Gå til innhold
Hundesonen.no

Får hunden knurre?


PixinaCollie
 Share

Recommended Posts

Hvis du med «får» mener at jeg ikke korrigerer eller straffer så ja, absolutt. Knurring er et signal på en stige av signaler med økende «alvor». Et ufarlig, men klart signal. Jeg vil ikke risikere å fjerne et trinn på stigen - det neste den tyr til kan være enda mindre hyggelig. Knurrer hunden på barn, feks, så må jeg gjøre noe med grunnen til at den knurrer (enten lære den at barn er ok, eller unngå barn) ikke fjerne hundens språk. Har jeg lest/lært i alle fall - og det høres logisk ut i mitt hode.

  • Like 7
  • Thanks 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, tillien skrev:

Hvis du med «får» mener at jeg ikke korrigerer eller straffer så ja, absolutt. Knurring er et signal på en stige av signaler med økende «alvor». Et ufarlig, men klart signal. Jeg vil ikke risikere å fjerne et trinn på stigen - det neste den tyr til kan være enda mindre hyggelig. Knurrer hunden på barn, feks, så må jeg gjøre noe med grunnen til at den knurrer (enten lære den at barn er ok, eller unngå barn) ikke fjerne hundens språk. Har jeg lest/lært i alle fall - og det høres logisk ut i mitt hode.

Enig, de gangene det har skjedd at det har kommet et knurr har jeg heller hjulpet til (hvis behov) for å få den avstanden som behøves. Det betyr ikke at jeg roser for et knurr heller, men jeg mener det ikke bør korrigeres. Med Maja er det svært sjelden det skjer, selv om jeg anser henne som en som prater mye, og gir lyd tidlig hvis det er noe, men hun kan av og til komme til meg å "be om hjelp" hvis hun syns situasjoner med barna eller andre hunder blir for stressende. Det er gjerne hennes første signal.. Forrige hunden jeg hadde var en hund som hadde veldig kort tid fra knurr (eller andre signaler) til det smalt, så der var jeg helt avhengig av å ikke "straffe" for det ene signalet som det var lett å få med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så dette spørsmålet på FB, og må si jeg reagerte veldig på hvordan mange svarer. Helt tydelig at de vet lite (ingenting?) om hundens sitt språk. Litt sånn at "jeg bestemmer at hunden min ikke skal få knurre. Jeg bestemmer over hunden min, også hva den skal føle". Var det noen i det hele tatt som skrev at det kom an på om hvorfor hunden knurrer ?

Da jeg fikk min første hund så hadde hun en lang periode (opp mot ett år?) hvor hun knurret ofte. Helst på menn som kom mot henne. Jeg leste over alt for å finne ut hvorfor hun knurret. Og i det jeg leste fikk vel bare inntrykk av at når hunden knurrer så er den aggressiv. Rett før den kom til å bite ? Men det kunne jeg tydelig se på min hund at hun ikke var. Hun virket redd og usikker på disse mennene. (dette var i "spøkelsestiden" hennes). Hun knurret også under lek med meg, som når vi dro i samme leke. Men hun knurret aldri under lek med andre hunder.

Jeg korrigerte aldri dette, og etter hvert ble det mindre og mindre knurring fordi hun ble mer og mer trygg. Hun knurrer ikke nå, hun er ikke redd for noe lenger. 

Jeg ser dette gjelder også de andre hundene mine. At de knurrer når de er usikker. Men de kan også knurrer under lek med andre hunder.

Den yngste hunen kan riktignok knurre på en hund som er 200 meter vekke, og da ber jeg han slutte og heller fokusere på noe annet. Ingen grunn til å stirre på andre hunder som ikke engang vet at du er der ? Men da er det den feile fokusen jeg korrigerer mer enn lyden.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel bare å signere her. Selvfølgelig får hunden "lov" til å knurre, men jeg prøver jo å se hvorfor og hva jeg kan gjøre med situasjonen. Fordi hunden signaliserer at noe ikke er greit, ikke fordi jeg ikke vil den skal knurre... Ikke alt kan fikses heller, men da får de faktisk lov til å kommunisere det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir glad når jeg leser svarene deres ?

 

Jeg leste meg gul og blå på kommentarene nedover, hvor folk gjerne kastet hunden på rygg, eller slo hardt ned på det å knurre. Noen lot hundene knurre til andre hunder, men aldri mennesker. 

Jeg blir helt svett jeg. ?

 

Her får selfølgelig hundene knurre, og om det er ubegrunnet (ved første øyekast) undersøker vi jo hvorfor hunden knurret i den gitte situasjonen osv. Det er jo som dere sier - språket til hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...