Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan får jeg hunder til å like meg? Hvordan blir jeg trygg?


Voffster
 Share

Recommended Posts

Jeg har lyst på hund, og har derfor passet mine venners hunder i det siste, for å få litt mer erfaring. Har null erfaring med hund, og føler meg utrygg på alt fra hvordan man skal gå tur (må jeg stoppe når hunden stopper? Hva gjør jeg når det kommer andre hunder? Når skal båndet være langt?) til disiplin (hvor streng skal man være, og hvordan?) til, ja, egentlig alt et liv med hund kan dreie seg om. Generelt er jeg veldig redd for å gjøre noe feil, for at hunden skal mistrives og for at jeg aldri vil få det helt til. Har tenkt litt på om kanskje jeg overvurderer dem litt. Når vi passer hund føler jeg nesten at jeg må være i rommet med hunden hele tiden så den ikke skal bli ensom, og jeg lister meg rundt så den ikke skal skvette av en høy lyd.

Kjæresten min er hundevant, og har vokst opp på gård med fullt av hunder. Da vi gikk tur med hunden til en kompis nettopp, sa han til meg flere ganger at jeg måtte huske at det var jeg som var sjefen (sikkert fordi han ser at jeg stopper hver gang hunden stopper fordi jeg er redd for å dra i båndet og skade den, og at jeg nærmest lar hunden bestemme tempoet og hvor vi skal gå). For der er det noe. Føler det jo ikke sånn i det hele tatt, føler jo at hunden er sjefen og at jeg må tilpasse meg den. Jeg føler meg bare ikke trygg på noe av det, og ender med å føle meg dum og teit, og så blir jeg skuffet fordi jeg ikke bonder med hunden i det hele tatt. Så det er mitt første spørsmål: Hvordan blir jeg tryggere rundt hunder? Jeg er ikke redd for dem, men jeg er engstelig for å gjøre noe feil, og tør liksom ikke å "trø til" hvis dere skjønner, er nok ikke tydelig nok. Er til og med utrygg på hvordan jeg skal kose med dem. Føler ikke de får noe ut av det når jeg prøver. Kjæresten min blir likt av alle hunder vi møter. De bare digger ham. Og så står jeg på huk ved siden av med hånda ut, og hunden sniffer kanskje litt på den, men så går han tilbake til kjæresten min igjen. Dette gjelder også hvis jeg gir hunden noe snacks, i et desperat forsøk på å bli likt. Det er egentlig ganske kjipt hver gang det skjer. Jeg lurer egentlig litt på om hunden merker at jeg er "svak", og jeg tror kjæresten min fremstår som veldig solid og trygg for hunden. Han snakker høyt og tydelig, ser ut til å bare skjønne alt jeg ikke får til, og hunden kommer hele tiden tilbake til ham.

Hvordan kan jeg få hundene til å like meg like godt? Er egentlig litt redd for å få hund nå, for tenk hvis det blir sånn at den bare vil være med kjæresten min?

Så jeg håper egentlig at noen av dere kan si at det er en øvelsessak, eller kanskje noen av dere har vært litt usikre selv, før dere fikk egen hund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hundene merker nok at du er utrygg.

Anbefaler deg å lese litt om språk og hverdagslydighet hos hund. Hverdagslydighet fra valp til voksen av Aarrestad, Ikke skyt hunden! av Karen Pryor, Om adferd og læringhos hund av Ingri og Vegard Øksnevad (Lundqvist hundeskole), for eksempel.

Ellers kan du jo titte litt på forumet her, særlig under trening og adferd og valpeforumet, hvilke utfordringer folk har med hundene sine og hvilke forslag som kommer til løsninger.

Og ja, du er sjefen, men det er bra at du også tar hensyn til hunden. Det du vil gjøre med en egen hund er å trene den til å gå slakt bånd, og bruke en kommando (som må læres inn) når den står og snuser og du vil gå videre. Det er ikke farlig å stramme båndet til hunden så lenge du ikke rykker i det, eller haler hunden bortover.

