Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffie Bullweiler


Snoopdoggidog
 Share

Recommended Posts

Staffie Bullweiler hybrid av Rottweiler  x Staffordshire Bull Terrier.  

Ønsker å komme i kontakt med hundeier av denne blandingen,  noen som har kjennskap til rasen eller kjenner noen som har?

litt info om rasen:  https://wagwalking.com/breed/staffie-bullweiler , https://doggiedesigner.com/staffie-bullweiler-guide/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer nok neppe til å få særlig respons på det spørsmålet her inne, i alle fall ikke på den måten du ønsker. Det er ikke personlig ment, bare en følge av at det er veldig mange her inne som er opptatt av god avl. Og blandingsavl av denne typen er ikke ansett som god avl av noen egentlig. Og det er ikke snakk om en rase på noen som helst måte. Det er en blandingshund. 

Hvorfor? Fordi det er ikke slik at når man blander to raser så (fra siden du refererer til):

"The Staffie Bullweiler inherits all of the best traits of both breeds."

Det er dessverre ikke slik det fungerer. Du kan overhodet ikke vite hvilke egenskaper som føres videre fra hver rase eller individ. Du kan få noe som ligner mest på staff eller mest på rottweiler, en rottweiler med staffmentalitet, motsatt eller hva som helst i mellom. Du kan få de mest uønskede egenskapene fra hver eller de beste. Eller hva som helst i mellom. Det tar generasjoner med god, systematisk avl på avkom av avkom av avkom osv av en slik mix før man får noe som ligner en stabil og noen lunde forutsigbar "rase". 

I tillegg kommer det at siden slik avl er uglesett så er det oftest ikke de mest seriøse oppdrettere som holder på med slikt. Det kan gi seg utslag i at det avles på dårlige individer mentalt eller helsemessig, at man ikke har noen som helst oversikt over linjene med tanke på det samme og at det loves mye mer enn noen kan gjøre med slik blandingsavl (som i sitatet over). Og da blir situasjonen enda verre.

For akkurat den blandingen du nevner kan det bokstavelig talt få fatale følger. Det er to raser med stort skadepotensial, og bare tanken på en litt dårlig staffmentalitet i en diger rottweilerkropp, som kan være et resultat, gir meg dårlig nattesøvn.

Hvis du liker disse rasene så ville jeg heller undersøkt nøye etter gode oppdrettere av disse og valgt en av dem. Det er et mye tryggere valg først og fremst for deg og et hyggelig liv med hund, men muligens også for hundene og kanskje til og med omgivelsene.

Om du likevel skulle ende opp med en slik blanding, så ikke bli skremt vekk herfra selv om mottakelsen kanskje ikke blir slik du håper på akkurat nå. Folk er glade i hunder uansett rase eller type blanding og vil gjerne hjelpe om det skulle være noe. 

 

  • Like 11
  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Jeg har en blandingshund hvor far er staff/rottweiler og mor er DSG/staff. Artig eventyrblanding med andre ord? Nå var det ikke akkurat det du spurte etter, men jeg har forstått det som at det ikke er så mange her inne som har blandingshunder så jeg tenkte jeg kunne prøve å stå til tjeneste likevel. 
 

Er det noe spesifikt du lurer på? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Haust skrev:

Heisann!

Jeg har en blandingshund hvor far er staff/rottweiler og mor er DSG/staff. Artig eventyrblanding med andre ord? Nå var det ikke akkurat det du spurte etter, men jeg har forstått det som at det ikke er så mange her inne som har blandingshunder så jeg tenkte jeg kunne prøve å stå til tjeneste likevel. 
 

Er det noe spesifikt du lurer på? ?

Men når du har en blandingshund, hvilke referanser annet enn fra ditt ene individ kan man gi? 

Hva du sier om din hund vil jo ikke gå for alle de andre av denne blandingen? Så det er jo bare å si at slik kan det være.

Er litt sånn med min rase, de kan være veldig forskjellig, både i gemytt, utseende og størrelse :) Har selv en liten hannhund på bare 17,5kg mens andre har rundt 22kg hannhunder og noen har bordere som er helt oppe i 30kg uten å være overvektig o-o'' Så det er litt vanskelig å si til noen størrelse de kan få på sin når det kan variere så mye, hvis du skjønner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, MissHeike skrev:

Men når du har en blandingshund, hvilke referanser annet enn fra ditt ene individ kan man gi? 

