Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan får jeg hunder til å like meg? Hvordan blir jeg trygg?


Voffster
 Share

Recommended Posts

Jeg har lyst på hund, og har derfor passet mine venners hunder i det siste, for å få litt mer erfaring. Har null erfaring med hund, og føler meg utrygg på alt fra hvordan man skal gå tur (må jeg stoppe når hunden stopper? Hva gjør jeg når det kommer andre hunder? Når skal båndet være langt?) til disiplin (hvor streng skal man være, og hvordan?) til, ja, egentlig alt et liv med hund kan dreie seg om. Generelt er jeg veldig redd for å gjøre noe feil, for at hunden skal mistrives og for at jeg aldri vil få det helt til. Har tenkt litt på om kanskje jeg overvurderer dem litt. Når vi passer hund føler jeg nesten at jeg må være i rommet med hunden hele tiden så den ikke skal bli ensom, og jeg lister meg rundt så den ikke skal skvette av en høy lyd.

Kjæresten min er hundevant, og har vokst opp på gård med fullt av hunder. Da vi gikk tur med hunden til en kompis nettopp, sa han til meg flere ganger at jeg måtte huske at det var jeg som var sjefen (sikkert fordi han ser at jeg stopper hver gang hunden stopper fordi jeg er redd for å dra i båndet og skade den, og at jeg nærmest lar hunden bestemme tempoet og hvor vi skal gå). For der er det noe. Føler det jo ikke sånn i det hele tatt, føler jo at hunden er sjefen og at jeg må tilpasse meg den. Jeg føler meg bare ikke trygg på noe av det, og ender med å føle meg dum og teit, og så blir jeg skuffet fordi jeg ikke bonder med hunden i det hele tatt. Så det er mitt første spørsmål: Hvordan blir jeg tryggere rundt hunder? Jeg er ikke redd for dem, men jeg er engstelig for å gjøre noe feil, og tør liksom ikke å "trø til" hvis dere skjønner, er nok ikke tydelig nok. Er til og med utrygg på hvordan jeg skal kose med dem. Føler ikke de får noe ut av det når jeg prøver. Kjæresten min blir likt av alle hunder vi møter. De bare digger ham. Og så står jeg på huk ved siden av med hånda ut, og hunden sniffer kanskje litt på den, men så går han tilbake til kjæresten min igjen. Dette gjelder også hvis jeg gir hunden noe snacks, i et desperat forsøk på å bli likt. Det er egentlig ganske kjipt hver gang det skjer. Jeg lurer egentlig litt på om hunden merker at jeg er "svak", og jeg tror kjæresten min fremstår som veldig solid og trygg for hunden. Han snakker høyt og tydelig, ser ut til å bare skjønne alt jeg ikke får til, og hunden kommer hele tiden tilbake til ham.

Hvordan kan jeg få hundene til å like meg like godt? Er egentlig litt redd for å få hund nå, for tenk hvis det blir sånn at den bare vil være med kjæresten min?

Så jeg håper egentlig at noen av dere kan si at det er en øvelsessak, eller kanskje noen av dere har vært litt usikre selv, før dere fikk egen hund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hundene merker nok at du er utrygg.

Anbefaler deg å lese litt om språk og hverdagslydighet hos hund. Hverdagslydighet fra valp til voksen av Aarrestad, Ikke skyt hunden! av Karen Pryor, Om adferd og læringhos hund av Ingri og Vegard Øksnevad (Lundqvist hundeskole), for eksempel.

Ellers kan du jo titte litt på forumet her, særlig under trening og adferd og valpeforumet, hvilke utfordringer folk har med hundene sine og hvilke forslag som kommer til løsninger.

Og ja, du er sjefen, men det er bra at du også tar hensyn til hunden. Det du vil gjøre med en egen hund er å trene den til å gå slakt bånd, og bruke en kommando (som må læres inn) når den står og snuser og du vil gå videre. Det er ikke farlig å stramme båndet til hunden så lenge du ikke rykker i det, eller haler hunden bortover.

