Jump to content
Hundesonen.no

Løpetid, livmorbetennelse, forvirra (og litt skremt)


Recommended Posts

Sansa er fremdeles relativt ung (nærmer seg 4) og er helt mot slutten av løpetida (3 uker i dag). Livmorbetennelse er vanligst hos eldre tisper og den kommer normalt en tid etter løpetid. Jeg tok kontakt med veterinær torsdag grunnet at jeg synes det som kom ut i tispetrusa var litt suspekt (luktet litt og seigere enn det jeg syntes å huske var tilfellet sist). Fikk time i går, fredag.

Hunden virker frisk og rask. Spiser godt, drikker normalt, herjer og leker som hun bruker. Litt «latere» innendørs enn hun bruker (kan finne på å ikke følge meg rundt i huset), men ikke påfallende med tanke på at hun har løpetid.

Palpasjon gav ingen svar/smerter. Utstryk viste ganske mye bakterier. Da ble det ultralyd. Der var veterinær veldig usikker, det kunne være noe med livmora, kanskje, muligens. Siden det gikk mot helg forsto jeg det slik at hun mente operasjon var sikrest.

Jeg ble litt paff over at veterinær mente man skulle gjøre et så stort inngrep basert på en svært usikker ultralyd og at «det var snart helg». Men spurte og gravde litt og da ble det målt temperatur og tatt flere blodprøver. Normal temperatur, helt fine blodprøver (fikk ikke med meg hvilke det var bortsett fra CRP). Ble da bedt om å kontakt på mandag hvis det utviklet seg negativt, evt vetvakt i helga.

Har fulgt temperatur gjennom helgen og den er helt fin. Hunden er i fin form. Det ser ut til at hun har sluttet helt å blø, som forventet med tanke på løpetidens lengde. Og jeg sitter med vekselvis to ekle følelser: 1. At hunden er en tikkende bombe som plutselig vil få kraftige symptomer og 2. At om jeg ikke hadde presset litt på så hadde de røsket ut livmora på mildt sakt svakt grunnlag (slik jeg forsto det), kanskje på en «frisk» hund.

Er det noen andre som har opplevd noe slikt? Bakterier under/mot slutten av løpetid ... og var det så evt livmorbetennelse/utviklet det seg til en eller bare en vaginitt eller noe slikt? Andre tanker?

Link to post
Share on other sites

Ikke direkte svar på noe av det du spør om, men kan dele mine erfaringer med vaginitt og livmorbetennelse.

Yngste her hadde vaginitt før første løpetid, ingen tegn på livmorbetennelse annet enn at det kom litt sekret fra åpningen. Har ikke sett tegn til det i forbindelse med løpetid eller etter.

Min forrige tispe fikk konstatert åpen livmorbetennelse i en alder av 3-4 år, litt etter løpetid.  Kom puss fra skjeden og hun hadde dårlig allmenntilstand. Fikk valget mellom å kastrere med en gang eller forsøke med antibiotika og medisin som skulle støte ut svineriet. Ved sistnevnte alternativ var det stor risiko for at hun ville få betennelse igjen ved en annen løpetid. Jeg valgte likevel sistnevnte og hunden ble helt normal igjen etter kuren. På kontroll ble det derimot konstatert ved ultralyd at hun nå hadde lukket livmorbetennelse, det er enda mer alvorlig og betegnelsen "tikkende bombe" er veldig passende. Skummelt hvor tilsynelatende frisk hun var på alle måter og hvor ille dette kunne gått. Hun ble kastrert ved første anledning. I ettertid har jeg fått vite at det er en sjanse for at åpen livmorbetennelse går over til lukket.

Med den opplevelsen jeg hadde, ville jeg i ditt tilfelle bestilt en time for å forsikre meg om at det ikke er noe i livmoren som ligger og utvikler seg. Ved lukket livmorbetennelse kan hunden tydeligvis virke helt ok til det plutselig blir akutt.

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites
Just now, Tyttebæra said:

Ikke direkte svar på noe av det du spør om, men kan dele mine erfaringer med vaginitt og livmorbetennelse.

Yngste her hadde vaginitt før første løpetid, ingen tegn på livmorbetennelse annet enn at det kom litt sekret fra åpningen. Har ikke sett tegn til det i forbindelse med løpetid eller etter.

Min forrige tispe fikk konstatert åpen livmorbetennelse i en alder av 3-4 år, litt etter løpetid.  Kom puss fra skjeden og hun hadde dårlig allmenntilstand. Fikk valget mellom å kastrere med en gang eller forsøke med antibiotika og medisin som skulle støte ut svineriet. Ved sistnevnte alternativ var det stor risiko for at hun ville få betennelse igjen ved en annen løpetid. Jeg valgte likevel sistnevnte og hunden ble helt normal igjen etter kuren. På kontroll ble det derimot konstatert ved ultralyd at hun nå hadde lukket livmorbetennelse, det er enda mer alvorlig og betegnelsen "tikkende bombe" er veldig passende. Skummelt hvor tilsynelatende frisk hun var på alle måter og hvor ille dette kunne gått. Hun ble kastrert ved første anledning. I ettertid har jeg fått vite at det er en sjanse for at åpen livmorbetennelse går over til lukket.