Hva du sier om din hund vil jo ikke gå for alle de andre av denne blandingen? Så det er jo bare å si at slik kan det være.

Er litt sånn med min rase, de kan være veldig forskjellig, både i gemytt, utseende og størrelse :) Har selv en liten hannhund på bare 17,5kg mens andre har rundt 22kg hannhunder og noen har bordere som er helt oppe i 30kg uten å være overvektig o-o'' Så det er litt vanskelig å si til noen størrelse de kan få på sin når det kan variere så mye, hvis du skjønner :)

Ja og det regner jeg med at TS skjønner også, variasjoner vil det alltid være uansett?? Men nå ble det stilt spørsmål om blandingen så da tenkte jeg at jeg kunne være litt hyggelig og svare siden jeg har en blandingshund selv og har utelukkende positive opplevelser med den. 

Han er i tillegg omplasseringshund, noe jeg tenker er en ekstra sikkerhet hvis man skal gå til anskaffelse av en blandingshund av raser man tenker vil kreve litt ekstra. Når man kjøper en voksen eller halvvoksen hund av eiere som av ulike årsaker (ikke problemer hos hunden) ser seg nødt til å finne et nytt hjem til hunden, kan man på forhånd se i all hovedsak hva man får og bestemme om dette er hunden for meg. Forøvrig tenker jeg at å få seg hund uansett er en risiko, det avles på så mye sjuke individer både av rene raser og av blandinger, så en eller annen nisse på lasset kan man regne med å få uansett. Det er selvfølgelig verre med dårlig gemytt hos en stor hund enn en liten, men da kan man jo som nevnt prøve å finne et voksent individ.
 


 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Haust skrev:

Heisann!

Jeg har en blandingshund hvor far er staff/rottweiler og mor er DSG/staff. Artig eventyrblanding med andre ord? Nå var det ikke akkurat det du spurte etter, men jeg har forstått det som at det ikke er så mange her inne som har blandingshunder så jeg tenkte jeg kunne prøve å stå til tjeneste likevel. 
 

Er det noe spesifikt du lurer på? ?

PM sendt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, tillien skrev:

Du kommer nok neppe til å få særlig respons på det spørsmålet her inne, i alle fall ikke på den måten du ønsker. Det er ikke personlig ment, bare en følge av at det er veldig mange her inne som er opptatt av god avl. Og blandingsavl av denne typen er ikke ansett som god avl av noen egentlig. Og det er ikke snakk om en rase på noen som helst måte. Det er en blandingshund. 

 Hvorfor? Fordi det er ikke slik at når man blander to raser så (fra siden du refererer til):

 "The Staffie Bullweiler inherits all of the best traits of both breeds."

 Det er dessverre ikke slik det fungerer. Du kan overhodet ikke vite hvilke egenskaper som føres videre fra hver rase eller individ. Du kan få noe som ligner mest på staff eller mest på rottweiler, en rottweiler med staffmentalitet, motsatt eller hva som helst i mellom. Du kan få de mest uønskede egenskapene fra hver eller de beste. Eller hva som helst i mellom. Det tar generasjoner med god, systematisk avl på avkom av avkom av avkom osv av en slik mix før man får noe som ligner en stabil og noen lunde forutsigbar "rase". 

 I tillegg kommer det at siden slik avl er uglesett så er det oftest ikke de mest seriøse oppdrettere som holder på med slikt. Det kan gi seg utslag i at det avles på dårlige individer mentalt eller helsemessig, at man ikke har noen som helst oversikt over linjene med tanke på det samme og at det loves mye mer enn noen kan gjøre med slik blandingsavl (som i sitatet over). Og da blir situasjonen enda verre.

 For akkurat den blandingen du nevner kan det bokstavelig talt få fatale følger. Det er to raser med stort skadepotensial, og bare tanken på en litt dårlig staffmentalitet i en diger rottweilerkropp, som kan være et resultat, gir meg dårlig nattesøvn.

 Hvis du liker disse rasene så ville jeg heller undersøkt nøye etter gode oppdrettere av disse og valgt en av dem. Det er et mye tryggere valg først og fremst for deg og et hyggelig liv med hund, men muligens også for hundene og kanskje til og med omgivelsene.

