Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sendte inn en søknad via nettsiden til oppdretter. Skrev mye om hvordan valpen ville få det hos oss første tiden og litt om oss og vår hverdag. Jeg skrev at vi ønsket gjerne å møte valpene for å se hvilken vi hadde best kjemi med. Dette også for at oppdretter skal få et inntrykk av hvordan vi er. Sendte mail til oppdretter rett etter søknaden ble sendt inn for å få bekreftet at den ble mottatt og det svarte de på med engang. 

Fikk svar på søknaden at alt så veldig fint ut, men at de lar aldri valpekjøper velge hund selv.                                          Jeg sa at det var helt i orden for oss at de tok det valget. Men ønsker de da å møte oss eller er det ut i fra søknaden de kommer til å velge en valp til oss? 

Der stoppet all kommunikasjon. De var veldig rask med å svare frem til siste mail som er snart 1 uke siden jeg sendte. Vet ikke om jeg skal tolke den siste mailen fra som en avvisning. Synes den fremstod litt kort og frekk. 

Er redd for å ta kontakt med andre oppdrettere for rasen. Har lest hos flere at de synes det er respektløst å sette seg på liste hos flere ?  Valpeformidler for rasen er den samme som jeg allerede har sendt søknad til. 

Skrevet

Det du kommenterer på at flere gir inntrykk av at det er respektløst å sette seg på liste hos flere stusser jeg litt på; da jeg skulle kjøpe min valp snakket jeg med mange oppdrettere og var på besøk hos flere hvor vi hadde en åpen dialog om at de selvsagt hadde flere aktuelle valpekjøpere og at jeg hadde kontakt med flere oppdrettere. Jeg ble også oppmuntrert av flere oppdrettere til å besøke andre, hilse på hundene deres og velge den som var rett for meg. 

Utifra det du sier synes jeg det hele høres... upersonlig ut. Personlig har jeg aldri opplevd å skulle sette seg på valpeliste via et skjema på nett, har de så mange henvendelser at de ikke kan ta det på vanlig mail? 

Hvis de ikke ønsker å la dere komme og hilse på dem, foreldredyrene og eventuelt valpene ville jeg vært svært skeptisk til å kjøpe valp derfra. 

Nå er det aller viktigste valpen selvfølgelig, men det er definitivt et stort pluss med en oppdretter det går an å ha god kommunikasjon med, dette høres kanskje ikke helt enkelt ut hos disse menneskene?

Den eneste som kan svare på om det er en avvisning er vel oppdretter selv, men jeg synes ikke det skal henge på greip at de ikke vil selge valp til dere hvis dere står på flere lister... 

  • Like 3
Skrevet

Ikke frekt å stå på flere valpelister, nei, det er helt vanlig. Det eneste som er greit at man gjør er å bekrefte/avkrefte med en gang om man skal ha dersom man blir tilbudt valp.

Jeg vil uansett anbefale deg å ringe oppdrettere i stede for å kommunisere på mail. Etabler gjerne første kontakt på mail, men kom deg på telefon innen kort tid. Dette høres sikkert litt skummelt ut, men man får ofte en mye finere dialog og vettuge svar på det man lurer på gjennom en samtale enn på mail. Noen oppdrettere svarer aldri, noen slutter plutselig å svare, noen svarer kjapt hele veien og noen bruker laang tid mellom hver mail, en gang gikk det 2 måneder til jeg fikk svar midt i en mailutveksling om linjene. Så ring, da vet du hvor landet ligger med en gang. :)

Skrevet

Begge mine oppdrettere har jeg hatt besøk hos på forhånd (fra valpene var 4 uker) og/eller lange telefonsamtaler (da vi bodde i England og ikke fikk besøkt) og mye kommunikasjon rundt valpene. Det er jo greit å bli kjent også. Helt i orden å sende en henvendelse via nettside, men om de faktisk har "søknadsskjema" på nett ville jeg stusset litt.

Skrevet

Det ville jo vært nesten umulig å få seg valp av en del raser om man ikke hadde flere jern i ilden, så den ballen kan du bare legge død med en gang. En evt oppdretter som på den ene siden ikke kan garantere deg valp - du er kanskje en av 50 som skal kjempe om 7 valper - og på den andre siden blir snurt om du har andre følere ute ... vel, det tyder på et nivå av irrasjonalitet som ville fått meg til å skygge banen i alle fall... Det stiller seg muligens litt annerledes dersom du er lovet valp i et kull hvor drektighet er bekreftet, men en del bekrefter jo ikke valp før flere uker etter fødsel og da må det være helt greit å holde flere baller i lufta.

Angående manglende svar ... jeg har blitt avvist på den måten en gang, og det er fullstendig respektløst av oppdretter. 1 uke og en epost synes jeg imidlertid er for svakt grunnlag å konkludere. Etterspør svar på en hyggelig måte enten på epost eller på telefon - får du ikke svar da så blir det en annen sak.

Og klok av skade så har jeg lært at man ikke skal tolke for mye i en subjektiv følelse av «tone» i en epost. Mange høres korte og tverre ut i skriftlig form, og blir det mange henvendelser fra mange folk så blir det kanskje enda kortere og tilsynelatende «tverr» kommunikasjon.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...