Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til å lære hunden normal folkeskikk?


Juliehei
 Share

Recommended Posts

Valpis er plutselig 6 måneder og nå begynner det å bli på tide å ta tak i disse små unotene som allerede har fått satt seg litt ? Kom gjerne med tips som funket på deres valper når dere lærte dem å oppføre seg mer eller mindre pent blant folk. Ønsker tips til å venne henne av med å: 

1. hoppe opp på folk. Dette gjelder både oss når hun er glad for at vi kommer hjem og når hun ønsker litt oppmerksomhet. Og spesielt hopper hun på andre folk som kommer på besøk eller som vi er på besøk hos. 

2. trekke MYE i båndet i starten av tur, mest på vei ut av blokka. 

3. hoppe rett i sofaen uansett hvor vi kommer. Ville egentlig ikke ha henne i sofaen, men hun er så sinnsykt spretten. Hun spretter hit og spretter dit, og når vi hadde kjøpt den nye sofaen vår så var hun blitt såpass gammel at hun bare spratt opp i sofaen før vi fikk reagert. Jeg tenkte at det fikk være greit, for pga flytting hadde jeg rett og slett ikke tid til å ta noen kamp med henne. Det går fint for oss at hun er i sofaen her hjemme, for hun slapper ordentlig godt av der, men liker dårlig at hun gjerne løper rett i sofaen til andre folk når vi kommer på besøk dit ?

 

Håper jeg får noen nyttige tips og triks, og gleder meg til å komme i gang med temmingen ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst - tenk mer på hva du vil at hunden skal gjøre i en gitt situasjon, ikke hva den ikke skal gjøre ;) For eksempel hopping - da ønsker du en atferd som er uforenelig med hopping, for eksempel at alle beina skal være i bakken. Snu ryggen til så lenge hun hopper, og be andre gjøre det samme. Ingen oppmerksomhet før alle beina er i bakken, ingen hilsing før hun slutter å hoppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Først og fremst - tenk mer på hva du vil at hunden skal gjøre i en gitt situasjon, ikke hva den ikke skal gjøre ;) For eksempel hopping - da ønsker du en atferd som er uforenelig med hopping, for eksempel at alle beina skal være i bakken. Snu ryggen til så lenge hun hopper, og be andre gjøre det samme. Ingen oppmerksomhet før alle beina er i bakken, ingen hilsing før hun slutter å hoppe.

Hehe, ja, det er vel egentlig ikke vanskeligere enn som så! Men opererer man med godbit når beina er i bakken, eller er det egentlig bare den oppmerksomheten hun ønsker som blir den rette belønningen? Har du noen tips til de andre "problemene"? ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioi. Dette er ting som definitivt er enklest å ta tak i fra starten av og ikke la valpen lære seg i utgangspunktet... Men, det er jo litt sent nå.

Just now, Juliehei said:

1. hoppe opp på folk. Dette gjelder både oss når hun er glad for at vi kommer hjem og når hun ønsker litt oppmerksomhet. Og spesielt hopper hun på andre folk som kommer på besøk eller som vi er på besøk hos. 

Ikke gi henne oppmerksomhet ved hopping. Når hun hopper, snu ryggen til og/eller gå unna hvis dere er den som holder i båndet. Ideelt sett skal ingen under noen omstendigheter hilse på eller gi oppmerksomhet med mindre hun har alle fire bena i bakken. Det fordrer da også gjerne at folk bøyer seg eller setter seg ned på huk.

Før hilsing, kast gjerne noen godbiter på bakken slik at hunden ikke rekker å hoppe opp. Tren også inn en god sitt, og få henne til å sette seg når det skal hilses. Hvis hun bryter må den som skal hilse gå unna (og du må ha henne i bånd så hun ikke går etter, og sette henne igjen). I starten kan det kreve mye belønning å få henne til å bli sittende, og de som hilser kan også gjerne belønne sitt med godbiter. Dette kommer til å kreve MYE trening og repetisjoner av hilsesituasjoner for å få inn når hun allerede har fått lov.