 Om du likevel skulle ende opp med en slik blanding, så ikke bli skremt vekk herfra selv om mottakelsen kanskje ikke blir slik du håper på akkurat nå. Folk er glade i hunder uansett rase eller type blanding og vil gjerne hjelpe om det skulle være noe. 

  

Jeg har en STB og tanken er parre med ei Rottweiler. Begge hundene er friske og herlig gemytt som er det viktigste kriteriene vi ønsker å føre videre. Dette er to fantastiske raser som trenger riktig oppdragelse, lett å skylde på rasen når feilen ligger hos uerfarne eier.

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Snoopdoggidog said:

Jeg har en STB og tanken er parre med ei Rottweiler. Begge hundene er friske og herlig gemytt som er det viktigste kriteriene vi ønsker å føre videre. Dette er to fantastiske raser som trenger riktig oppdragelse, lett å skylde på rasen når feilen ligger hos uerfarne eier.

Rasene kan være så fantastiske de bare vil, det betyr ikke at det er en god idé å blande dem.

Har du stamtavle på din SBT og Rottweileren og har du inngående kjennskap til både opphavet og nær slekt for begge (helse og mentalitet)? Hvordan vet du at hundene er «friske»? Har du gjort alle tester som er anbefalt av de respektive raseklubbene (HD og AD røntgen, gentesting, øyeundersøkelser mm)? Er hundene mentaltestet?

Og om alt dette er på stell (hvilket jeg av en eller annen grunn betviler) så er det fremdeles en elendig idé. Hvorfor ikke gjøre et skikkelig forarbeid med tanke på din egen hund og deretter, dersom forarbeidet viser at det er en god idè, lete etter en passende partner? Bidra til gode hunder i en etablert rase istedenfor å produsere blandingshunder som du i liten grad kan forutse resultatet av? Du lager ikke en ny rase på den måten, du lager blandingshunder med usikkert resultat. Det er ingen rase som heter Staffie Bullweiler.

For ordens skyld: Jeg har ikke noe i mot blandingshunder, jeg kjenner mange nydelige blandingshunder og alle blandingshunder er like mye verdt som alle andre hunder. Jeg kunne fint hatt en selv dersom det dukket opp en som trengte et hjem. Jeg kunne imidlertid aldri kjøpt en valp av noen som med viten og vilje bedrev blandingsavl. Vi trenger ikke slik avl, det er useriøst.

 

  • Like 4
  • Thanks 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Haust said:

Heisann!

Jeg har en blandingshund hvor far er staff/rottweiler og mor er DSG/staff. Artig eventyrblanding med andre ord? Nå var det ikke akkurat det du spurte etter, men jeg har forstått det som at det ikke er så mange her inne som har blandingshunder så jeg tenkte jeg kunne prøve å stå til tjeneste likevel. 
 

Er det noe spesifikt du lurer på? ?

Det er faktisk en del her inne som har blandingshunder, men få eller ingen fordi de har ønsket en planlagt designerblanding. Jeg kjenner veldig få som er for å blande raser uten en plan, og da snakker vi en felles plan gjennom organisasjon, der det systematisk krysses inn raser for å forbedre helse og egenskaper, over flere generasjoner. For det holder ikke å tro at man kan krysse to raser og få det beste av begge, selv om mange gjør det.

Og som @tillien er inne på så kan man ikke si noe om at en blanding blir slik eller sånn. Nå har staffen og rottweileren en del felles egenskaper, så man kan godt si at denne mixen sannsynligvis får mye vokt, stor fare for samkjønnsaggresjon og sterk vilje. En god rottweiler er en god arbeidshund, men jeg tviler også på at seriøse oppdrettere som legger slikt arbeid i rasen vil blande den. Og staffen er det mer enn nok dårlig mentalitet på i utgangspunktet, jeg ville ihvertfall ikke turt å blande den med noe som kan bli fire ganger større.

Ha også i bakhodet at sider som de det lenkes til er amerikanske, som har et helt annet forhold til hundehold enn det vi har, og der folk faktisk har kamptrente hunder i "bakgården" som holdes nettopp for å passe på folk og eiendom. Det er ikke lov i Norge.