Mange hundeskoler tilbyr samtaler og råd før man kjøper seg hund, kanskje noen i nærheten av deg gjør det? Eller du kan dra på en hundeklubb i nærheten og se på trening og snakke med folk der, når/hvis det starter opp igjen.

Jeg synes det er viktig å først og fremst lære å lese hunden og signalene den gir, alt fra når den er ukomfortabel, glad, overgira osv., og deretter hvordan hunder lærer. Da har du et godt utgangspunkt for å oppdra en hund og forstå litt hva den tenker og føler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira, kunnskap er viktig. Men like viktig er erfaring. Eller en øvelsessak, som du sier. Og kombinasjonen av dem er gull.

Du sier du har null erfaring med hunder - klart du blir usikker! Tenker på meg selv da jeg fikk valp for første gang. Selv om jeg var vant med hunder var jeg engstelig og usikker - redd for å «ødelegge» hunden og gikk «på tærne» både i overført og bokstavlig forstand. Det gikk seg til etterhvert som vi ble kjent med hverandre.

Personlig er jeg ikke så glad i den «jeg er sjefen»-tankegangen. Joda, til syvende og sist så er jeg jo det, men hvilken sjef vil man være? Det er ingenting i veien for å la hunden få vikariere litt som sjef innimellom. Hvor fort vi skal gå. Hvor lenge vi skal stå å snuse på en og samme flekken. Hvilken vei vi skal gå. Hunden må få rom til å gjøre sine hundeting - er overbevist om at det gir hunden et rikere liv. Selvsagt avhengig av grunnen til at vi er ute - er vi på en transportetappe eller er vi ute og går tur. Det er et samspill.

Så forsøk å senk skuldrene litt, det går seg til. Det virker som du er omtenksom og har hundens beste som utgangspunkt - og det er det beste utgangspunktet du kan ha. Og en normalt sammenskrudd hund blir ikke ødelagt av at du evt gjør noen feiltrinn. I alle fall innenfor en normal definisjon av hundehold. Altså et hundehold uten vold og aggresjon, med basale behov som mat, drikke, aktitvitet, oppmerksomhet og kos dekket. Lykke til!
 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/24/2020 at 3:35 PM, tillien skrev:

Enig med Simira, kunnskap er viktig. Men like viktig er erfaring. Eller en øvelsessak, som du sier. Og kombinasjonen av dem er gull.

Du sier du har null erfaring med hunder - klart du blir usikker! Tenker på meg selv da jeg fikk valp for første gang. Selv om jeg var vant med hunder var jeg engstelig og usikker - redd for å «ødelegge» hunden og gikk «på tærne» både i overført og bokstavlig forstand. Det gikk seg til etterhvert som vi ble kjent med hverandre.

Personlig er jeg ikke så glad i den «jeg er sjefen»-tankegangen. Joda, til syvende og sist så er jeg jo det, men hvilken sjef vil man være? Det er ingenting i veien for å la hunden få vikariere litt som sjef innimellom. Hvor fort vi skal gå. Hvor lenge vi skal stå å snuse på en og samme flekken. Hvilken vei vi skal gå. Hunden må få rom til å gjøre sine hundeting - er overbevist om at det gir hunden et rikere liv. Selvsagt avhengig av grunnen til at vi er ute - er vi på en transportetappe eller er vi ute og går tur. Det er et samspill.

Så forsøk å senk skuldrene litt, det går seg til. Det virker som du er omtenksom og har hundens beste som utgangspunkt - og det er det beste utgangspunktet du kan ha. Og en normalt sammenskrudd hund blir ikke ødelagt av at du evt gjør noen feiltrinn. I alle fall innenfor en normal definisjon av hundehold. Altså et hundehold uten vold og aggresjon, med basale behov som mat, drikke, aktitvitet, oppmerksomhet og kos dekket. Lykke til!
 

 

Tusen takk for et veldig fint svar! Det er nok som du sier; erfaring vil hjelpe stort. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/24/2020 at 10:29 AM, simira skrev:

Ja, hundene merker nok at du er utrygg.

