Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Før korona hadde jeg tatt noen bussturer med hunden min, men da verden stengte ned opphørte også dette, så vi har gått mye i nærområdet. Nå tenkte jeg kanskje å prøve oss på en busstur, men han vil ikke nærme seg bussdøra engang.  Han er for stor til å bæres og jeg kan jo ikke holde bussen på stoppet i evigheter. Noen tips til hvordan jeg skal gå frem? Han er seks måneder nå, og jeg er redd det nå er for sent å lære han å bli komfortabel med buss, som vi er avhengig av for å komme noen vei. Vi satt på busstoppet en stund nå og ga godbiter og ros når bussene stoppet og kjørte, men så fort jeg reiste meg for å hinte om at vi skulle inn så pilte han bort fra dørene. 

Skrevet
Akkurat nå, Nybegynner2020 skrev:

Før korona hadde jeg tatt noen bussturer med hunden min, men da verden stengte ned opphørte også dette, så vi har gått mye i nærområdet. Nå tenkte jeg kanskje å prøve oss på en busstur, men han vil ikke nærme seg bussdøra engang.  Han er for stor til å bæres og jeg kan jo ikke holde bussen på stoppet i evigheter. Noen tips til hvordan jeg skal gå frem? Han er seks måneder nå, og jeg er redd det nå er for sent å lære han å bli komfortabel med buss, som vi er avhengig av for å komme noen vei. Vi satt på busstoppet en stund nå og ga godbiter og ros når bussene stoppet og kjørte, men så fort jeg reiste meg for å hinte om at vi skulle inn så pilte han bort fra dørene. 

Jeg tror jeg ville brukt mye tid på det busstoppet, bare sittet der liksom. Gått dit mange ganger. Latt bussen passere. Men også prøve å ikke stresse med det, gjort det til en naturlig ting. Med min hund ville jeg nok bare tatt tak i selen, tatt henne med inn på bussen, foret på med godbiter og kos, sittet på et stopp og gått tilbake for eksempel (golden retriever tispe). Men hun stoler stort sett på meg, og gjør som jeg sier, og når hun skjønner at ting er greit likevel, så er det det. Og jeg skjønner at det kan være praktiske utfordringer med den taktikken hvis hunden slår seg vrang. Man kan liksom ikke bakse alt for mye inne på en buss. Seks måneder er jo typisk en periode hvor ting kan være litt skummelt. Min var plutselig redd for lastebiler og store busser som kjørte forbi i den alderen. Så da gikk jeg masse langs hovedveien. Uten å gjøre det til en stor greie, men lot henne gå med litt avstand til veien og med sånn passe slakt bånd, få lov til å reagere men også avreagere og forstå at det skjedde ikke noe galt.

Skrevet

Enig med Marianne her. Vær litt på busstoppet minst annenhver dag og jobb på komfortabel avstand (men ikke overdriv heller). Hvis du ikke MÅ ta buss med ham så ville jeg droppet det for en god stund. Sitt ved busstoppet og belønn hver gang han ser mot bussen, selv om det er pga. frykt/uro. Ville også hatt god avstand, og så belønne all eventuell bevegelse i retning buss eller busstoppet.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Enig med Marianne her. Vær litt på busstoppet minst annenhver dag og jobb på komfortabel avstand (men ikke overdriv heller). Hvis du ikke MÅ ta buss med ham så ville jeg droppet det for en god stund. Sitt ved busstoppet og belønn hver gang han ser mot bussen, selv om det er pga. frykt/uro. Ville også hatt god avstand, og så belønne all eventuell bevegelse i retning buss eller busstoppet.

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Skrevet
Akkurat nå, Nybegynner2020 skrev:

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Tenker det viktigste er å ikke tenke at det er noe stress. Som nevnt er han jo i en alder hvor ting kan være skummelt, det er ikke helt uvanlig at sånne ting plutselig blir enklere også. Men hvis du i tillegg da har gjort det der med busstoppet til en ganske normal ting, som det da tydeligvis fortsatt er (og ikke noe han etter hvert forbinder med å bli presset på en buss) så er det et bra utgangspunkt. 

Skrevet
Just now, Nybegynner2020 said:

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Da ville jeg trent på busstoppet og belønnet "kontakt" med bussen, altså at han ser på bussene som kjører forbi. Så bevegelse mot bussen, osv.

Samtidig ville jeg om mulig trent på en "hopp inn"-kommando i bil, eller i et eller annet som du kan overføre til buss senere.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...