Endret av simira
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det snakkes SVÆRT lite om blandingshunder inne her, og dere vet like godt som meg at det er fordi det blir tatt veldig dårlig imot til tross for at siden heter hundesonen og ikke renrasesonen. Så nei, jeg visste ikke at mange her har blandingshunder. Forøvrig synes jeg at det er merkelig at så fort det snakkes rase så er det helt greit å snakke i det uendelige om hvor dårlige de ulike rasene er - men ingen kritikk rettes mot at å fortsette å avle på disse rasene kanskje er en dårlig idé. Vi bare fortsetter og så lenge folk ikke er så tjukke i huet at de kjøper de dårlige individene så er det greit, man må jo gjøre grundig research! Hadde det vært så enkelt så hadde jo ingen med renrasede hunder hatt det minste problem, siden alle her er så grådig flinke på research, men det virker jo som om de fleste på hundesonen sliter med ett eller annet enten det er helse eller gemytt.

 

Jeg hadde en renraset westie før, med stamtavle tilbake til vikingetiden og en bestefar som vant alt som var å vinne i Norge. Den fikk allergi i en alder av seks år fordi vi én gang ga den et fôr den ikke var vant til, og vi endte opp med en kløende westie med ødelagt hud full av kortison. Hunden jeg har nå fant jeg på Finn.no, og jeg lette med fullt overlegg etter en blandingshund da erfaringen min tilsier at blandingshunder ofte er friskere enn rasehunder - nettopp fordi de har mer å spille på genetisk sett. Vi valgte denne hunden fordi han ble beskrevet som snill og rolig og grei, men også fordi han så ganske tøff ut. Absolutt ikke en god måte å plukke seg ut en hund på, jeg er helt klar over at man skal velge hund etter behov og hva man klarer å yte, så vi kunne gått på en smell da det er et stykke fra westie til de hundene denne nye er blanding av. 
 

Alt har gått ekstremt fint, vi trener og håndterer ham og han har et fantastisk gemytt. Jeg er klar over at alle hunder er forskjellige, men det gjelder ikke bare blandingshunder imellom (må nødvendigvis se på hva de er blanding av og gjøre seg opp et bilde, en rottweilerblanding og en setterblanding vil selvfølgelig ha forskjellige kvaliteter), det gjelder også mellom hunder av samme rase samme hvordan man snur og vender på det så er ikke en golden retriever en golden retriever. Kanskje i litt større grad, men man kan ikke 100% vite hva man får uansett hva man får der heller. 
 

Dette ble innmari langt, men jeg føler jeg måtte forsvare blandingene litt, jeg vil tro at en stor minoritet i Norge har blandingsraser og hvis dette hadde vært så problematisk som det legges fram her så hadde det blitt snakket mer om. Det snakkes om stråmenn, tenk om hva hvis dersom. Dere har få konkrete eksempler å komme med, det virker nesten som om mange er redde for businessen sin.

Jeg ser få problemer med blanding av raser, bortsett fra at man ikke kan ha dem med på utstilling og få premier da selvfølgelig.

 

Edit: altså poenget mitt med å fortelle at vi valgte ham litt fordi han så tøff ut, la jeg til for å vise at selv om litt dumme folk kjøper hunder som er blanding av selv disse rasene, så har man ikke dermed sagt en katastrofekombo. Dumme folk kan få seg en labrador og ødelegge den også, slik at den blir aggressiv og farlig.

Endret av Haust
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Haust said:

Det snakkes SVÆRT lite om blandingshunder inne her, og dere vet like godt som meg at det er fordi det blir tatt veldig dårlig imot til tross for at siden heter hundesonen og ikke renrasesonen.

Det er ikke mitt inntrykk i det hele tatt. Her diskuterer man vel først og fremst hunder, og de konkrete individene medlemmene her inne har, og rase opplever jeg ikke at det er så mye snakk om med mindre det er relevant fordi det stilles spørsmål relatert til konkrete raser. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kjøpe en renraset hund er ingen garanti, men å blande dem gjør ikke saken bedre. Det finnes masse fine blandingshunder, det folk her er motstander av er å planlegge å krysse to raser og selge dem med argumentene at de har det beste fra begge raser. Da er de i utgangspunktet useriøse, for det kan ingen love, heller ikke raseoppdrettere kan garantere at valper får de beste egenskapene fra begge foreldrene. Men fordi foreldrene er av samme rase så kan man med mye større sannsynlighet si noe om egenskapene og utseendet til valpene.