Anbefaler deg å lese litt om språk og hverdagslydighet hos hund. Hverdagslydighet fra valp til voksen av Aarrestad, Ikke skyt hunden! av Karen Pryor, Om adferd og læringhos hund av Ingri og Vegard Øksnevad (Lundqvist hundeskole), for eksempel.

Ellers kan du jo titte litt på forumet her, særlig under trening og adferd og valpeforumet, hvilke utfordringer folk har med hundene sine og hvilke forslag som kommer til løsninger.

Og ja, du er sjefen, men det er bra at du også tar hensyn til hunden. Det du vil gjøre med en egen hund er å trene den til å gå slakt bånd, og bruke en kommando (som må læres inn) når den står og snuser og du vil gå videre. Det er ikke farlig å stramme båndet til hunden så lenge du ikke rykker i det, eller haler hunden bortover.

Mange hundeskoler tilbyr samtaler og råd før man kjøper seg hund, kanskje noen i nærheten av deg gjør det? Eller du kan dra på en hundeklubb i nærheten og se på trening og snakke med folk der, når/hvis det starter opp igjen.

Jeg synes det er viktig å først og fremst lære å lese hunden og signalene den gir, alt fra når den er ukomfortabel, glad, overgira osv., og deretter hvordan hunder lærer. Da har du et godt utgangspunkt for å oppdra en hund og forstå litt hva den tenker og føler.

Kjempeflott svar. Takk skal du ha. Tar til meg alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror det er helt normalt å være litt usikker før man får sin første hund. Men jeg tror også at det er lurt at du senker skuldrene litt først. ?

 
Jeg tenker at prio en er å finne en type rase som det ikke er så farlig å «prøve og feile» med. En enkel rase som ikke krever så kjempe masse grensesetting og hjernetrim. Men som er enkel, snill og glad. Er du ikke så flink på å være streng og sette grenser så styr langt unna raser som trenger dette. Men når det er sagt så trenger alle hunder litt grenser og struktur. Det er lurt å bestemme seg i forkant hva som er lov og ikke lov i huset feks, og følge disse reglene 100% fra første dag. Hunder setter alltid grenser for hverandre seg imellom for hva som er lov og ikke, så dette er helt naturlig for dem, og du er absolutt ikke slem, heller snill og flink. 
     Når du får din egen valp er det ganske lett å få den til å knytte seg til deg. Alt positivt kommer jo fra deg, mat, lek, kos, osv. Når du leker og trener med valpen på en positiv måte, vil den etter hvert få gode forventninger til at det skjer noe gøy sammen med deg. Meld deg på valpekurs, men gjør gjerne litt research på dem som arrangerer kurset i forkant så du er sikker på at det er et godt og lærerikt kurs. Meld deg inn i en hundeklubb. Bli med på div nybegynner kurs. Alt sånt lærer man masse av. Jeg var på nybegynnerkurs i agility og weightpulling og tok RIK grunnkurs med min første hund. Selv om det ikke nødvendigvis er hundesporter du har tenkt til å drive med så er det som sagt veldig lærerikt og gøy. Og dere gjør noe sammen, du og hunden. 
 

Du bestemmer om hunden får lov til å dra i bånd eller ikke, ikke kjæresten din eller noen andre (men får den lov, så bruk sele ?). Jeg går tur med sele 90% av tiden, og hos oss betyr sele at det er lov til å dra og halsbånd at dem må gå litt penere. Jeg gidder ikke å bruke masse tid på å få hunden til å gå pent i bånd når vi går tur, så trekking i sele er enkel løsning ?  Og hundene tåler at vi gjør en feil innimellom. Det viktigste her er at du kjøper en valp fra trygge foreldre og fra en seriøs oppdretter. Ta kontakt med folk som har lang erfaring med rasen du velger, og få hjelp til å finne en seriøs oppdretter. Får man en hund med dårlig mentalitet blir alt veldig mye vanskeligere. 
 

Og les, les bøker, les her på forumet. Jeg leste alt jeg kom over før jeg fikk min første. Men husk at det er mange måter å gjøre ting på, så ikke tro på alt du leser. Fest deg til det du synes høres fornuftig ut. Det er mange måter å trene hund på, mange forskjellige måter å oppdra dem på, og forskjellige raser krever veldig forskjellige ting. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jma skrev:

Ja, jeg tror det er helt normalt å være litt usikker før man får sin første hund. Men jeg tror også at det er lurt at du senker skuldrene litt først. ?

