Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Før korona hadde jeg tatt noen bussturer med hunden min, men da verden stengte ned opphørte også dette, så vi har gått mye i nærområdet. Nå tenkte jeg kanskje å prøve oss på en busstur, men han vil ikke nærme seg bussdøra engang.  Han er for stor til å bæres og jeg kan jo ikke holde bussen på stoppet i evigheter. Noen tips til hvordan jeg skal gå frem? Han er seks måneder nå, og jeg er redd det nå er for sent å lære han å bli komfortabel med buss, som vi er avhengig av for å komme noen vei. Vi satt på busstoppet en stund nå og ga godbiter og ros når bussene stoppet og kjørte, men så fort jeg reiste meg for å hinte om at vi skulle inn så pilte han bort fra dørene. 

Skrevet
Akkurat nå, Nybegynner2020 skrev:

Før korona hadde jeg tatt noen bussturer med hunden min, men da verden stengte ned opphørte også dette, så vi har gått mye i nærområdet. Nå tenkte jeg kanskje å prøve oss på en busstur, men han vil ikke nærme seg bussdøra engang.  Han er for stor til å bæres og jeg kan jo ikke holde bussen på stoppet i evigheter. Noen tips til hvordan jeg skal gå frem? Han er seks måneder nå, og jeg er redd det nå er for sent å lære han å bli komfortabel med buss, som vi er avhengig av for å komme noen vei. Vi satt på busstoppet en stund nå og ga godbiter og ros når bussene stoppet og kjørte, men så fort jeg reiste meg for å hinte om at vi skulle inn så pilte han bort fra dørene. 

Jeg tror jeg ville brukt mye tid på det busstoppet, bare sittet der liksom. Gått dit mange ganger. Latt bussen passere. Men også prøve å ikke stresse med det, gjort det til en naturlig ting. Med min hund ville jeg nok bare tatt tak i selen, tatt henne med inn på bussen, foret på med godbiter og kos, sittet på et stopp og gått tilbake for eksempel (golden retriever tispe). Men hun stoler stort sett på meg, og gjør som jeg sier, og når hun skjønner at ting er greit likevel, så er det det. Og jeg skjønner at det kan være praktiske utfordringer med den taktikken hvis hunden slår seg vrang. Man kan liksom ikke bakse alt for mye inne på en buss. Seks måneder er jo typisk en periode hvor ting kan være litt skummelt. Min var plutselig redd for lastebiler og store busser som kjørte forbi i den alderen. Så da gikk jeg masse langs hovedveien. Uten å gjøre det til en stor greie, men lot henne gå med litt avstand til veien og med sånn passe slakt bånd, få lov til å reagere men også avreagere og forstå at det skjedde ikke noe galt.

Skrevet

Enig med Marianne her. Vær litt på busstoppet minst annenhver dag og jobb på komfortabel avstand (men ikke overdriv heller). Hvis du ikke MÅ ta buss med ham så ville jeg droppet det for en god stund. Sitt ved busstoppet og belønn hver gang han ser mot bussen, selv om det er pga. frykt/uro. Ville også hatt god avstand, og så belønne all eventuell bevegelse i retning buss eller busstoppet.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Enig med Marianne her. Vær litt på busstoppet minst annenhver dag og jobb på komfortabel avstand (men ikke overdriv heller). Hvis du ikke MÅ ta buss med ham så ville jeg droppet det for en god stund. Sitt ved busstoppet og belønn hver gang han ser mot bussen, selv om det er pga. frykt/uro. Ville også hatt god avstand, og så belønne all eventuell bevegelse i retning buss eller busstoppet.

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Skrevet
Akkurat nå, Nybegynner2020 skrev:

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Tenker det viktigste er å ikke tenke at det er noe stress. Som nevnt er han jo i en alder hvor ting kan være skummelt, det er ikke helt uvanlig at sånne ting plutselig blir enklere også. Men hvis du i tillegg da har gjort det der med busstoppet til en ganske normal ting, som det da tydeligvis fortsatt er (og ikke noe han etter hvert forbinder med å bli presset på en buss) så er det et bra utgangspunkt. 

Skrevet
Just now, Nybegynner2020 said:

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Da ville jeg trent på busstoppet og belønnet "kontakt" med bussen, altså at han ser på bussene som kjører forbi. Så bevegelse mot bussen, osv.

Samtidig ville jeg om mulig trent på en "hopp inn"-kommando i bil, eller i et eller annet som du kan overføre til buss senere.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...