Med den opplevelsen jeg hadde, ville jeg i ditt tilfelle bestilt en time for å forsikre meg om at det ikke er noe i livmoren som ligger og utvikler seg. Ved lukket livmorbetennelse kan hunden tydeligvis virke helt ok til det plutselig blir akutt.

Joda, det var svar på i alle fall noe av det jeg spurte om, sikkert bare jeg som har formulert meg diffust :)

Ja, det er jo lukket livmorbetennelse man er spesielt redd for. Det jeg synes var så rart her var at det gikk fra full alarm med ønske om umiddelbar operasjon til ingen behandling og «ta kontakt om det er noe»... Synes feks det hadde vært veldig fornuftig med en kontroll over helgen, evt med røntgen dersom det er bedre enn UL, eller få en annen veterinær til å se på UL også. Men jeg blir å ta kontakt for en kontroll, må bare vurdere om jeg skal gjøre det et annet sted (og evt hvordan det påvirker forsikringen, kom jeg til å tenke på)

Link to post
Share on other sites
13 hours ago, tillien said:

Joda, det var svar på i alle fall noe av det jeg spurte om, sikkert bare jeg som har formulert meg diffust :)

Ja, det er jo lukket livmorbetennelse man er spesielt redd for. Det jeg synes var så rart her var at det gikk fra full alarm med ønske om umiddelbar operasjon til ingen behandling og «ta kontakt om det er noe»... Synes feks det hadde vært veldig fornuftig med en kontroll over helgen, evt med røntgen dersom det er bedre enn UL, eller få en annen veterinær til å se på UL også. Men jeg blir å ta kontakt for en kontroll, må bare vurdere om jeg skal gjøre det et annet sted (og evt hvordan det påvirker forsikringen, kom jeg til å tenke på)

Så bra. :)

Jeg fikk inntrykk av at veterinærene "mine" (tror det var to innom) helst ville kastrere åpen livmorbetennelse, virker som dette er noe mange veterinærer tar veldig alvorlig og at de mener kastrering er sikreste løsning.

Er enig i at det er merkelig at du ikke ble anbefalt kontroll når de ikke kunne konkludere om det er betennelse eller ikke. :huh: Tror du gjør lurt i å dra et annet sted når du ikke er fornøyd med de du har brukt nå.

Link to post
Share on other sites
10 hours ago, Tyttebæra said:

Så bra. :)

Jeg fikk inntrykk av at veterinærene "mine" (tror det var to innom) helst ville kastrere åpen livmorbetennelse, virker som dette er noe mange veterinærer tar veldig alvorlig og at de mener kastrering er sikreste løsning.

Er enig i at det er merkelig at du ikke ble anbefalt kontroll når de ikke kunne konkludere om det er betennelse eller ikke. :huh: Tror du gjør lurt i å dra et annet sted når du ikke er fornøyd med de du har brukt nå.

Har ingen problemer med å kastrere dersom det er den beste løsningen. Vil bare det beste for hunden. Og ja, det ser ut som om det er relativt unisont at kastrasjon er den beste løsningen nærmest uansett åpen/lukket, fordi det bare vil bli verre ved neste løpetid og fordi medikamentell behandling ikke er uten risiko. Jeg sitter imidlertid med en «følelse» (fra det jeg har lest så langt, men det kan) at en mildere åpen variant, tidlig i forløpet, er relativt uproblematisk å behandle medikamentelt. Da savner jeg en diskusjon rundt hvorfor man ikke skal gjøre det og se hva som skjer neste gang. For kastrasjon er hverken et ufarlig inngrep i seg selv eller uten bivirkninger på sikt.

Jeg kommer ikke til å gå i mot veterinærens anbefaling uansett hva det blir til, men jeg sliter veldig når de ikke kan forklare sine valg på en overbevisende måte. I dette tilfellet sliter jeg aller mest med hvordan man i det hele tatt kan vurdere kastrasjon på en «nja, kanskje, muligens er det noe rart her»-UL. Det kan selvsagt skyldes manglende alternative diagnostiske metoder, men da må jo det kommuniseres. Og det er jo flere differensialdiagnoser til livmorbetennelse som i alle fall burde nevnes/undersøkes når det kommer et åpenbart atypisk tilfelle (for ung tispe, for tidlig i løpetidforløpet). Kan godt hende veterinæren har tenkt på alt dette og har gode forklaringer på alt, men det må jo sies. Hvis ikke blir jeg bare veldig skeptisk til veterinærens vurderingsevne, motiver og potensielt kunnskap. Ble nok tatt såpass på senga at jeg mistet litt munn og mæle, men er bedre forberedt nå. Så vi får se i morgen. 

