, men det er få av dem i Norge og potensielt vanskelig å finne gode individer. Jeg kjenner til et par chodsky pes, men de er det også få av og litt variabelt med arbeidslyst, tenker jeg.

Hvis du ser hvilke raser som kommer høyt i LP og bruks så er det mye retrievere og border collie, samt en og annen malle og schæfer. Med tanke på nosework så ville jeg kanskje hatt en knapp på retriever. Hvis du virkelig vil satse på hundesport så bør du går for raser som gjør det bra i de sportene du er mest interessert i. Aussie og belger av brukslinjer kan også komme ganske langt. Jeg pleier ikke å anbefale jaktvarianter generelt sett, men jeg tror kanskje du kunne få mye ut av en jaktretriever.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er helsa på jaktretrieverne? Og hva er forskjellen på Labrador, Golden og Flat Coated? Og er det vanskelig å finne oppdretter som ikke har mange års ventetid? 

Tenkte ny valp neste år?

Problemet mitt er at jeg har lyst på alt av hunder! Veldig forelska i Border Collie, Malle og Beauceron men redd for å ende opp med nervevrak. 

Har møtt et par jaktlabradorer, fullt fokus på eier, flott hunder og veldig intens. Drømmehund egentlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, krismooon said:

Hvordan er helsa på jaktretrieverne? Og hva er forskjellen på Labrador, Golden og Flat Coated? Og er det vanskelig å finne oppdretter som ikke har mange års ventetid? 

Tenkte ny valp neste år?

Problemet mitt er at jeg har lyst på alt av hunder! Veldig forelska i Border Collie, Malle og Beauceron men redd for å ende opp med nervevrak. 

Har møtt et par jaktlabradorer, fullt fokus på eier, flott hunder og veldig intens. Drømmehund egentlig

Mitt inntrykk av jaktgolden er at helsa generelt er OK - på nivå med golden forøvrig. Leser enkelte her inne som rapporterer om en del problemer med hunder de kjenner, men jeg får det rett og slett ikke til å stemme med det jeg ser eller hører forøvrig. Men vært obs på HD, AD, allergier (spesielt hud), iktyose og øyeproblematikk ved valg av oppdretter. Seriøse oppdrettere tester for slikt. Flat har jeg samme inntrykket av, men er usikker på hvordan det er med kreftproblematikken i rasen. Jaktlabbe har jeg ikke nok oversikt over til å kunne si noe om, men synes mange av dem er ekstremt tynt pelsa.

Det er veldig forskjellig praksis når det kommer til bruk av venteliste eller ikke. Noen lover deg valp og så må du vente til din tur, andre lover ingenting og velger valpekjøpere blant interessenter når valpene er født - altså ikke noe førstemann til mølla. Det begynner å bli en del jaktgoldenoppdrettere i Norge (uten at jeg kan gå god for alle), og i Sverige er det flere. Jaklabbe er vel litt mindre vanlig, men Sverige er en mulighet der også. Flat er det en del oppdrettere av, men usikker på hvor mange av dem som har bruksegenskaper i førersetet så det må du ta høyde for ... samt Sverige, da. Så ønsker man seg valp er det bare å begynne forarbeidet og så begynne å pleie kontakt med aktuelle oppdrettere. Vil tro det skal være mulig på et års tid dersom man fremstår som en opplyst kjøper med et gjennomtenkt valg av rase, med en god plan for valpetiden og for bruk ellers. Å være fleksibel når det kommer til kjønn og for all del ikke begynne å komme med fargepreferanser (mange stryker deg tvert) hjelper også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg forstår er chodsky pes en ganske liten rase i Norge og det er en del allergi, samt litt epilepsi og noen tilfeller av manglende testikler på rasen. Det har blitt publisert en helseundersøkelse i vår som kan være interessant å se på, det er bare å google chodsky pes helse :) Noen eksempler av rasen ser ut som helt fantastiske brukshunder, men jeg har også hørt at det kan være stress og mye lyd på enkelte. Og mye vokt, de er jo en voktende rase. Hadde vært fint å høre mer om rasen av noen som har peiling, for de bra individene virker som veldig spennende brukshunder :)

Ellers syns jeg aussie fra brukslinjer virker som et bra alternativ for deg, uten at jeg kan aller mest om de negative sidene av rasen, men det er vel flere med aussie på forumet her som kanskje kan fortelle mer om rasen :)

Malle høres også ut som kan passe deg, samt groenendael fra brukslinjer. 

Noen som vet om hollender ville vært verdt å vurdere for TS? Jeg kan ingenting om dem, men de er vel heftige brukshunder. 

Og retrieverne da :) En god toller er en bra brukshund, samme med jaktgolden og flat. Etter min erfaring blir retrieverne ofte litt sent modne (har fått høre at de blir voksne når de fyller fem? ), kanskje særlig hannhundene, men dette er selvfølgelig individuelt. Flat har jeg dog hørt så mye om høy kreftforekomst på, så det virker litt skummelt syns jeg. 

Det høres ut som en border collie fra rette linjer også hadde passet deg :)

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...