Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tja, hva skal man si? I et øyeblikk av uoppmerksomhet parra den tre år gamle tispa seg med hannhunden i hus på 9 mnd i dag... (alaska husky begge to) 

Har ikke kunnskap om dette.. Sikkert vanskelig å si, men hvor stor sjans er det for at det blir valper etter en parring? Jeg snudde ryggen til, det er snakk om sekunder, men det var visst nok gitt. Hørte et forferdelig høyt og uendelig hyl fra tispa, sikker på at hele nabolaget nå tror vi holder på med dyremishandling her ? huff. Jeg løp bort til de, da hang allerede sammen. Hang vel i 10-15 minutter..

 

 

Skrevet

Hunder altså ? Her må man passe på som en smed, ja vist man ikke planlegger at de faktisk skal parre, for da skjer det liksom ingenting... ?

Jeg vil nok tro at gutten på 9 mnd er kjønnsmoden nok til at det kan bli valper. Hva syns du om at hun får disse valpene, hvis det er noen? Er det greit, eller en katastrofe?

Det er jo mulig å få hjelp av en veterinær å avbryte et svangerskap veldig tidlig hvis det er ønskelig.
Vi måtte gi en hoppe en sprøyte for å unngå at hun ble drektig etter en ung hingst greide å besøke henne. Dette kan også gjøres i hundeverden ?

Skrevet
Akkurat nå, Rufs skrev:

Hunder altså ? Her må man passe på som en smed, ja vist man ikke planlegger at de faktisk skal parre, for da skjer det liksom ingenting... ?

Jeg vil nok tro at gutten på 9 mnd er kjønnsmoden nok til at det kan bli valper. Hva syns du om at hun får disse valpene, hvis det er noen? Er det greit, eller en katastrofe?

Det er jo mulig å få hjelp av en veterinær å avbryte et svangerskap veldig tidlig hvis det er ønskelig.
Vi måtte gi en hoppe en sprøyte for å unngå at hun ble drektig etter en ung hingst greide å besøke henne. Dette kan også gjøres i hundeverden ?

Nei altså, en fryktelig ønskelig situasjon er det jo ikke for å si det slik, men hadde jo vært litt spennende også når uhellet først har vært ute... Nå mot sommer og ferie betyr jo det en sommer hvor vi blir fanga hjemme, men det er vel det man får for å være dumdristig.. ?

Blir jo spennende da de neste ukene å se etter tegn på om hun er blitt drektig eller ikke.

 

Skrevet

Veldig kjedelig.. skjønner at det er spennende og koselig med valper også, men husk på at det er utrolig mange ah på markedet, og på langt nær så mange gode trekkhundhjem. Jeg ville ha tatt en tur til veterinæren, med mindre man har en plan om å beholde noen selv. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Heidihj skrev:

Veldig kjedelig.. skjønner at det er spennende og koselig med valper også, men husk på at det er utrolig mange ah på markedet, og på langt nær så mange gode trekkhundhjem. Jeg ville ha tatt en tur til veterinæren, med mindre man har en plan om å beholde noen selv. 

Tanken har alledere streifa meg, det er utrolig mange av de ute på markedet, og jeg syns det er kjempetrist at så mange unghunder blir lagt ut til omplassering når de blir et år eller to, i de fleste tilfeller er det nok lite tilfeldig at mange plutselig blir "allergiske" når hunden blir i denne alderen ? Får se hva vi gjør. 

Om det blir valper, ville eventuelle kjøpere blitt vurdert nøye, og det ville stått svart på hvitt i kontrakta at vi har førsteretten på hunden om noe sånt skulle oppstå, og vi ville gjort det veldig klart at det ikke er noe sofahunder de er på tur til å anskaffe seg. Tar ikke sikte i å ha igjen noen hund selv, men om vi ikke finner passende hjem må vi jo beholde selv.

Skrevet

Jeg ville tatt med tispa til veterinær for å avsluttet det. Det kryr av AH, og du kan risikere å få et stort kull og bli sittende igjen med flere i lang tid før gode hjem viser interesse.

  • Like 5
Skrevet

Aakkurat nå er det 40 annonser på finn om Alaska Husky, mange av de er kull annonser med 5+. Og det kommer flere hver dag. Verden har ingenting med flere AH nå. Anbefaler et besøk til veterinær og hvis du ønsker deg valper så velg heller en rase som er lettere å selge ❤ 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...