Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstreme forventninger


Nille78
 Share

Recommended Posts

Lurer på om noen har noen smarte tips til meg... jeg har en utfordring med mine to hunder.

Nemlig ekstreme forventninger. De kan jo klokka ? jeg kan reise meg og gå rundt når som helst, men ikke når det nærmer seg fóringstid, eller tid for tur. Da øser de seg opp i forventinger. Begge bjeffer, den ene napper og hopper (og det kjennes med 35 kilo bikkje).

Jeg setter meg ned igjen, og er konsekvent på det, men da kommer vi oss jo ikke ut døra ? eller til kjøkkenet. 

Misunner de som har rolige bikkjer ut døra altså... noen tips? Føler liksom at jeg har prøvd mye, uten spesiell nytte, og sliter med å komme på noe skikkelig lurt. 

"Vel" ute av døra er forventningene skyhøye, og hele turen er stress. De drar ikke så mye (stopp _hver_ gang har forhindret det). Men stresset er der, og den ene løper volter rundt meg ettersom han har funnet den løsningen siden alt stopper hvis båndet blir stramt.

De rolige turene hvor de snuser i grøftekanten er en idyll jeg kan se langt etter. Og alt har sin årsak i denne ekstreme forventningen- og at de girer hverandre når det først er igang. 

Som regel blir jeg så lei at de må gå pent (altså ved siden av meg) for at jeg skal orke, og det vil jeg jo ikke... turene er for deres skyld, jeg vil jo at de skal få snust.

Noen kloke hoder med gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder?

For det første ville jeg sluttet å ta det til faste tider, om mulig. Det kommer til å bli en kjip periode med mye masing til de faste tidene, men de lærer seg etterhvert at ting skjer når de skjer.

Når det gjelder turene ville jeg hatt på sele og strikkbånd og la dem trekke litt i starten, og eventuelt gå over til halsbånd eller ihvertfall mindre trekking etterhvert. Går dere "bare" tur, eller tar dere lydighetsøvelser, triks osv? Vi tar tilfeldige stopp gjennom turene for å gjøre triks, hoppe opp på en sten, gå under en benk (den lille) og andre varianter, både for mental og fysisk variert aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! De er 2 år, og forventningene har tiltatt i styrke gradvis.

Ja, variasjon er jo forsåvidt det åpenbare, men med jobb er det ikke så mange timene å veksle rutinene på. Men det er jo ting jeg får gjort. Det jeg ser er hvis vi skal ut utenom de faste tidene. Da øser de seg ikke opp før båndene kommer frem, og det må de jo før eller senere...

Bruker alltid sele, 3 meter lange bånd. De drar ikke, men de stresser. Jeg ser at selv om de nok synes tur er morsomst i verden, så kan de umulig kose seg liksom, når de er så høye hele turen. Jeg trener ikke spesifikt når jeg går med begge samtidig, men vi trener LP ellers (hobby-basis, og de er skyhøye da og), og vi hopper oppå, under osv på hinder, murer og benker vi kommer over. Varierer turene mye i forhold til hvor vi går. Reiser gjerne bort og går turstier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mange gode grunner til å ha god aldersforskjell på hundene. :P De trekker opp hverandre, og du har en mye større jobb enn om du hadde hatt én hund, eller én voksen veloppdratt hund og en unghund med stress, f.eks.

Kan du gå tur med én og én? Kan du starte turen et sted hvor du kan slippe de løs og la de løpe av seg litt sammen?

Jeg ville også uansett hatt på de trekkseler og latt de trekke litt, men det vil kanskje ta litt arbeid om du har jobbet mye med at de ikke skal trekke.

Noen hunder går mer i arbeidsmodus om de har på seg kløv, men ville kanskje prøvd det med én og én isåfall. Kanskje også mer tempo (jogging, kickbike e.l.) kan hjelpe litt.

Hvor mye tur får de? Får de NOK både fysisk og mental aktivisering, de er jo på sitt mest aktive aldersmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk ?

Ca halvparten av turene er med en og en, resten er sammen. Jeg vil helst ikke oppfordre de til å trekke... 65 kilo bikkje som drar, da har jeg et problem ? kløv har jeg faktisk tenkt på.

 

De får 30-45 minutter om morgenen, så ligger de jo på lading mens jeg er på jobb. Etter jobb er det 1-2 timers tur (1 per hund alene, et par timer sammen). 3-4 dager i uka trener vi LP, 1-2 ganger er på fellestreninger. De dagene blir det litt kortere tur da, en times tid sammen. På kvelden herjer de i hagen (inngjerdet).

En gang i uka låner vi inngjerdet område hvor de raser fra seg løse. Har ikke muligheter ellers til å slippe dem når det er båndtvang. 

Slik jeg oppfatter dem så er de ikke undrrstimulerte, men de får så sykt høye forventninger når det skal skje noe, at de ikke lander før turen/aktiviteten er ferdig. Når jeg går med en og en så er de bedre å gå med forsåvidt, men fortsatt høye. Den som har ventet hjemme/i bilen kryper nesten ut av skinnet sitt og er fryktelig høy når det blir hans tur ? han vet jo hva som kommer og ligger bare som ei spent fjær...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...