Du kan også rett og slett bare stå/sitte og fôre henne med godbiter i hilsesituasjoner, og stå på båndet slik at hun ikke greier å hoppe. Men det beste er om hun lærer selv at belønningen med å hilse kommer kun når hun står eller sitter pent.

 

Just now, Juliehei said:

2. trekke MYE i båndet i starten av tur, mest på vei ut av blokka. 

Gjør det noe? Pass på å bruke sele, så hunden ikke får nakkeskader. Du kan godt ha på både halsbånd og sele, og skille mellom de på når hun får lov til å trekke, og når hun får gå pent. Start turen med sele og gå litt, la hunden få sose og snuse fra seg. Så kan du klipse båndet over på halsbåndet, og jobbe med å gå pent. Da må du belønne hver gang hunden frivillig tar kontakt og slakker på båndet. Om båndet strammer bytter du retning. Ja, det blir mye virring en periode. Ikke tren mer enn maks 10 minutter av gangen i starten, så ta en pause med sosing igjen. Kanskje en økt eller tre i løpet av en lang tur. Gradvis kan du øke tiden når dere får det til.

Just now, Juliehei said:

3. hoppe rett i sofaen uansett hvor vi kommer. Ville egentlig ikke ha henne i sofaen, men hun er så sinnsykt spretten. Hun spretter hit og spretter dit, og når vi hadde kjøpt den nye sofaen vår så var hun blitt såpass gammel at hun bare spratt opp i sofaen før vi fikk reagert. Jeg tenkte at det fikk være greit, for pga flytting hadde jeg rett og slett ikke tid til å ta noen kamp med henne. Det går fint for oss at hun er i sofaen her hjemme, for hun slapper ordentlig godt av der, men liker dårlig at hun gjerne løper rett i sofaen til andre folk når vi kommer på besøk dit ?

 

Denne er vanskelig, særlig om dere vil ha henne i sofaen hjemme, men det det går. Det beste er isåfall å lære inn en "værsågod" kommando på sofaen, og at hun ikke får opp uten det. Det vil si at dersom hun hopper opp i sofaen hjemme må dere ta henne ned, evt. sperre tilgangen når dere selv ikke er i nærheten av sofaen. Hver eneste gang. Hvis dere sitter i sofaen og hun setter seg og tilbyr kontakt kan dere si værsågod og la henne hoppe opp. Men hun må da altså aldri få lov til å gå opp i sofaen uten tillatelse (det er såklart umulig å unngå det 100%, men så godt som mulig).

Jeg ville også lært inn en god ligg og bli på et teppe som dere kan ta med på besøk. Gjerne med noe å tygge på. Generelt sett det lurt å jobbe mye med å lære hunden å ligge å slappe av i alle mulige settinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Oioi. Dette er ting som definitivt er enklest å ta tak i fra starten av og ikke la valpen lære seg i utgangspunktet... Men, det er jo litt sent nå.

Ikke gi henne oppmerksomhet ved hopping. Når hun hopper, snu ryggen til og/eller gå unna hvis dere er den som holder i båndet. Ideelt sett skal ingen under noen omstendigheter hilse på eller gi oppmerksomhet med mindre hun har alle fire bena i bakken. Det fordrer da også gjerne at folk bøyer seg eller setter seg ned på huk.

Før hilsing, kast gjerne noen godbiter på bakken slik at hunden ikke rekker å hoppe opp. Tren også inn en god sitt, og få henne til å sette seg når det skal hilses. Hvis hun bryter må den som skal hilse gå unna (og du må ha henne i bånd så hun ikke går etter, og sette henne igjen). I starten kan det kreve mye belønning å få henne til å bli sittende, og de som hilser kan også gjerne belønne sitt med godbiter. Dette kommer til å kreve MYE trening og repetisjoner av hilsesituasjoner for å få inn når hun allerede har fått lov.

