Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund på snart 4 år som har slitt mye med forhudskatarr. Jeg har prøvd det meste av ulike type vasker og har prøvd å bare la det være for å se om det ordner seg selv. Han slikker mye på området og mister hår rundt penis av all slikkingen, så irritert er han jo. Ble tipset om kjemisk kastrering for å se om det får tatt litt knekken på det, for å så håpe det ikke blusser opp igjen.

Derfor lurer jeg på hvilke erfaringer dere har med kjemisk kastrering? Forandret hunden seg mye? Isåfall på hvilken måte? Vil jo gjerne beholde min lille rakett med alle hans rariteter?

Skrevet
Akkurat nå, Miloficent skrev:

Jeg har en hannhund på snart 4 år som har slitt mye med forhudskatarr. Jeg har prøvd det meste av ulike type vasker og har prøvd å bare la det være for å se om det ordner seg selv. Han slikker mye på området og mister hår rundt penis av all slikkingen, så irritert er han jo. Ble tipset om kjemisk kastrering for å se om det får tatt litt knekken på det, for å så håpe det ikke blusser opp igjen.

Derfor lurer jeg på hvilke erfaringer dere har med kjemisk kastrering? Forandret hunden seg mye? Isåfall på hvilken måte? Vil jo gjerne beholde min lille rakett med alle hans rariteter?

Har 2 som er kjemisk kastrerte pga forstørret prostata.

De er 13 og 14 år gamle.

Begge to er konstant sultne, og det å holde vekta nede har blitt en kamp selv på slankefor.

Shibaen har blitt inkontinent, og må medisineres 2 ganger daglig.
Dette er en vanlig bivirkning i følge veterinæren, og det er ikke alle som responderer på medisinering.

Kan trygt skrive under på at dette var utrivelig å leve med til vi fikk det under kontroll.

Han har også fått en voldsom pels.

Langt tykkere enn normal pels på shiba.

Ellers merker jeg ingen forskjell på de.

Begge har beholdt lysten til å være med på tur, og de er fortsatt helt ukompliserte rundt andre hunder, som de var før.

 

  • Thanks 1
Skrevet

Begge her ble også kastrert i fireårsalderen, en pga. prostata og en pga. aggresjon (siste forsøk). De er nå 14 og 10.

Begge er skrekkelig sultne, men har ikke noe problem med å holde de slanke.

De røyter mer.

Vaner og uvaner er som før. Litt mindre gira på løpetisper, men de vet definitivt hva det er. Småen (14) spinner over stuegulvet rett som det er i raptus. Ridgebacken har fortsatt sterke meninger om andre hanhunder, men går greit sammen med de fleste. Han har forøvrig fortsatt tidvis forhudskatarr, så er usikker på om kastrering hjelper mot det, men jeg tenker at kjemisk er verdt et forsøk.

  • Thanks 1
Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Begge her ble også kastrert i fireårsalderen, en pga. prostata og en pga. aggresjon (siste forsøk). De er nå 14 og 10.

Begge er skrekkelig sultne, men har ikke noe problem med å holde de slanke.

De røyter mer.

Vaner og uvaner er som før. Litt mindre gira på løpetisper, men de vet definitivt hva det er. Småen (14) spinner over stuegulvet rett som det er i raptus. Ridgebacken har fortsatt sterke meninger om andre hanhunder, men går greit sammen med de fleste. Han har forøvrig fortsatt tidvis forhudskatarr, så er usikker på om kastrering hjelper mot det, men jeg tenker at kjemisk er verdt et forsøk.

Begge mine har hatt tilbakevendende forhudskatarr, Linus ganske hyppig.

Etter kastrasjonen er de helt fri for dette.

Hampus har vært kastrert i 3 år, Linus i snart 1 år.

Så nå har vi langt færre "gutteflekker",  som de kalles her i huset, å vaske bort

Skrevet
Akkurat nå, Hampus skrev:

Begge mine har hatt tilbakevendende forhudskatarr, Linus ganske hyppig.

Etter kastrasjonen er de helt fri for dette.

Hampus har vært kastrert i 3 år, Linus i snart 1 år.

Så nå har vi langt færre "gutteflekker",  som de kalles her i huset, å vaske bort

Han lager heldigvis ikke så mye flekker siden han vasker fort bort. Men problemet er jo at det blir så irritert rundt der av den vaskingen? Tenker vi får prøve med kjemisk, den går jo ut om det ikke skulle ha ønsket effekt!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...