Gå til innhold
Hundesonen.no

stille gårdshund


mdl
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi ser etter en ny hund, og lurer på rase. Vi vil ha en hund som kan gå løs på gården, uten å spise opp kanin, høner og sauer. Alle terriere er dermed utelukket. Vil gjerne ha en hund som kan gå ute døgnet rundt i perioder om sommeren, for å holde reven unna tunet. Så den må ikke være avhengig av å gå i beina på folk hele tiden. Men vi liker ikke bjeffing. litt lyd for å varsle om det kommer noen er greit, men ikke gneldring hele tiden. Mange gårdshunder/buhundtyper er det masse lyd i, så de utelukkes. Ellers skal hunden brukes på tur, og lydihet/rally/agility på lavt nivå. Vi har prøvd Border collie før, men det ble alt for intenst for oss. Vi må ha en hund som kan slappe av litt.

Vi har tenkt på Golden retriever, men de røyter voldsomt mye. Labrador, det samme. Pyreneer har også blitt vurdert, men den er rett og slett for stor. Jeg har hatt mellompuddel før, og jeg syns den var gneldrete. Lagotto, har hørt det er litt ustabilt gemytt. Så har vi sett på Goldendoodle. Jeg vet det er veldig sterke meninger om slike «raser», men man må selvsagt finne en seriøs oppdretter. Det gjelder forsåvidt også rasehunder.

Er det noen som har innspill om de nevnte rasene, eller har noen nye forslag vi ikke har tenkt på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En goldendoodle er en blanding av puddel og golden retriever. Jeg er sikker på at du vet dette, men de kan altså bli det meste mellom en så godt som ren golden og så godt som ren puddel. Du kan få lyden fra puddelen og røytingen til golden.

Hundens pels har også en funksjon, og hvis dere skal ha hunden ute om natten så vil jeg hatt en hund med litt pels. Dere bør også tenke over om en hund vil trives alene ute. De mest sosiale og førerorienterte rasene vil nok ikke trives med det.

Min første tanke var egentlig berner sennen. Golden og langhåret collie som alternativer. Men er jeg usikker på om noen av de vil trives ute alene om natten. Leonberger? Også mye pels, men det synes jeg de bør ha om de skal være ute om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Ravensburger said:

 Islandsk fårehund? Har ikke så god kjennskap til rasen, den var tidligere kjent for å bjeffe, men de mener at det er mindre om det nå for tiden. 

Berner Sennen, men der blir det røyting..

Kanskje Grosser Schweizer sennenhund

 

Grosser kan visst være ganske skarp. Og islandsk fårehund er kanskje mindre høylytte enn før, men det sier ikke så mye. Definitivt ikke noe for noen som ikke vil ha lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2/10/2020 at 5:34 PM, simira skrev:

Hundens pels har også en funksjon, og hvis dere skal ha hunden ute om natten så vil jeg hatt en hund med litt pels. Dere bør også tenke over om en hund vil trives alene ute. De mest sosiale og førerorienterte rasene vil nok ikke trives med det.

det er bare snakk om noen netter sommerstid, så jeg tror ikke det er så store krav til pels akkurat. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

«Goldendoodelen» til søstera mi drepte et marsvin en gang? Bare sånn kort innpå ?

Ellers synes jeg det er litt vanskelig kriterier. En hund som kan være ute døgnet rundt bør jo ha god pels for å ikke bli kald på natta, og vil dermed røyte. Og hunder som trives med å være selvstendig gårdshund som kan være ute alene på natta og med minimalt med jakt er nok ofte ikke de hundene som er enklest å trene lydighet ol med. 

Endret av jma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av kriteriene dine synes jeg lener mot berner, leonberger, evt pyreneer og grande (de to sistnevnte har jeg dog liten kjennskap til, og granden vil naturlig nok fryse lettere enn de andre rasene). 

Som nevnt ovenfor må du velge litt her, de rasene som er veldig førerorienterte og dermed lettlærte, er ikke de som er selvstendige og som dermed vil trives med å være så mye ute alene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...