Mange hundeskoler tilbyr samtaler og råd før man kjøper seg hund, kanskje noen i nærheten av deg gjør det? Eller du kan dra på en hundeklubb i nærheten og se på trening og snakke med folk der, når/hvis det starter opp igjen.

Jeg synes det er viktig å først og fremst lære å lese hunden og signalene den gir, alt fra når den er ukomfortabel, glad, overgira osv., og deretter hvordan hunder lærer. Da har du et godt utgangspunkt for å oppdra en hund og forstå litt hva den tenker og føler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira, kunnskap er viktig. Men like viktig er erfaring. Eller en øvelsessak, som du sier. Og kombinasjonen av dem er gull.

Du sier du har null erfaring med hunder - klart du blir usikker! Tenker på meg selv da jeg fikk valp for første gang. Selv om jeg var vant med hunder var jeg engstelig og usikker - redd for å «ødelegge» hunden og gikk «på tærne» både i overført og bokstavlig forstand. Det gikk seg til etterhvert som vi ble kjent med hverandre.

Personlig er jeg ikke så glad i den «jeg er sjefen»-tankegangen. Joda, til syvende og sist så er jeg jo det, men hvilken sjef vil man være? Det er ingenting i veien for å la hunden få vikariere litt som sjef innimellom. Hvor fort vi skal gå. Hvor lenge vi skal stå å snuse på en og samme flekken. Hvilken vei vi skal gå. Hunden må få rom til å gjøre sine hundeting - er overbevist om at det gir hunden et rikere liv. Selvsagt avhengig av grunnen til at vi er ute - er vi på en transportetappe eller er vi ute og går tur. Det er et samspill.

Så forsøk å senk skuldrene litt, det går seg til. Det virker som du er omtenksom og har hundens beste som utgangspunkt - og det er det beste utgangspunktet du kan ha. Og en normalt sammenskrudd hund blir ikke ødelagt av at du evt gjør noen feiltrinn. I alle fall innenfor en normal definisjon av hundehold. Altså et hundehold uten vold og aggresjon, med basale behov som mat, drikke, aktitvitet, oppmerksomhet og kos dekket. Lykke til!
 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/24/2020 at 3:35 PM, tillien skrev:

Enig med Simira, kunnskap er viktig. Men like viktig er erfaring. Eller en øvelsessak, som du sier. Og kombinasjonen av dem er gull.

Du sier du har null erfaring med hunder - klart du blir usikker! Tenker på meg selv da jeg fikk valp for første gang. Selv om jeg var vant med hunder var jeg engstelig og usikker - redd for å «ødelegge» hunden og gikk «på tærne» både i overført og bokstavlig forstand. Det gikk seg til etterhvert som vi ble kjent med hverandre.

Personlig er jeg ikke så glad i den «jeg er sjefen»-tankegangen. Joda, til syvende og sist så er jeg jo det, men hvilken sjef vil man være? Det er ingenting i veien for å la hunden få vikariere litt som sjef innimellom. Hvor fort vi skal gå. Hvor lenge vi skal stå å snuse på en og samme flekken. Hvilken vei vi skal gå. Hunden må få rom til å gjøre sine hundeting - er overbevist om at det gir hunden et rikere liv. Selvsagt avhengig av grunnen til at vi er ute - er vi på en transportetappe eller er vi ute og går tur. Det er et samspill.

Så forsøk å senk skuldrene litt, det går seg til. Det virker som du er omtenksom og har hundens beste som utgangspunkt - og det er det beste utgangspunktet du kan ha. Og en normalt sammenskrudd hund blir ikke ødelagt av at du evt gjør noen feiltrinn. I alle fall innenfor en normal definisjon av hundehold. Altså et hundehold uten vold og aggresjon, med basale behov som mat, drikke, aktitvitet, oppmerksomhet og kos dekket. Lykke til!
 

 

Tusen takk for et veldig fint svar! Det er nok som du sier; erfaring vil hjelpe stort. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/24/2020 at 10:29 AM, simira skrev:

Ja, hundene merker nok at du er utrygg.