At blandingshunder er friskere er til dels en myte. De får de samme arvelige sykdommene som rasene de er blanding av, men kartlegges ikke på samme systematiske måte som rasehundene, derfor synes det ikke på samme måte. Ja, man kan forbedre helsesituasjon for raser ved å krysse inn andre hunder, men da må det gjøres systematisk over generasjoner. Det nytter ikke å krysse din aggressive rottweiler med HD og allergi med den friske og stødige chihuahuaen til naboen og tro at valpene blir friske og stødige individer.

  • Like 2
  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@simira Nei, jeg har heller ikke sagt at man skal krysse alt mulig rart med sjukdommer og håpe på å få en frisk stødig hund. Men hvis man krysser en frisk labrador med en frisk puddel så får man med stor sannsynlighet en blid og fin hund - noe som stemte helt til det ble valpefabrikk av konseptet.

Og krysser man en frisk staff med en frisk rottweiler så vet man også omtrent hva man får. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Haust said:

@simira Nei, jeg har heller ikke sagt at man skal krysse alt mulig rart med sjukdommer og håpe på å få en frisk stødig hund. Men hvis man krysser en frisk labrador med en frisk puddel så får man med stor sannsynlighet en blid og fin hund - noe som stemte helt til det ble valpefabrikk av konseptet.

Og krysser man en frisk staff med en frisk rottweiler så vet man også omtrent hva man får. 

Det er det ingen automatikk i. Fordi disse hundene vanligvis er papirløse så vet du ikke om rottweileren er den ene uten allergi i sitt kull, eller om staffen er den eneste uten patellaluksasjon i sitt kull. For å sette det på spissen, såklart. Du vet ikke hva som ligger bakover i linjene og hvilke gener som arves ned. Og siden blandingsavl ikke har noe godt system for helsedokumentasjon så vet ingen det. Om en oppdretter av blandingshunder sier at "alle valpene fra tidligere kull er friske og fine" ville jeg garantert tatt en prat med hver enkelt eier av de omtalte valpene før jeg tok det for god fisk.

Og hvorfor krysse en sunn og god representant av en rase, med en sunn og god representant av en annen rase, og ikke samme rase så man vet hva man får?

Endret av simira
  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Men hvorfor skal man krysse en sunn og god representant for en rase, med en annen rase? Hvorfor da ikke med en sunn og god representant av samme rase?

Av to grunner så vidt jeg vet; enten pga penger eller fordi man har lyst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@simira Jeg så bare den nederste delen av svaret ditt før jeg svarte. 
Ja, det ville jeg gjort uansett hvilken hund jeg kjøpte. Flere av søskenene til westien min utviklet allergi, og jeg unner ingen å ha en hund med den sykdommen. De hundene hadde friske (antar jeg, pga oppdrett og stamtavle og prisvinnende bestefar) foreldre, men likevel fikk vi en sjuk hund. Og mtp hvor mange det er av alle raser som blir sjuke så vil jeg si at det er like mye lotteri å kjøpe seg en feks renraset cavalier king charles av tilsynelatende friske foreldre som det er å kjøpe en blandingsvalp man hovedsaklig vet om foreldrene til. Sykdom med på kjøpet virker det som om man er i stor risiko for å få uansett.

Endret av Haust
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen kan gi noen garanti, men om man kjøper en hund etter friske linjer (ikke bare foreldre, men hele kull et par generasjoner bakover minst) så er sannsynligheten stor for at hunden ikke arver noen sykdommer. Selvfølgelig har rasevalg noe å si her, da enkelte raser er mer utsatt enn andre, men nå er ikke de to rasene i startinnlegget spesielt friske raser, så jeg tror ikke en blanding her vil være et bedre utgangspunkt når man ikke vet noe om linjene.

Et annet poeng med blandingen i startinnlegget er at det er nok en blanding av hunder som kan tas for å være pitbullblandinger. Om hunden da noen gang havner i en situasjon med bitt eller skade (ikke nødvendigvis forskyldt av den) så risikerer man at hunden blir krevd avlivet. Så lenge man ikke kan bevise foreldreskapet med DNA-prøver fra mor og far.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Ingen kan gi noen garanti, men om man kjøper en hund etter friske linjer (ikke bare foreldre, men hele kull et par generasjoner bakover minst) så er sannsynligheten stor for at hunden ikke arver noen sykdommer. Selvfølgelig har rasevalg noe å si her, da enkelte raser er mer utsatt enn andre, men nå er ikke de to rasene i startinnlegget spesielt friske raser, så jeg tror ikke en blanding her vil være et bedre utgangspunkt når man ikke vet noe om linjene.