 
Jeg tenker at prio en er å finne en type rase som det ikke er så farlig å «prøve og feile» med. En enkel rase som ikke krever så kjempe masse grensesetting og hjernetrim. Men som er enkel, snill og glad. Er du ikke så flink på å være streng og sette grenser så styr langt unna raser som trenger dette. Men når det er sagt så trenger alle hunder litt grenser og struktur. Det er lurt å bestemme seg i forkant hva som er lov og ikke lov i huset feks, og følge disse reglene 100% fra første dag. Hunder setter alltid grenser for hverandre seg imellom for hva som er lov og ikke, så dette er helt naturlig for dem, og du er absolutt ikke slem, heller snill og flink. 
     Når du får din egen valp er det ganske lett å få den til å knytte seg til deg. Alt positivt kommer jo fra deg, mat, lek, kos, osv. Når du leker og trener med valpen på en positiv måte, vil den etter hvert få gode forventninger til at det skjer noe gøy sammen med deg. Meld deg på valpekurs, men gjør gjerne litt research på dem som arrangerer kurset i forkant så du er sikker på at det er et godt og lærerikt kurs. Meld deg inn i en hundeklubb. Bli med på div nybegynner kurs. Alt sånt lærer man masse av. Jeg var på nybegynnerkurs i agility og weightpulling og tok RIK grunnkurs med min første hund. Selv om det ikke nødvendigvis er hundesporter du har tenkt til å drive med så er det som sagt veldig lærerikt og gøy. Og dere gjør noe sammen, du og hunden. 
 

Du bestemmer om hunden får lov til å dra i bånd eller ikke, ikke kjæresten din eller noen andre (men får den lov, så bruk sele ?). Jeg går tur med sele 90% av tiden, og hos oss betyr sele at det er lov til å dra og halsbånd at dem må gå litt penere. Jeg gidder ikke å bruke masse tid på å få hunden til å gå pent i bånd når vi går tur, så trekking i sele er enkel løsning ?  Og hundene tåler at vi gjør en feil innimellom. Det viktigste her er at du kjøper en valp fra trygge foreldre og fra en seriøs oppdretter. Ta kontakt med folk som har lang erfaring med rasen du velger, og få hjelp til å finne en seriøs oppdretter. Får man en hund med dårlig mentalitet blir alt veldig mye vanskeligere. 
 

Og les, les bøker, les her på forumet. Jeg leste alt jeg kom over før jeg fikk min første. Men husk at det er mange måter å gjøre ting på, så ikke tro på alt du leser. Fest deg til det du synes høres fornuftig ut. Det er mange måter å trene hund på, mange forskjellige måter å oppdra dem på, og forskjellige raser krever veldig forskjellige ting. 

 

 

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Voffster skrev:

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

Har ikke så mye erfaring med de selv, men de kan vel ha ganske høyt energi nivå. Spør på rasevelger delen av forumet ?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Voffster skrev:

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

Hvis det du er ute etter er "en type rase som det ikke er så farlig å «prøve og feile» med. En enkel rase som ikke krever så kjempe masse grensesetting og hjernetrim. Men som er enkel, snill og glad." så tenker jeg jo at det passer veldig godt på en golden, kanskje helst en tispe? Da betyr ikke det at den ikke trenger grenser og hjernetrim og aktivitet, og de er jo som det blir nevnt aktive og sosiale, kanskje litt bompete og klumsete hunder. Og store og sterke. Men de er som regel godhjerta, omgjengelige, og du ødelegger ikke hunden om du gjør en (eller ti) feil. De er robuste, og tåler litt, men er fortsatt hunder som skal få (og har evnen til å ) bruke hodet og kropp.

Men ha i bakhodet størrelse, røyting og en egen evne til å bli våt og skitten (man bør ha litt humor)… (og noen helseissues, greit å sette seg inn i)

Endret av *Marianne*
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...