Link to post
Share on other sites

Har hatt to tisper med livmorsbetennelse hjemme. Første ble kastrert uten at man tenkte noe mer på alternativer da det virket best for henne da hun i tillegg slet mye med innbildt. Andre hadde vaginitt etter første løpetid og etter andre løpetid startet det likt. Dro til veterinær som så "noe" på UL og som gjorde en innvendig undersøkelse av noe slag som bekreftet puss i livmoren. Siden hun var ung, og det ble oppdaget før hun ble "syk" så ble hun satt på kraftig antibiotika, og det har til dags dato ikke kommet tilbake... 

Nå gikk alt galt i ettertid med den hunden som ble kastrert, og det ville dukket opp uansett, men ble fremskyndet av operasjonen, så ift komplikasjoner så telles nok ikke det helt, men det er ikke til å komme utenom at det er en påkjenning. Siste som har blitt kastrert, i fjor vinter pga en kombinasjon av flere ting, hadde null komplikasjoner og var alt gikk på skinner hele veien. 

Alle tre har hatt vaginitt også, men virket ikke som dyrlegene hadde noe problem med å skille det da ihvertfall...

  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Jeg synes enkelte veterinærer er veldig ivrige på å foreslå kastrering. Jeg fikk faktisk det forslaget på grunn av lydsensitivitet hos min hund - helt uten at rase ble tatt i betraktning (kastrering kan ha en svært uheldig virkning på raser som er særlig utsatt for hjerteproblemer, ettersom hormoner har en beskyttende effekt på hjertet). Så her i huset skal det bokstavelig talt være snakk om liv eller død før kastrering blir aktuelt.

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites
1 hour ago, Wilhelmina said:

Jeg synes enkelte veterinærer er veldig ivrige på å foreslå kastrering. Jeg fikk faktisk det forslaget på grunn av lydsensitivitet hos min hund - helt uten at rase ble tatt i betraktning (kastrering kan ha en svært uheldig virkning på raser som er særlig utsatt for hjerteproblemer, ettersom hormoner har en beskyttende effekt på hjertet). Så her i huset skal det bokstavelig talt være snakk om liv eller død før kastrering blir aktuelt.

Ja, jeg synes generelt veterinærer er fryktelig raske med å foreslå både kirurgi og medikamentell behandling. Det er derfor jeg er ekstra skeptisk nå. Den første (av to ganger) hun fikk tømt analkjertlene fikk jeg beskjed om at vi bare kunne fjerne dem. Det er heller ikke et inngrep uten fare for komplikasjoner. Og to ganger jeg nærmest i en bisetning har nevnt at hun kanskje klør litt, så har de konstatert «det er nok allergi» og ville sette henne på allergimedisin - uten i det hele tatt å ha tatt på hunden og undersøkt henne. Så man blir litt skeptisk.

Og ja, jeg synes det er rart at de snakker om å fjerne livmor omtrent som om det er å fjerne en liten føflekk. Foruten at det er et stort inngrep i seg selv så kan det ha både fysiske og psykiske bivirkninger.

Link to post
Share on other sites

Sansa har ikke vist tegn på sykdomsutvikling, og har sluttet å blø (som forventet 3 uker etter løpetiden startet). Var hos veterinæren i dag for å få klarhet i hva som egentlig skjedde på fredag, og ikke minst hva vi gjør nå.

Vet ikke om jeg ble så mye klokere om hva som skjedde, men veterinæren sa at hen ble stresset av at det kunne bli veldig mye verre veldig fort og at det snart var helg. Jeg får det ikke til å gå opp.

For det første var det åpenbart en åpen livmorbetennelse (om det var noen), og livmoren er fremdeles åpen grunnet løpetiden - så jeg ville jo sett om det kom puss ut. Faren for en akutt forverring - type lukket livmorbetennelse - var jo ikke der. For det andre var hen klar på - når jeg spurte om jeg nå gikk med en potensiell tikkende bombe - at det normalt sett blir veldig klart at hunden er syk lenge før det blir veldig farlig. Mer enn nok tid til å evt kontakte veterinærvakt når man vet at noe kan være i gjære og ikke venter for å se om det går over slik man ofte gjør. For det tredje sa hen at vi ikke trengte å ta hverken UL eller blodprøver i dag fordi hunden virket helt frisk - men det gjorde jo hunden på fredag også og da var løsningen operasjon! For det fjerde så forklarte ingenting av dette hvorfor jeg måtte be om at tempen og blodprøver ble tatt fredag. Veterinær ville operere før dette ble tatt, men når de først ble tatt så var plutselig faren over. Jeg skjønner det bare ikke.