Et annet poeng med blandingen i startinnlegget er at det er nok en blanding av hunder som kan tas for å være pitbullblandinger. Om hunden da noen gang havner i en situasjon med bitt eller skade (ikke nødvendigvis forskyldt av den) så risikerer man at hunden blir krevd avlivet. Så lenge man ikke kan bevise foreldreskapet med DNA-prøver fra mor og far.

Ja, det er jo det jeg irriterer meg litt over her, i 50% av situasjonene når det er snakk om raser så skriver en eller annen at «det er jo ikke særlig friske raser» og da mener jeg at hele rase-argumenter faller på sin egen logikk. 
 

Og angående pitbull-utseendet, ja. Det er det eneste motargumentet jeg tenker er solid i denne diskusjonen. Jeg leste ikke hundeloven før jeg fikk denne blandingen jeg har nå, og jeg går omkring med en frykt for at det skal skje noe. Og det er jo ikke et spesielt godt utgangspunkt for et hundehold. Her er det jo loven som er skakkjørt, men den blir neppe endret med det første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Haust skrev:

@simira Jeg så bare den nederste delen av svaret ditt før jeg svarte. 
Ja, det ville jeg gjort uansett hvilken hund jeg kjøpte. Flere av søskenene til westien min utviklet allergi, og jeg unner ingen å ha en hund med den sykdommen. De hundene hadde friske (antar jeg, pga oppdrett og stamtavle og prisvinnende bestefar) foreldre, men likevel fikk vi en sjuk hund. Og mtp hvor mange det er av alle raser som blir sjuke så vil jeg si at det er like mye lotteri å kjøpe seg en feks renraset cavalier king charles av tilsynelatende friske foreldre som det er å kjøpe en blandingsvalp man hovedsaklig vet om foreldrene til. Sykdom med på kjøpet virker det som om man er i stor risiko for å få uansett.

Du skriver at din hund utviklet allergi 6 år gammel.  Bare det forteller meg at selv om noen har en frisk og fin hund for øyeblikket er det ikke sikkert den er det om 3 år. Da er det fint med kjente linjer bakover, og en hund kan fint vinne alt(da tipper jeg du mener i utstilling) med kløe, så det er ofte samvittigheten til de forskjellige oppdretterne som avgjør om slike går i avl eller ikke. Jeg må med skam å melde medgi at jeg har lite eller ingen tillit til folk som fordi de syntes hunden deres er verdens fineste og avler på den av den årsak.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Haust said:

Det snakkes SVÆRT lite om blandingshunder inne her, og dere vet like godt som meg at det er fordi det blir tatt veldig dårlig imot til tross for at siden heter hundesonen og ikke renrasesonen. 

Nei, vet du hva. Blandingshunder eller deres eiere blir da virkelig ikke tatt dårlig i mot her inne. Det er mange med fine blandinger her, de bidrar og får hjelp som alle andre. Uansett om de er kjøpt som «designerhund» eller resultat av uhell og tilfeldigheter.

Det er en helt annen sak at folk advarer mot å gå til innkjøp av bevisste paringer av det som av de aller fleste, godt begrunnet, ser på som useriøs avl. Eller når folk forteller at de bevisst har tenkt å bedrive slik avl. Man kan selvsagt argumentere i mot, men det er i bakgrunn av både hunders og hundeeieres ve og vel.

Man kan selvsagt risikere at folk som leser tråder om de to sistnevnte tema får et inntrykk av at blandingshunder som helhet er uglesett, men det er jo ikke slik. Det er usunn avl og det å støtte en kynisk «industri» av blandingsavl som er uglesett. Ikke den enkelte hund, blanding eller ei. Kanskje kan vi bli flinkere til å poengtere akkurat det slik at folk ikke misforstår, men jeg tror det er helt andre grunner til at det snakkes relativt lite om blandingshunder her inne.

Grunnen er at svært mange kommer hit fordi de ønsker råd om kjøp av hund. Da er det rasehund det diskuteres, fordi det ofte er meningsløst å diskutere forventede egenskaper hos blandingshunder. Ellers er det jo masse tråder som handler om hund rett og slett. Trening, utfordringer, helse og mat. Kunnskap som er like relevant uansett rase eller «rase».

