Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til rase som kan passe oss


Emro
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi er ett par som har lenge vært inne på tanken om å skaffe oss ett firebeint tilskudd i familien. Tenkte å høre her for tips/innspill til hvilken rase vi bør kikke på.

Jeg har tidligere vokst opp med en border collie og har selv hatt en omplasseringshund med adferdsproblemer. Har og er i tillegg vært fast hundepasser og avlastningshjem for mange forskjellige hunder. Er veldig interessert i hundesport, trening og hundeadferd. Samboer har vokst opp med hund og andre dyr. Han er også interessert i hundetrening, men har ikke mye erfaring. 

Vi tenker middels eller liten i størrelse og som ikke varsler på alt og alle. Ønsker en rase som liker å jobbe, men som også har/kan trene inn en god ¨avknapp.¨ og som takler dager innimellom der det er mest enkel hjernetrim og tur på programmet. Vi ønsker å teste ut forskjellige hundesporter og gå kurs. Vi trenger ikke at hunden går overens med alle hunder eller dyr, men gjerne at den kan tolerere de. Det viktigste er at den kommer godt overens med mennesker og barn. 

Vi vet at mye kommer an på sosialisering, trening og oppdrett, men om du har noen tips eller tanker til hvilke hunder som kunne passe og/eller erfaringer med de tas dette imot med stor takk!

 

 

Endret av Emro
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, her har dere mange valgmuligheter!

Hva slags hundetrening tenker dere? Bruks, agility, lydighet, rally, jakt/spor...? Mye man kan finne på. Har dere preferanser på pelsstell? Lydnivå?

De enkleste "brukshundene" er jo gjerne retrievere. Jaktvariantene av golden og labrador er blitt populære,  men det er en del å få ut av standardene også, om man ikke overfôrer dem. Toller retriever kan være et godt alternativ om de andre er for store.

Springer spaniel, tervueren, puddel, portugisisk vannhund, sheltie, kelpie, border collie...

Anbefaler å ta en tur på stevner/arrangement av hundesportene som er interessante og se hvilke hunder som går der. Om du har ambisjoner så kan det være greit å se litt på resultatlister og hva slags raser som gjør det bra også. I noe hundesporter er det mer avgjørende enn andre.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, simira skrev:

Oi, her har dere mange valgmuligheter!

Hva slags hundetrening tenker dere? Bruks, agility, lydighet, rally, jakt/spor...? Mye man kan finne på. Har dere preferanser på pelsstell? Lydnivå?

De enkleste "brukshundene" er jo gjerne retrievere. Jaktvariantene av golden og labrador er blitt populære,  men det er en del å få ut av standardene også, om man ikke overfôrer dem. Toller retriever kan være et godt alternativ om de andre er for store.

Springer spaniel, tervueren, puddel, portugisisk vannhund, sheltie, kelpie, border collie...

Anbefaler å ta en tur på stevner/arrangement av hundesportene som er interessante og se hvilke hunder som går der. Om du har ambisjoner så kan det være greit å se litt på resultatlister og hva slags raser som gjør det bra også. I noe hundesporter er det mer avgjørende enn andre.

Tusen takk for svar! her kommer litt mer info som kanskje begrenser det litt mer ;) For samboer vil dette være hans første hund så tanken er å prøve litt forskjellig også se litt an hva som slår an hos han og hos hunden.  Vi kommer ikke til å drive med jakt. Selv har jeg lyst til å konkurrere, men har ingen store ambisjoner nå. Det er også viktig for oss at hunden vi ender opp med tåler å bli passet av venner/familie der mesteparten av aktiviteten den vil få kommer av tur.

Vi har naboer rund oss, så en rase som tar lett til bjeffing eller varsler mye blir vanskelig. Vi ønsker å ikke bruke så mye tid på pelsstell, men litt regner vi med og børsting oftere går helt greit. Raser med pels eller hår som vannhund og puddel ønsker vi ikke.

Liker flere av rasene du nevner, men med litt mer av informasjonen jeg kommer med nå blir vel noen litt for mye igjen. Tenker border collie er utelukket og har hørt mye at jakt labrador har slitt litt med svak mentalitet og stress. Har sett mye på kelpien og kunne selv virkelig tenkt meg den, men redd for at det denne gangen ikke blir rett match, men nå vet jeg ikke nok om rasen. Tolleren tenker jeg kanskje kunne vært noe, hvordan er den i forhold til jakt golden?

 

 

Endret av Emro
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan virke for meg som at Kelpier kan variere veldig ut ifra linjer. Jeg har møtt @MegaMarie sin tidligere Kelpie og det var en kjempeharmonisk hund med god av-knapp. Kanskje hun kan skrive litt om hennes inntrykk av rasen her. Jeg passet henne som valp og hun hadde allerede avknapp da hun var knapt over to måneder gammel. Så herlig og avslappende hund å ha i hus. Jeg oppfattet henne også som uinteressert i andre hunder, men veldig glad i mennesker. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med den beskrivelsen tenker jeg kelpien er litt mye, ja. Jeg ville tatt en titt på retrieverene og eventuelt spanielene. De fleste er myke og greie hunder som vil jobbe med fører og ikke har så mye tendens til å bråke med andre hunder.

Toller er litt mindre sosial enn de andre retrieverene, og krever kanskje litt nøyere sjekk av oppdretter for å få en god og stabil hund. Jeg tenker også at standard labrador eller golden kan passe helt utmerket til dere.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med det dere skisserer vil jeg anbefale en samarbeidsvillig rase av helt vanlige linjer. Man trenger absolutt ikke en jakt- eller bruksvariant for å teste forskjellig hundesport og konkurrere på lavt nivå. :)

De rasene jeg umiddelbart tenker passer godt som allrounder innen hundesport er tervueren/groenendael, labrador retriever, golden retriever, flat coated retriever, engelsk springer spaniel og shetland sheepdog. En australian shepherd som er godt sammenskrudd i hodet kan kanskje også være et alternativ. Toller er jeg skeptisk til å anbefale, har inntrykk av at det er veldig mye ymse når det gjelder helse og mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...