Men greit nok. Hen unnskyldte seg og vi hadde en hyggelig prat og jeg orket ikke å pushe hardere på det jeg ikke fikk til å gå opp. Og Sansa er etter alt å dømme frisk, det er det viktigste. Må imidlertid være oppmerksom i ukene framover og ta kontakt med veterinær ved mistanke om at noe er galt (dårlig matlyst, slapp, drikker mye, slikker seg bak, pesing, feber).

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg har hanket inn noen hunder i mitt gamle nabolag som gikk løs titt og stadig. Jeg synes det beste egentlig er å ringe Viking for å hente hundene, for eier må betale for å få dem ut. Når det kommer til penger så blir folk fort klar over at de må endre seg, om de ikke vil betale for hundene sine igjen og igjen og igjen. Ta gjerne en telefon til politiet samtidig for å anmelde og si at Viking er på vei for å hente hundene
    • Litt ot, men mitt inntrykk av hva som er viktigst når det kommer til HD og en valp i utvikling er at man bør unngå veldig glatte overflater og begrense gåing i trapper i den verste vekstperioden, samt holde valpen slank. Samtidig tror jeg det er viktig å la dem utfolde seg fysisk for å utvikle god muskulatur og få utfoldet seg. Jeg har hatt flere korte turer ila dagen, gjerne med valpen løs i skogen eller på gress, istede for en eller to lange som jeg har med voksne hunder eller unghunder. Og selvfølgelig unngå lange turer på asfalt / hardt underlag. Men jeg tror ikke begrenset gåing på asfalt eller litt trapper er farlig heller. Tror sunn fornuft er greit. Jeg bærte mine valper om det var trapp med mer enn typ fire - fem trinn, til jeg ikke orket bære dem lengre (6-7 mnd kanskje? ) Og hund nr 3 vokste opp i byen og gikk korte turer på asfalt hver dag i vekstperioden.  Når det gjelder arv tror jeg det er viktig å se ikke bare på foreldre og besteforeldre, men status på søsken av foreldre, eventuelt tidligere avkom av foreldre.  Og deretter tror jeg også skader eller feil bygning/som vil gi feil belastning (i tillegg til arv) kan bidra til HD eller AD uansett hvor forsiktig man er.  Så, sunn fornuft, gjennomgående god genetikk i stamtavla, slank valp, god muskulatur/valpen får utfolde seg gjevlig, tror jeg funker 😊 Har funka for meg iallfall 😊 og det er relativt mye HD/AD på presa. Jeg tror ikke det er bra å begrense den for mye heller 😊
    • Destillert med Antonsen og Golden er spesielt irriterende og slitsomt.Utrolig at to voksne personer får bruke så mye tid på p4 til å sitte å le av sine patetiske "morsomheter'.Men heldigvis finnes kanalvelger knappen.
    • Betryggende. Fra hva jeg leser på nettet må man nærmest undertrykke valpens livsglede det første halvåret, fordi de skal ikke hoppe, ikke fly etter pinner og baller, ikke gå trapper (eller terreng som likner trapper), helst bare leke fritt uten «opphausing» på bittelitt ujevnt underlag som gressplener, ikke for ujevnt underlag som steinete strender … Virker som en utrolig restriktiv barndom for å unngå HD 😳 Ja, kjenner jeg blir litt tussete allerede. Hadde vært greit å slippe finne opp kruttet selv.   Veldig betryggende som @jma forteller. Å bare gi én type tørrfôr er dyremishandling på min målestokk.  Synes det virker som en god ide med en PennHIP-røntgen ved ~14 ukers alder, og så senke skuldrene litt, eller heve dem, avhengig av det resultatet. Ser man kan «sveise» en symfyse i bekkenet tidlig for å tvinge bekkenet til å vokste rundt lårbeinskula (husker ikke hva den egentlig heter 😅) og få fine hofter på valper som ellers ville fått forholdsvis alvorlige plager som voksne, og den operasjonen virker som det minste ondet av alle muligheter skulle «uhellet» være ute. Better safe than sorry.    (Den type operasjon burde forøvrig være rapporteringspliktig fra veterinær, med mulighet for at veterinæren kan sette avlssperre, for å sikre at de genene ikke går videre i avl. Ingen valper har lyst til å gjennomgå en operasjon.)    
    • Drar opp denne igjen da jeg må få skryte av instruktøren jeg gikk RL-kurs for i helgen: Karen Årseth🤩 WOW for ei dame!! Behagelig og kunnskapsrik, med humor jeg hadde sansen for (også liker hun bullehunder...da er mye gjort😄).                 Hun vil jeg gå kurs for igjen!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...