1 hour ago, Haust said:

Forøvrig synes jeg at det er merkelig at så fort det snakkes rase så er det helt greit å snakke i det uendelige om hvor dårlige de ulike rasene er - men ingen kritikk rettes mot at å fortsette å avle på disse rasene kanskje er en dårlig i.

Da kan du ikke ha lest mye her inne. Det er mye fokus på og kritikk av dårlig raseavl og hvordan både NKK og myndighetene ikke griper inn. Spesielt når det kommer til kortsnuteproblematikk. Men hverken dét eller annen useriøs avl kommer opp i annenhver tråd.

2 hours ago, Haust said:

Hadde det vært så enkelt så hadde jo ingen med renrasede hunder hatt det minste problem, siden alle her er så grådig flinke på research, men det virker jo som om de fleste på hundesonen sliter med ett eller annet enten det er helse eller gemytt.

Det er ingen som har sagt at det er enkelt med renrasede hunder. Tvert i mot så er det problematisk. Det betyr imidlertid ikke at det er noen bedre idé å blande to renrasede hunder litt sånn på måfå. Eller at en hvilken som helst slik blanding blir friskere enn opphavet. Og hvor man mener at avkommet definitivt kommer til å få gitte egenskaper.

At de fleste sliter med helse eller gemytt her inne er en påstand uten noe som helst belegg. At de som sliter blir ekstra synlige er en annens sak, fordi det er jo slikt man spør om her inne. Skulle du hatt et poeng måtte du uansett godtgjort at blandingshunder generelt er mindre problematiske. Hvilket du ikke kan. Det er riktignok noe forskning som viser lavere risiko for en del sykdommer hos blandingshunder, men forskninger er for det første noe problematisk (blandingshunder er et heterogent begrep) og igjen er det ikke et argument for å slippe alle prinsipper om god avl. Det er evt et argument for å bedrive systematiske avlsprosjekter hvor man kan vurdere å krysse inn andre raser.

Ellers er det flott at du har funnet en hund som passer deg og er frisk. At en tidligere syk rasehund og en nå, ettersigende, frisk blandingshund er et argument for å droppe raseavl er imidlertid selvsagt tull.

2 hours ago, Haust said:

Dette ble innmari langt, men jeg føler jeg måtte forsvare blandingene litt, jeg vil tro at en stor minoritet i Norge har blandingsraser og hvis dette hadde vært så problematisk som det legges fram her så hadde det blitt snakket mer om. Det snakkes om stråmenn, tenk om hva hvis dersom. Dere har få konkrete eksempler å komme med, det virker nesten som om mange er redde for businessen sin.

 Du snakker om stråmenn og så setter du opp en gigantisk en selv. At folk mener det de mener grunnet at de verner om businessen sin. Dette på tross av at du har fått mange argumenter for hvorfor tilfeldig blandingsavl er ansett som useriøst, argumenter som du rett og slett ikke forholder deg til. Det er dessuten, meg bekjent, relativt få oppdrettere som henger her inne, så stråmannen din blir stående veldig alene.

2 hours ago, Haust said:

jegtte forsvare blandingene litt, jeg vil tro at en stor minoritet i Norge har blandingsraser og hvis dette hadde vært så problematisk som det legges fram her så hadde det blitt snakket mer om.

Det er ingen grunn til å forsvare blandingshunder, som sagt flere ganger. Det er individer like mye verdt som andre hunder og trenger ikke noe forsvar. Det du skal forsvare er hvorfor man skal ta en renraset staff og en renraset rottweiler og blande dem. Hvorfor? Hva er målet? Du skal også evt forsvare hvorfor man kan bedrive denne type avl uten noen som helst forarbeid enn å bedyre at «hunden min er frisk», eller hvorfor noen tror at de kan fortelle deg hvilken hund du får. Joda, siden det er en del likhetstrekk vil en staff og en rottis være enkelere å mene noe om enn en staff og en whippet, med det er uansett langt fra en stabil «rase».

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Haust said:

Og mtp hvor mange det er av alle raser som blir sjuke så vil jeg si at det er like mye lotteri å kjøpe seg en feks renraset cavalier king charles av tilsynelatende friske foreldre som det er å kjøpe en blandingsvalp man hovedsaklig vet om foreldrene til.

Snakk om å kaste stein i glasshus...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...