Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Før korona hadde jeg tatt noen bussturer med hunden min, men da verden stengte ned opphørte også dette, så vi har gått mye i nærområdet. Nå tenkte jeg kanskje å prøve oss på en busstur, men han vil ikke nærme seg bussdøra engang.  Han er for stor til å bæres og jeg kan jo ikke holde bussen på stoppet i evigheter. Noen tips til hvordan jeg skal gå frem? Han er seks måneder nå, og jeg er redd det nå er for sent å lære han å bli komfortabel med buss, som vi er avhengig av for å komme noen vei. Vi satt på busstoppet en stund nå og ga godbiter og ros når bussene stoppet og kjørte, men så fort jeg reiste meg for å hinte om at vi skulle inn så pilte han bort fra dørene. 

Skrevet
Akkurat nå, Nybegynner2020 skrev:

Før korona hadde jeg tatt noen bussturer med hunden min, men da verden stengte ned opphørte også dette, så vi har gått mye i nærområdet. Nå tenkte jeg kanskje å prøve oss på en busstur, men han vil ikke nærme seg bussdøra engang.  Han er for stor til å bæres og jeg kan jo ikke holde bussen på stoppet i evigheter. Noen tips til hvordan jeg skal gå frem? Han er seks måneder nå, og jeg er redd det nå er for sent å lære han å bli komfortabel med buss, som vi er avhengig av for å komme noen vei. Vi satt på busstoppet en stund nå og ga godbiter og ros når bussene stoppet og kjørte, men så fort jeg reiste meg for å hinte om at vi skulle inn så pilte han bort fra dørene. 

Jeg tror jeg ville brukt mye tid på det busstoppet, bare sittet der liksom. Gått dit mange ganger. Latt bussen passere. Men også prøve å ikke stresse med det, gjort det til en naturlig ting. Med min hund ville jeg nok bare tatt tak i selen, tatt henne med inn på bussen, foret på med godbiter og kos, sittet på et stopp og gått tilbake for eksempel (golden retriever tispe). Men hun stoler stort sett på meg, og gjør som jeg sier, og når hun skjønner at ting er greit likevel, så er det det. Og jeg skjønner at det kan være praktiske utfordringer med den taktikken hvis hunden slår seg vrang. Man kan liksom ikke bakse alt for mye inne på en buss. Seks måneder er jo typisk en periode hvor ting kan være litt skummelt. Min var plutselig redd for lastebiler og store busser som kjørte forbi i den alderen. Så da gikk jeg masse langs hovedveien. Uten å gjøre det til en stor greie, men lot henne gå med litt avstand til veien og med sånn passe slakt bånd, få lov til å reagere men også avreagere og forstå at det skjedde ikke noe galt.

Skrevet

Enig med Marianne her. Vær litt på busstoppet minst annenhver dag og jobb på komfortabel avstand (men ikke overdriv heller). Hvis du ikke MÅ ta buss med ham så ville jeg droppet det for en god stund. Sitt ved busstoppet og belønn hver gang han ser mot bussen, selv om det er pga. frykt/uro. Ville også hatt god avstand, og så belønne all eventuell bevegelse i retning buss eller busstoppet.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Enig med Marianne her. Vær litt på busstoppet minst annenhver dag og jobb på komfortabel avstand (men ikke overdriv heller). Hvis du ikke MÅ ta buss med ham så ville jeg droppet det for en god stund. Sitt ved busstoppet og belønn hver gang han ser mot bussen, selv om det er pga. frykt/uro. Ville også hatt god avstand, og så belønne all eventuell bevegelse i retning buss eller busstoppet.

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Skrevet
Akkurat nå, Nybegynner2020 skrev:

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Tenker det viktigste er å ikke tenke at det er noe stress. Som nevnt er han jo i en alder hvor ting kan være skummelt, det er ikke helt uvanlig at sånne ting plutselig blir enklere også. Men hvis du i tillegg da har gjort det der med busstoppet til en ganske normal ting, som det da tydeligvis fortsatt er (og ikke noe han etter hvert forbinder med å bli presset på en buss) så er det et bra utgangspunkt. 

Skrevet
Just now, Nybegynner2020 said:

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Da ville jeg trent på busstoppet og belønnet "kontakt" med bussen, altså at han ser på bussene som kjører forbi. Så bevegelse mot bussen, osv.

Samtidig ville jeg om mulig trent på en "hopp inn"-kommando i bil, eller i et eller annet som du kan overføre til buss senere.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...