Anbefaler deg å lese litt om språk og hverdagslydighet hos hund. Hverdagslydighet fra valp til voksen av Aarrestad, Ikke skyt hunden! av Karen Pryor, Om adferd og læringhos hund av Ingri og Vegard Øksnevad (Lundqvist hundeskole), for eksempel.

Ellers kan du jo titte litt på forumet her, særlig under trening og adferd og valpeforumet, hvilke utfordringer folk har med hundene sine og hvilke forslag som kommer til løsninger.

Og ja, du er sjefen, men det er bra at du også tar hensyn til hunden. Det du vil gjøre med en egen hund er å trene den til å gå slakt bånd, og bruke en kommando (som må læres inn) når den står og snuser og du vil gå videre. Det er ikke farlig å stramme båndet til hunden så lenge du ikke rykker i det, eller haler hunden bortover.

Mange hundeskoler tilbyr samtaler og råd før man kjøper seg hund, kanskje noen i nærheten av deg gjør det? Eller du kan dra på en hundeklubb i nærheten og se på trening og snakke med folk der, når/hvis det starter opp igjen.

Jeg synes det er viktig å først og fremst lære å lese hunden og signalene den gir, alt fra når den er ukomfortabel, glad, overgira osv., og deretter hvordan hunder lærer. Da har du et godt utgangspunkt for å oppdra en hund og forstå litt hva den tenker og føler.

Kjempeflott svar. Takk skal du ha. Tar til meg alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror det er helt normalt å være litt usikker før man får sin første hund. Men jeg tror også at det er lurt at du senker skuldrene litt først. ?

 
Jeg tenker at prio en er å finne en type rase som det ikke er så farlig å «prøve og feile» med. En enkel rase som ikke krever så kjempe masse grensesetting og hjernetrim. Men som er enkel, snill og glad. Er du ikke så flink på å være streng og sette grenser så styr langt unna raser som trenger dette. Men når det er sagt så trenger alle hunder litt grenser og struktur. Det er lurt å bestemme seg i forkant hva som er lov og ikke lov i huset feks, og følge disse reglene 100% fra første dag. Hunder setter alltid grenser for hverandre seg imellom for hva som er lov og ikke, så dette er helt naturlig for dem, og du er absolutt ikke slem, heller snill og flink. 
     Når du får din egen valp er det ganske lett å få den til å knytte seg til deg. Alt positivt kommer jo fra deg, mat, lek, kos, osv. Når du leker og trener med valpen på en positiv måte, vil den etter hvert få gode forventninger til at det skjer noe gøy sammen med deg. Meld deg på valpekurs, men gjør gjerne litt research på dem som arrangerer kurset i forkant så du er sikker på at det er et godt og lærerikt kurs. Meld deg inn i en hundeklubb. Bli med på div nybegynner kurs. Alt sånt lærer man masse av. Jeg var på nybegynnerkurs i agility og weightpulling og tok RIK grunnkurs med min første hund. Selv om det ikke nødvendigvis er hundesporter du har tenkt til å drive med så er det som sagt veldig lærerikt og gøy. Og dere gjør noe sammen, du og hunden. 
 

Du bestemmer om hunden får lov til å dra i bånd eller ikke, ikke kjæresten din eller noen andre (men får den lov, så bruk sele ?). Jeg går tur med sele 90% av tiden, og hos oss betyr sele at det er lov til å dra og halsbånd at dem må gå litt penere. Jeg gidder ikke å bruke masse tid på å få hunden til å gå pent i bånd når vi går tur, så trekking i sele er enkel løsning ?  Og hundene tåler at vi gjør en feil innimellom. Det viktigste her er at du kjøper en valp fra trygge foreldre og fra en seriøs oppdretter. Ta kontakt med folk som har lang erfaring med rasen du velger, og få hjelp til å finne en seriøs oppdretter. Får man en hund med dårlig mentalitet blir alt veldig mye vanskeligere. 
 

Og les, les bøker, les her på forumet. Jeg leste alt jeg kom over før jeg fikk min første. Men husk at det er mange måter å gjøre ting på, så ikke tro på alt du leser. Fest deg til det du synes høres fornuftig ut. Det er mange måter å trene hund på, mange forskjellige måter å oppdra dem på, og forskjellige raser krever veldig forskjellige ting. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jma skrev:

Ja, jeg tror det er helt normalt å være litt usikker før man får sin første hund. Men jeg tror også at det er lurt at du senker skuldrene litt først. ?

