Gå til innhold
Hundesonen.no

Introdusere to hannhunder for hverandre


Miv
 Share

Recommended Posts

Hei hei,

I sommer kommer endelig min kjære hund (Norwich terrier) som har bodd sammen med foreldrene mine mens jeg har studert. Jeg har en samboer som har en hund fra før (Cavalier king charles) og vil så gjerne at de to skal komme overens. Jeg er litt bekymret ettersom min hund er litt aggressiv mot andre hannhunder etter han ble angrepet en gang, og vil gjøre ting riktig slik at det kan gå så bra som mulig. Samboeren sin hund er veldig grei når det kommer til andre hunder, men det har hendt at han tøffer seg hvis en annen hund bjeffer eller "prøver seg". Jeg tenkte at det kanskje kunne gå an å ha munnkurv på hundene, og la de finne ut av hverandre uten bånd? Med bånd? Eller at den ene hunden står i et bur? Er interessert i å høre hva du/dere tenker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dropp for all del munnkurven! Uten mulighet til å forsvare seg risikerer du å gjøre det verre.

Det aller beste hadde vært om din hadde fått noen dager til å slå seg til ro i leiligheten uten den andre der, om det er mulig at han bor hos noen andre litt. Når de skal møtes ville jeg gått en god tur sammen i bånd, med god nok avstand til at din føler seg trygg og ikke reagerer på den andre. Selv om de trekker mot hverandre og logrer, så ikke la de hilse i bånd.

Prøv å lese hundene og se når de slapper av rundt hverandre, og snuser og gjør andre ting uten å være så opptatt av den andre. Da kan dere vurdere å slippe de sammen løse, uten noe bånd, men følg godt med.

Når dere så skal inn, pass på å ha god avstand og kontroll på hundene. Det er fint om det er mulig å holde de avskilt, også ute av syne for hverandre, ved behov. Og ikke la de være alene sammen uten tilsyn de første par ukene, uansett hvor bra det ser ut til å gå. La de bli vant til å bo sammen og lære å slappe av rundt hverandre. Mat adskilt.

Hvor gamle er de?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nettopp lignende problemstilling. Vi har gått tur med de i bånd ganske lenge, så etterhvert sluppet de på tur. Slipper da når begge er rolige og snuser/ikke er så opptatt av den andre. Men vi er hele tiden på og klar til å bryte inn om det skulle oppstått noen uheldige situasjoner. Inne har vi den ene bundet mens den andre er løs (han ligger bare i sofaen uansett) og den tredje er bak kompostgjerder (valpen i hus - han ligger å sover overalt så klarer ikke passe godt nok på). 

De blir nok aldri bestevenner, men målet er at de kan være i samme leilighet løse uten dårlig stemning! De er fortsatt litt knurrete og teite i bånd, men vi vet jo de er greie sammen løse. Så tror båndet skaper litt spenning.

Endret av Miloficent
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...