Du kan også rett og slett bare stå/sitte og fôre henne med godbiter i hilsesituasjoner, og stå på båndet slik at hun ikke greier å hoppe. Men det beste er om hun lærer selv at belønningen med å hilse kommer kun når hun står eller sitter pent.

 

Gjør det noe? Pass på å bruke sele, så hunden ikke får nakkeskader. Du kan godt ha på både halsbånd og sele, og skille mellom de på når hun får lov til å trekke, og når hun får gå pent. Start turen med sele og gå litt, la hunden få sose og snuse fra seg. Så kan du klipse båndet over på halsbåndet, og jobbe med å gå pent. Da må du belønne hver gang hunden frivillig tar kontakt og slakker på båndet. Om båndet strammer bytter du retning. Ja, det blir mye virring en periode. Ikke tren mer enn maks 10 minutter av gangen i starten, så ta en pause med sosing igjen. Kanskje en økt eller tre i løpet av en lang tur. Gradvis kan du øke tiden når dere får det til.

Denne er vanskelig, særlig om dere vil ha henne i sofaen hjemme, men det det går. Det beste er isåfall å lære inn en "værsågod" kommando på sofaen, og at hun ikke får opp uten det. Det vil si at dersom hun hopper opp i sofaen hjemme må dere ta henne ned, evt. sperre tilgangen når dere selv ikke er i nærheten av sofaen. Hver eneste gang. Hvis dere sitter i sofaen og hun setter seg og tilbyr kontakt kan dere si værsågod og la henne hoppe opp. Men hun må da altså aldri få lov til å gå opp i sofaen uten tillatelse (det er såklart umulig å unngå det 100%, men så godt som mulig).

Jeg ville også lært inn en god ligg og bli på et teppe som dere kan ta med på besøk. Gjerne med noe å tygge på. Generelt sett det lurt å jobbe mye med å lære hunden å ligge å slappe av i alle mulige settinger.

Tja, bedre sent enn aldri! Hoppingen har tiltatt i styrke den siste tiden, syns ikke hun var veldig på å stå på to bein i starten. Så da blir det jo mest naturlig å ta det nå ? Båndtreningen derimot har jeg vært litt vel sløv på (jeg bruker sele). Hun trekker ikke mye på tur og roer seg relativt fort. Hun får belønning for å gå pent i båndet, men ønsker etterhvert å trene litt rally/lydighet med henne, så jeg skal bruke trikset med halsbånd! Men ja, jeg synes i grunnen det gjør noe at hun trekker og drar noe voldsomt på starten av turen. Dette på grunn av glatt føre og at det er vanskelig å få kontakt med henne. Skjønner at det er energi som må ut og at det er kjempeartig å komme seg ut på tur, men det kan være helseskadelig nå på vinteren... ut fra blokka må jeg gå ned en bakke, og her har hun enda ikke roet seg nok til at jeg har helt kontroll på situasjonen. Så ønsker derfor litt tips til hva jeg kan gjøre for å roe ned situasjonen litt. Har jo en relativt lang svalgang i blokka på vei ut, er det noe jeg kan gjøre her før vi kommer ut på glatta? Tatt i betrakning at hun er vanskelig å få kontakt med på vei ut. 

Takk for tips om sofaen, skal ta det med videre ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg startet med å trene litt sitt og kontakt inne i gangen før dere går ut. Ha henne i kort bånd, vent på kontakt og belønn flere ganger mens du sier kontaktordet du bruker. Når dere kommer ut må du da også ha kort bånd så hun ikke får så mye løpefart. Kanskje prøve og kaste noen godbiter på bakken like bak henne når dere kommer ut, så hun stopper opp litt. Det kan hende du må gå med godbit i handa foran snuten hennes den første biten av veien i starten, hvis du ikke har tid og anledning til å jobbe med det og la henne trekke i begynnelsen av turen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...