 
Jeg tenker at prio en er å finne en type rase som det ikke er så farlig å «prøve og feile» med. En enkel rase som ikke krever så kjempe masse grensesetting og hjernetrim. Men som er enkel, snill og glad. Er du ikke så flink på å være streng og sette grenser så styr langt unna raser som trenger dette. Men når det er sagt så trenger alle hunder litt grenser og struktur. Det er lurt å bestemme seg i forkant hva som er lov og ikke lov i huset feks, og følge disse reglene 100% fra første dag. Hunder setter alltid grenser for hverandre seg imellom for hva som er lov og ikke, så dette er helt naturlig for dem, og du er absolutt ikke slem, heller snill og flink. 
     Når du får din egen valp er det ganske lett å få den til å knytte seg til deg. Alt positivt kommer jo fra deg, mat, lek, kos, osv. Når du leker og trener med valpen på en positiv måte, vil den etter hvert få gode forventninger til at det skjer noe gøy sammen med deg. Meld deg på valpekurs, men gjør gjerne litt research på dem som arrangerer kurset i forkant så du er sikker på at det er et godt og lærerikt kurs. Meld deg inn i en hundeklubb. Bli med på div nybegynner kurs. Alt sånt lærer man masse av. Jeg var på nybegynnerkurs i agility og weightpulling og tok RIK grunnkurs med min første hund. Selv om det ikke nødvendigvis er hundesporter du har tenkt til å drive med så er det som sagt veldig lærerikt og gøy. Og dere gjør noe sammen, du og hunden. 
 

Du bestemmer om hunden får lov til å dra i bånd eller ikke, ikke kjæresten din eller noen andre (men får den lov, så bruk sele ?). Jeg går tur med sele 90% av tiden, og hos oss betyr sele at det er lov til å dra og halsbånd at dem må gå litt penere. Jeg gidder ikke å bruke masse tid på å få hunden til å gå pent i bånd når vi går tur, så trekking i sele er enkel løsning ?  Og hundene tåler at vi gjør en feil innimellom. Det viktigste her er at du kjøper en valp fra trygge foreldre og fra en seriøs oppdretter. Ta kontakt med folk som har lang erfaring med rasen du velger, og få hjelp til å finne en seriøs oppdretter. Får man en hund med dårlig mentalitet blir alt veldig mye vanskeligere. 
 

Og les, les bøker, les her på forumet. Jeg leste alt jeg kom over før jeg fikk min første. Men husk at det er mange måter å gjøre ting på, så ikke tro på alt du leser. Fest deg til det du synes høres fornuftig ut. Det er mange måter å trene hund på, mange forskjellige måter å oppdra dem på, og forskjellige raser krever veldig forskjellige ting. 

 

 

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Voffster skrev:

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

Har ikke så mye erfaring med de selv, men de kan vel ha ganske høyt energi nivå. Spør på rasevelger delen av forumet ?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Voffster skrev:

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

Hvis det du er ute etter er "en type rase som det ikke er så farlig å «prøve og feile» med. En enkel rase som ikke krever så kjempe masse grensesetting og hjernetrim. Men som er enkel, snill og glad." så tenker jeg jo at det passer veldig godt på en golden, kanskje helst en tispe? Da betyr ikke det at den ikke trenger grenser og hjernetrim og aktivitet, og de er jo som det blir nevnt aktive og sosiale, kanskje litt bompete og klumsete hunder. Og store og sterke. Men de er som regel godhjerta, omgjengelige, og du ødelegger ikke hunden om du gjør en (eller ti) feil. De er robuste, og tåler litt, men er fortsatt hunder som skal få (og har evnen til å ) bruke hodet og kropp.

Men ha i bakhodet størrelse, røyting og en egen evne til å bli våt og skitten (man bør ha litt humor)… (og noen helseissues, greit å sette seg inn i)

Endret av *Marianne*
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...